Hva skal vi gjøre når vi ikke liker noe? Vedta nye lover så vi kan forby produkter, handlinger eller andre ting? Ansvar for egne handlinger, enn si foreldres ansvar for egne barn - skal det ikke bety noe som helst?
Det kan virke som om forbudslinja er rettesnoren til regjeringen. Den har forlengst funnet ut at lokaldemokrati skal overstyres og spilleautomater SKAL utplasseres i kommunene (alle SKAL med...). I går kom siste nytt på teknologifronten: Nå SKAL det innføres begrensninger i barn og ungdoms tilgang til innholdstjenester på mobil og internett. Dette er siste forslag fra samferdselsministeren.
Joda - det koster penger å laste ned ringetoner, spill, avgi stemmer via mobil etc., men er det virkelig riktig at staten skal bestemme over hvordan barn og unge bruker teknologien? Hvorfor skal ikke foreldrene ta oppdrageransvar for dette? Hvorfor skal ikke barn og unge få mulighet til å lære seg ansvar og konsekvenser av egne handlinger? Mange jobber og tjener egne penger - noe av det å bli voksen består også av å gjøre seg erfaringer om bruk av egne opptjente penger.
Forslaget som ble lagt frem i går har høringsfrist 15. august. ALLE som vil kan si hva de mener. Hm..forresten..lurer på om det egentlig spiller noen rolle å markere motstand? Regjeringen LIKER ikke dette, så da skal det ikke være lov. Alle SKAL med, være dønn like og ikke tenke selv.
Er det virkelig greit at staten skal forby alt den ikke liker, også tilgang til innholdstjenester på mobil?
tirsdag 22. mai 2007
Den dømmende makt
I en tidligere post har vi drodlet litt rundt maktfordelingsprinsippet og den fjerde statsmakt - pressen. Det avstedkom ingen reaksjoner....mao alt OK, eller full tilslutning til programsekretariatets tanker?
Vel, vi prøver oss litt mer på dette temaet. Våre grunnlovsfestede maktbastioner skal være demokratisk representative. Stortinget velges av folket, og regjeringen skal utgå fra et flertall i stortinget (i prinsippet..). Men hva med den dømmende makt - Høyesterett. Hvordan representerer den folket? Eller skal den kanskje ikke det?
Svaret er vel at dommerne utpekes av regjeringen og således har en demokratisk forankring tilbake til stortinget og folkets avstemmning. Men er det godt nok? Burde vi ha en annen ordning for å plukke nye dommere til Høyesterett og kanskje lavere innstanser også? Burde Stortinget aktivt godkjenne dommere til Høyesterett etter innstilling fra regjeringen? Burde vi ha valg på dommere til lavere instanser?
Hm, mon tro om noen bryr seg om dette i det hele tatt...
Vel, vi prøver oss litt mer på dette temaet. Våre grunnlovsfestede maktbastioner skal være demokratisk representative. Stortinget velges av folket, og regjeringen skal utgå fra et flertall i stortinget (i prinsippet..). Men hva med den dømmende makt - Høyesterett. Hvordan representerer den folket? Eller skal den kanskje ikke det?
Svaret er vel at dommerne utpekes av regjeringen og således har en demokratisk forankring tilbake til stortinget og folkets avstemmning. Men er det godt nok? Burde vi ha en annen ordning for å plukke nye dommere til Høyesterett og kanskje lavere innstanser også? Burde Stortinget aktivt godkjenne dommere til Høyesterett etter innstilling fra regjeringen? Burde vi ha valg på dommere til lavere instanser?
Hm, mon tro om noen bryr seg om dette i det hele tatt...
mandag 21. mai 2007
Åpnere samfunn
Det er ikke veldig lenge siden butikkene stenget 1700 på hverdager, 1300 på lørdager og det meste var helt stengt på søndager. Vi hadde én radio og én TV-kanal. Så kom Willoch-regjeringen på plass og Astrid Gjertsen bidro til mangfold og et åpnere samfunn. Det er få nordmenn som ønsker å skru denne utviklingen tilbake.
