Det var en fin fredsmarkering i Oslo i går, som gikk fra Youngstorget til Rådhusplassen. Mange tusen mennesker som var samlet om det uttalte budskapet: Våpenhvile - av hensyn til sivile palestinere og jøder. Markeringen var ikke en stillingtagen til konflikten på Gazastripen.
Mye mindre verdig var motdemonstrasjonen rundt dem som holdt appell foran Stortinget til støtte for Israel. Uansett hvilken side som velges i konflikten, er det trist det som skjedde. Kan det bli fred i midt-østen, når det ikke en gang er mulig å gjennomføre demonstrasjoner i Norge uten voldshandlinger?
Mange tanker går gjennom hodet. En er spørsmålet om hvorfor konfliktene i midt-østen skaper så sterke følelser her i Norge - og at det skjer langs en politisk høyre-venstre akse. Jeg kjenner noen av svarene, men vet ikke om jeg synes de er gode. En annen tanke er urolighetene i Kongo. Som også hittil har resultert i mange
døde. Om den saken er engasjementet til sammenlikning nesten fraværende. Så har vi Afghanistan. Som også utløser mye engasjement og debatt i Norge.
Vi kan prise oss lykkelige for at vi lever i et fredelig hjørne i verden, og at vi stort sett sloss med ord. Gjør det oss litt naive?
fredag 9. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Jeg er ikke så sikker på at vi kun sloss med ord her hjemme. Det virket i alle fall ikke sånn for de som passerte Eidsvolls plass i går ettermiddag ved 18-tiden. Interessant å observere at de som er mot Israels maktbruk selv bruker vold og andre ulovlige metoder. Ingen tvil om at de bidro til økt oppslutning til Frp.
Så er det hyggelig at 20 000 mennesker senere på kvelden går i et fredelig tog for offrene. Det vil sikkert få en avgjørende betydning for freden i Midt-Østen.
Den voldelige motdemonstrasjonen mot Israels venner tjener ingen. Forhåpentlig kjenner påtalemyndighetene sin besøkelsestid her, og eventuelt utlendingsmyndighetene - i den grad det skulle være en aktuell problemstilling.
Det er gledelig at så mange møtte opp i fakkeltoget for ofrene på begge sider. Erna Solberg hadde en god uttalelse om dette i morgennyhetene på NRK i dag. Torstein Dahle i Rødt viser imidlertid hvorfor det er vanskelig å samarbeide med venstresiden om slikt. I samme NRK-reportasje mente han tydelig at toget bare var en støtte til Gaza.
anonym:
Enig i at markeringen fra de 20.000 var bra. Og veldig skuffende med den andre voldsutøvelsen.
Anders:
ja det aner meg at noen vil misbruke og feiltolke hva budskapet til den store fredsdemonstrasjonen var. Derfor var synes jeg det var et poeng å understreke det vi gjentatte ganger har hørt initiativtakerne selv har sagt. Det var ikke en demonstrasjon til inntekt for/mot noen av partene; men en markering med ønske om våpnehvile av hensyn til sivilbefolkningen i begge leire.
Ja, absolutt, vi er vel naive, på grensen til det dumme. Vi sitter her oppe på vår fjelltopp, og veldig mange av oss sluker norsk venstreorientert medias dekning av konflikten rått, desverre. En dekning som er til de grader skjev, og som må være med på å få en god del av skylden ift å hisse opp stemningen ytterligere. Når det gjelder oppførselen til deler av demostrantene, som i beste fall kan kalles pøbelaktig, har vi her hjemme vært forskånet for tilsvarende tidligere, sett bort fra blitzernes herjinger på 80 tallet. Det er betenklig at de som nå lager kvalm, er ungdommer, stort sett utelukkende med opprinnelse fra midt-østen. De har tydligvis ikke vår oppfatning av hva som forventes, og kreves av oppførsel. Det bør få konsekvenser for de det gjelder, på lik linje med andre som bryter loven.
Det er synd at så mange har vanskelig for å skille mellom jøder, israelere og staten Israel. Norske jøder må få slippe å bli stilt til ansvar for den Israelske statens brudd på folkeretten – på samme måte som norske muslimer slipper å bli stilt til ansvar for Hamas udåder.
Venstresides banale engasjement i fjerne konflikter er egnet til å vedlikeholde deres status som solidaritetens fanebærere, og særlig i tider da det kan være litt vanskelig å underbygge det med hva de får utrettet her hjemme. Det skal vi ikke la dem slippe unna med. Men da er det nødvendig at vi ikke lar oss presse ut mot den andre ytterligheten. Verken Hamas ekstremisme eller den israelske statens massive maktmisbruk fortjener støtte eller vår sympati.
Det er altså ingen grunn til å la venstresiden få monopol på kritikk mot Israels politikk. Det er ingen grunn til å svelge den nær absurde påstanden om at staten med dette forsvarer seg etter å ha uttømt alle andre muligheter. Angrepet på Gaza er åpenbart uproporsjonelt, og har slik det er utført innebåret en lang rekke brudd på krigens folkerett. Og det er selvsagt heller ikke egnet til å bidra til å bringe israelerne den sikkerheten de har en helt selvfølgelig rett til. Tvert i mot er dette angrepet en gavepakke til militant islamistisk ekstremisme.
Det er viktig at Høyre er like tydelige i sin kritikk av begge av partene i denne konflikten, og holder opp folkeretten til forsvar mot selvtekt og anarki - som gode konservative.
Wilhelm Kavli:
Deler poengene dine.
Legg inn en kommentar