Et åpent samfunn er en forutsetning for at individet skal kunne leve i frihet og kunne utfolde seg i samkvem med andre. Ansvar for fellesskapet og grenser for den personlige friheten starter der man møter andres, og der har staten fått sitt handlingsrom med klart definerte grenser.
Staten skal være tilstede på borgernes premisser og avgrense sin inngripen i den personlige friheten, men den skal bidra til et rammeverk for å sikre fellesskap, samhandling og trygghet. Staten skal være åpen og tilgjengelig for borgerne.
Hm, er det rom for å videreutvikle det åpne samfunn? Er kanskje "staten" det neste skrittet?
Hva mener du? Finnes det rom for mindre regler og statsstyring? Eller er dagens samfunn slik vi ønsker det/trenger det?
Et åpent samfunn er en forutsetning for at individet skal kunne leve i frihet og kunne utfolde seg i samkvem med andre. Ansvar for fellesskapet og grenser for den personlige friheten starter der man møter andres, og der har staten fått sitt handlingsrom med klart definerte grenser.
Staten skal være tilstede på borgernes premisser og avgrense sin inngripen i den personlige friheten, men den skal bidra til et rammeverk for å sikre fellesskap, samhandling og trygghet. Staten skal være åpen og tilgjengelig for borgerne.
Hm, er det rom for å videreutvikle det åpne samfunn? Er kanskje "staten" det neste skrittet?
Hva mener du? Finnes det rom for mindre regler og statsstyring? Eller er dagens samfunn slik vi ønsker det/trenger det?
fredag 18. mai 2007
Indianere forbudt!
Ytringspolitiet er i anmarsj skal vi tro NRK, som kan melde om at Språkrådet er i ferd med å utarbeide en fy-liste over ord vi skal være forsiktige med å bruke.
I godt selskap med neger og hottentott, tar enkelte språkforskere til orde for at vi ikke skal kunne si "indianer". Ikke visste jeg at indianer var et så voldsomt negativt ladet ord. Så er åpenbart ikke språkforståelsen min like velskolert som hos disse fagfolkene. Amerikanere sier "native american" - altså urinnvåner. Men det er også eskimoer. Ops, sorry, det skal man visst heller ikke si - innuitt tror jeg er den korrekte betegnelsen.
Hm, burde vi ikke snart opprette et realt språkpoliti som virkelig kan instruere oss om hva vi skal si, hvordan vi skal si det, til hvem vi skal snakke osv(dette politiet må selvsagt få noen saftige sanksjonsmidler til disposisjon - inndragelse av ordbøker f.eks.).
En gang i tiden var det å være nordlending eller finnmarking også nedlatende skjellsord. Andre steder i landet klarer man å mønstre like stor aversjon når det refereres til østlendinger. Hva kan vi si: Du. Dem. Det.
Blir ikke dette litt hysterisk, og bidrar det ikke snarere til å nøre opp under diskriminering? En ting er at man ikke skal snakke nedsettende og injurierende om folk, men dette bør fint la seg gjøre uten at ytringsfriheten skal strammes inn etter den til envhert tid politiske korrekte tolkning hos noen språkprofessorer.
Er det bare jeg som blir litt oppgitt?
I godt selskap med neger og hottentott, tar enkelte språkforskere til orde for at vi ikke skal kunne si "indianer". Ikke visste jeg at indianer var et så voldsomt negativt ladet ord. Så er åpenbart ikke språkforståelsen min like velskolert som hos disse fagfolkene. Amerikanere sier "native american" - altså urinnvåner. Men det er også eskimoer. Ops, sorry, det skal man visst heller ikke si - innuitt tror jeg er den korrekte betegnelsen.
Hm, burde vi ikke snart opprette et realt språkpoliti som virkelig kan instruere oss om hva vi skal si, hvordan vi skal si det, til hvem vi skal snakke osv(dette politiet må selvsagt få noen saftige sanksjonsmidler til disposisjon - inndragelse av ordbøker f.eks.).
En gang i tiden var det å være nordlending eller finnmarking også nedlatende skjellsord. Andre steder i landet klarer man å mønstre like stor aversjon når det refereres til østlendinger. Hva kan vi si: Du. Dem. Det.
Blir ikke dette litt hysterisk, og bidrar det ikke snarere til å nøre opp under diskriminering? En ting er at man ikke skal snakke nedsettende og injurierende om folk, men dette bør fint la seg gjøre uten at ytringsfriheten skal strammes inn etter den til envhert tid politiske korrekte tolkning hos noen språkprofessorer.
Er det bare jeg som blir litt oppgitt?
Hvorfor skatter?
Du synes kanskje spørsmålet er litt teit, så la meg utdype det. Hva er (den prinsippielle) begrunnelsen for å ha skatter og avgifter? Først og fremst er det jo for å finansiere oppgaver på vegne av samfunnet. I tillegg er det for å sikre inntektsutjevning - solidaritet med dem som sliter i samfunnet. Greit nok dette.
Men alle avgiftene - hva er begrunnelsen for dem? Dokumentavgift på kjøp av bolig f.eks. Hvorfor har vi det? Arveavgift, hva er begrunnelsen for den?
Noen avgifter lar seg forklare med et ønske om å påvirke forbruk: Dersom momsen er lav på sunn mat og høy på usunn mat, bidrar det til bedre folkehelse. Men er nå momsen så rendyrket som det?
Hvor prinsippielle kan og bør man være i skatte og avgiftspolitikken? Det viktigste er vel at folk flest skal ha en inntekt (etter skatt) som gjør at de kan forsørge seg selv og egen familie.
Men alle avgiftene - hva er begrunnelsen for dem? Dokumentavgift på kjøp av bolig f.eks. Hvorfor har vi det? Arveavgift, hva er begrunnelsen for den?
Noen avgifter lar seg forklare med et ønske om å påvirke forbruk: Dersom momsen er lav på sunn mat og høy på usunn mat, bidrar det til bedre folkehelse. Men er nå momsen så rendyrket som det?
Hvor prinsippielle kan og bør man være i skatte og avgiftspolitikken? Det viktigste er vel at folk flest skal ha en inntekt (etter skatt) som gjør at de kan forsørge seg selv og egen familie.
onsdag 16. mai 2007
Behovsprøving av velferdsordninger
Debatt rundt ulike velferdsordninger er noen ganger litt rar. Det virker som det viktigste er å pøse masse penger inn i både gamle og nye ordninger. De som tar til orde for å behovsprøve dette, blir raskt gjenstand for fargerik omtale: kynisk, kald, slem og ond.
Er det mulig å prøve seg på en prinsippiell debatt om dette?
Grunnleggende i samfunnet vårt er vel troen på at hver og en ønsker å klare å forsørge seg selv og familien. De fleste klarer det jo. Noen sliter av ulike grunner, og trenger hjelp. Enkeltmenneskets rett til å være selvstendig ledsages vel av et sosialt medansvar for andre? I dag er rundt 800.000 nordmenn på ulike stønadsordninger. Det er mye og det koster samfunnet dyrt. Dersom alle skal ha krav på samme ytelse sier det seg selv at ytelsen blir liten per person. Ofte er behovene forskjellig og dermed er det ikke nødvendig å gi samme ytelse. Noen klarer seg med litt mindre støtte, mens andre trenger mer.
Selvsagt får ikke alle 800.000 nordmenn den samme ytelsen, men la nå tallet forsøke å illustrere poenget; og ikke minst tanken om økt behovsprøving. Jeg tror det er lett å si seg enig i at de som trenger mest hjelp skal få det. Likefullt virker det som om det er vanskelig å åpne opp for mer bruk av "skreddersøm".
Hva mener du? Er det greit å mene at det i større grad bør åpnes opp for behovsprøving av velferdsordninger?
Er det mulig å prøve seg på en prinsippiell debatt om dette?
Grunnleggende i samfunnet vårt er vel troen på at hver og en ønsker å klare å forsørge seg selv og familien. De fleste klarer det jo. Noen sliter av ulike grunner, og trenger hjelp. Enkeltmenneskets rett til å være selvstendig ledsages vel av et sosialt medansvar for andre? I dag er rundt 800.000 nordmenn på ulike stønadsordninger. Det er mye og det koster samfunnet dyrt. Dersom alle skal ha krav på samme ytelse sier det seg selv at ytelsen blir liten per person. Ofte er behovene forskjellig og dermed er det ikke nødvendig å gi samme ytelse. Noen klarer seg med litt mindre støtte, mens andre trenger mer.
Selvsagt får ikke alle 800.000 nordmenn den samme ytelsen, men la nå tallet forsøke å illustrere poenget; og ikke minst tanken om økt behovsprøving. Jeg tror det er lett å si seg enig i at de som trenger mest hjelp skal få det. Likefullt virker det som om det er vanskelig å åpne opp for mer bruk av "skreddersøm".
Hva mener du? Er det greit å mene at det i større grad bør åpnes opp for behovsprøving av velferdsordninger?
tirsdag 15. mai 2007
EU medlem - hvorfor
Høyre er det eneste klare ja-partiet i Norge, og det finnes mange ulike grunner for at folk ønsker seg medlemskap. I år er det 50-år siden Roma-traktatene ble undertegnet, og det gir jo grunn til refleksjon.
Når man leser historien forstår man at EU i sin opprinnelse er opprettet for å sikre fred og stabilitet i Europa. For å lykkes med dette, innså grunnleggerne at det var nødvendig å få til forpliktende samarbeid. Dette samarbeidet har utviklet seg både i omfang og i bredde. Vekst, velferd og miljø er stikkord som er blitt stadig mer aktuelle ettersom tiden har gått.
Men rent prinsipielt, hvorfor er EU-medlemskap riktig? Det er vel ikke bare pga indre marked og fire friheter, utvekslingsordning for studenter eller internasjonal solidaritet?
I Høyres formålsparagraf står det blant annet:
Hva tenker du om dette? Er det andre måter vi kan begrunne et EU-medlemskap på - prinsipielt?
Når man leser historien forstår man at EU i sin opprinnelse er opprettet for å sikre fred og stabilitet i Europa. For å lykkes med dette, innså grunnleggerne at det var nødvendig å få til forpliktende samarbeid. Dette samarbeidet har utviklet seg både i omfang og i bredde. Vekst, velferd og miljø er stikkord som er blitt stadig mer aktuelle ettersom tiden har gått.
Men rent prinsipielt, hvorfor er EU-medlemskap riktig? Det er vel ikke bare pga indre marked og fire friheter, utvekslingsordning for studenter eller internasjonal solidaritet?
I Høyres formålsparagraf står det blant annet:
..og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid".Synet er at det ikke er motstrid mellom nasjonal selvstendighet og internasjonalt samarbeid. Dessuten slås det fast at samarbeidet må være forpliktende.
Hva tenker du om dette? Er det andre måter vi kan begrunne et EU-medlemskap på - prinsipielt?
mandag 14. mai 2007
Storebror ser lønna di
1. mai fortalt regjeringen at LO skal få gjennomslag for enda ett av sine krav: Tillitsvalgte i entreprenørbedrifter skal kunne kontrollere lønnsutbetalinger hos underleverandører. Bekjempelse av sosial dumping er begrunnelsen.
Aftenposten kan i dag (papirutgaven) fortelle at i Sverige er det svenske datatilsynet negativ til et tilsvarende forslag. I Norge har ikke regjeringen engang snakket med Datatilsynet om problemstillingen. Det varsles imidlertid om ny hjemmel og nye forskrifter, som da må på høring bl.a. til Datatilsynet.
Er det greit at tillitsvalgte i ett selskap skal kunne sjekke ut lønnsoforhold til uorganiserte personer i et annet selskap (underleverandør)? Når ble det slik at det å være tillitsvalgt skal gi innsynsrett i personopplysinger i andre bedrifter? Hm. kanskje vi skulle legge ned hele Arbeidstilsynet, og heller overlate til hele eller deler av fagbevegelsen å kontrollere arbeidslivet slik de mener det skal være?
Hva synes du?
Aftenposten kan i dag (papirutgaven) fortelle at i Sverige er det svenske datatilsynet negativ til et tilsvarende forslag. I Norge har ikke regjeringen engang snakket med Datatilsynet om problemstillingen. Det varsles imidlertid om ny hjemmel og nye forskrifter, som da må på høring bl.a. til Datatilsynet.
Er det greit at tillitsvalgte i ett selskap skal kunne sjekke ut lønnsoforhold til uorganiserte personer i et annet selskap (underleverandør)? Når ble det slik at det å være tillitsvalgt skal gi innsynsrett i personopplysinger i andre bedrifter? Hm. kanskje vi skulle legge ned hele Arbeidstilsynet, og heller overlate til hele eller deler av fagbevegelsen å kontrollere arbeidslivet slik de mener det skal være?
Hva synes du?
fredag 11. mai 2007
Barnløs
Alle som vil, klarer ikke å få barn. Teknologien er imidlertid kommet så langt at det er mulig å "hjelpe" naturen litt gjennom assistert eller kunstig befruktning.
Det er hyggelig for dem som ønsker det, at de kan få hjelp. Samtidig er dette en av flere sider ved den teknologiske utviklingen som fortsatt skaper debatt. Aller først: Noen mener det er en menneskerett å få barn. Og derfor skal staten betale denne kostnaden. Mulighet til å få barn er ingen meneskerett, skal vi ta FNs menneskerettighetserklæring på alvor. Og at man fra naturens side biologisk ikke er fertil, kan heller ikke sies å være brudd på en rettighet. Men spørsmålet gjenstår: Skal staten (likevel) betale for assistert/kunstig befruktning?
Et helt annet spørsmål: Forskning på embryo - med de muligheter som åpner seg da. Er det greit? Det er ikke nødvendig å gjøre dette til et spørsmål om religion, men om etikk; eller føre-var teknning mht utvikling mot et sorteringssamfunn. Forskning gir isolert mye nyttig kunnskap. Det gir også etterhvert mange nye muligheter. Er dette bare greit?
Det er hyggelig for dem som ønsker det, at de kan få hjelp. Samtidig er dette en av flere sider ved den teknologiske utviklingen som fortsatt skaper debatt. Aller først: Noen mener det er en menneskerett å få barn. Og derfor skal staten betale denne kostnaden. Mulighet til å få barn er ingen meneskerett, skal vi ta FNs menneskerettighetserklæring på alvor. Og at man fra naturens side biologisk ikke er fertil, kan heller ikke sies å være brudd på en rettighet. Men spørsmålet gjenstår: Skal staten (likevel) betale for assistert/kunstig befruktning?
Et helt annet spørsmål: Forskning på embryo - med de muligheter som åpner seg da. Er det greit? Det er ikke nødvendig å gjøre dette til et spørsmål om religion, men om etikk; eller føre-var teknning mht utvikling mot et sorteringssamfunn. Forskning gir isolert mye nyttig kunnskap. Det gir også etterhvert mange nye muligheter. Er dette bare greit?
torsdag 10. mai 2007
Forbud mot sexkjøp
I dag kan bl.a. NRK fortellet at:
Problemstillingen er alvorlig, og da bør virkemidlene gjennomtenkes. Er det dette som har en effekt? Saken er interessant når det ses i sammenheng med debatten om å kriminalisere kjøp av sex i Norge. De som representerer de prostituerte ønsker ikke kriminalisering, men det gjør mange andre.
Hva mener du?
En sammenstilling av to undersøkelser tilsier at rundt 18.000 norske menn kjøper sex på ferie- og forretningsreiser til utlandet. Nå starter kampanjen nulltoleranse.no for å presse bedrifter der staten er eier, til å forby sine ansatte å kjøpe sex på tjenestereiser. Et slikt forbud finnes allerede i staten.Saken er også grundig omtalt i VG. Kan vi snu dette på hodet? Finnes det virkelig bedrifter som gir sine ansatte rett til å kjøpe sex (for ikke si oppfordrer)? Hvordan skal dette forbudet håndheves?
Problemstillingen er alvorlig, og da bør virkemidlene gjennomtenkes. Er det dette som har en effekt? Saken er interessant når det ses i sammenheng med debatten om å kriminalisere kjøp av sex i Norge. De som representerer de prostituerte ønsker ikke kriminalisering, men det gjør mange andre.
Hva mener du?
Miljøskatt på arbeidsplasser
Klima- og miljøspørsmål er kommet høyt på dagsordenen både i Norge og andre land. Målsettingen om å redusere forrurensing er det ganske bred enighet om. Hvilke virkemidler som skal brukes er ikke like åpenbart.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærliggende å peke på: økt skatt/avgift på varer som forrurenser mest, og kanskje subsidier til andre. Rett og slett litt gulrotpolitikk som stimulerer forbruk i miljøvennlig retning.
Men så var det industrien da, og en rekke andre arbeidsplasser hvor forrurensing og utslipp bidrar til klimaproblemer. Før har man lissom sluppet unna disse kostnadene, men nå virker det som om samfunnet krever at kostnadene skal belastes bedriftene. Det høres vel greit ut? Ulempen er at det vil kunne gå utover arbeidsplasser; kanskje særlig i distriktene som fortsatt har endel industrivirksomhet.
Er vi beredt til å ta en slik kostnad? Det er kanskje helt greit å gjøre det nå som arbeidsmarkedet roper etter arbeidskraft?
Ja, forresten - konkurranseutsatt næring. Skal den måtte tåle særlige miljøavgifter dersom konkurrenter i andre land slipper? Skal vi (Norge) gå foran med et godt eksempel - hvorfor?
Skatte- og avgiftspolitikken er nærliggende å peke på: økt skatt/avgift på varer som forrurenser mest, og kanskje subsidier til andre. Rett og slett litt gulrotpolitikk som stimulerer forbruk i miljøvennlig retning.
Men så var det industrien da, og en rekke andre arbeidsplasser hvor forrurensing og utslipp bidrar til klimaproblemer. Før har man lissom sluppet unna disse kostnadene, men nå virker det som om samfunnet krever at kostnadene skal belastes bedriftene. Det høres vel greit ut? Ulempen er at det vil kunne gå utover arbeidsplasser; kanskje særlig i distriktene som fortsatt har endel industrivirksomhet.
Er vi beredt til å ta en slik kostnad? Det er kanskje helt greit å gjøre det nå som arbeidsmarkedet roper etter arbeidskraft?
Ja, forresten - konkurranseutsatt næring. Skal den måtte tåle særlige miljøavgifter dersom konkurrenter i andre land slipper? Skal vi (Norge) gå foran med et godt eksempel - hvorfor?
onsdag 9. mai 2007
Dødsstraff
I Norge har vi ikke dødsstraff, og det tror jeg vel alle oppfatter som en selvfølge og er glade for. Retten til å leve er ukrenkelig. Det er det bærende prinsippet.
Fra tid til annen trekkes denne diskusjonen videre. I krig settes demokratiske regler ut av spill, og mennesker dør. I den forbindelse snakker enkelte om at da (dvs i krigssiutasjoner) vil det være akseptabelt å ha dødsstraff. Er det riktig? Er det greit å avvike det grunnleggende prinsippet om retten til å leve? Har samfunnet noe større rett til å ta et menneskesliv, om det er for å straffe en som har drept og kanskje kommer til å drepe igjen i krig?
Temaet er heldigvis ikke brennaktuelt i Norge, men prinsippet fortjener likevel litt ettertanke.
Hva synes du?
Fra tid til annen trekkes denne diskusjonen videre. I krig settes demokratiske regler ut av spill, og mennesker dør. I den forbindelse snakker enkelte om at da (dvs i krigssiutasjoner) vil det være akseptabelt å ha dødsstraff. Er det riktig? Er det greit å avvike det grunnleggende prinsippet om retten til å leve? Har samfunnet noe større rett til å ta et menneskesliv, om det er for å straffe en som har drept og kanskje kommer til å drepe igjen i krig?
Temaet er heldigvis ikke brennaktuelt i Norge, men prinsippet fortjener likevel litt ettertanke.
Hva synes du?
tirsdag 8. mai 2007
Fordeling av makt
Sånn til daglig tror jeg ikke mange tenker over maktfordelingsprinsippet og hvordan det fungerer i landet vårt. Rett og slett fordi det stort sett fungerer greit: Lovgivende, utøvende og dømmende makt.
I går var det en interessant debatt på TV knyttet til Kvarme-parets bespisning av Orderud-paret. Der sitter jus-professor Christie og sier at presteskapet i større grad må stille seg tvilende til den dømmende makt. Jeg satt litt og tenkte at, vel - jo kritisk skal man være. Men dersom man stiller seg bak maktfordelingsprinsippet, hva er da begrunnelsen for at presteskapet spesielt skal tvile på den dømmende makt?
Dette ledet tankene mine over på den fjerde statsmakt: pressen. Den skal jo være et kritisk korrektiv - i allefall belyse - de øvrige statsmakter. Forsåvidt greit det også. Men jeg lurer: Tre av statsmaktene er grunnlovsfestet. Og det representerer folket gjennom valg, eller utpekning i valgte organer. Men pressen da? Hvor representativ er den for folket? Ikke i det hele tatt. Ikke er den valgt, ikke kan folket gjennom valg påvirke den (men vi kan bruke markedsmakten). Det mest paradoksale er kanskje pressens ufravikelige krav til åpenhet og innsyn i enhver sak. Samtidig som pressen selv praktiserer kildevern og samtaler i lukkede rom. Begrunnelsen er vel at det er nødvendig for å få frem opplysninger. Øvrige statsmakter kan finne sine begrunnelser for å unnta saker offentlighet.
Er dette greit?
I går var det en interessant debatt på TV knyttet til Kvarme-parets bespisning av Orderud-paret. Der sitter jus-professor Christie og sier at presteskapet i større grad må stille seg tvilende til den dømmende makt. Jeg satt litt og tenkte at, vel - jo kritisk skal man være. Men dersom man stiller seg bak maktfordelingsprinsippet, hva er da begrunnelsen for at presteskapet spesielt skal tvile på den dømmende makt?
Dette ledet tankene mine over på den fjerde statsmakt: pressen. Den skal jo være et kritisk korrektiv - i allefall belyse - de øvrige statsmakter. Forsåvidt greit det også. Men jeg lurer: Tre av statsmaktene er grunnlovsfestet. Og det representerer folket gjennom valg, eller utpekning i valgte organer. Men pressen da? Hvor representativ er den for folket? Ikke i det hele tatt. Ikke er den valgt, ikke kan folket gjennom valg påvirke den (men vi kan bruke markedsmakten). Det mest paradoksale er kanskje pressens ufravikelige krav til åpenhet og innsyn i enhver sak. Samtidig som pressen selv praktiserer kildevern og samtaler i lukkede rom. Begrunnelsen er vel at det er nødvendig for å få frem opplysninger. Øvrige statsmakter kan finne sine begrunnelser for å unnta saker offentlighet.
Er dette greit?
mandag 7. mai 2007
La de smarte komme til oss
Programbloggen har i en tidligere post stillt spørsmål om innvandringen til Norge skal baseres på Norges eget behov for arbeidskraft. Jeg tviler på at Bjarne Håkon Hanssen leser denne bloggen, men nå lufter han jommen en parallell ide selv. Dvs i Nettavisen kan vi lese at:
På minussiden kan vi kanskje notere oss at avsenderlandet, som kanskje er fattig, tappes for arbeidskraft. Dumt og problematisk? De sender jo gjerne penger tilbake til eget land: Økt velferd også der? Snakker vi om en vinn-vinn situasjon?
Forresten. Vi snakker vel ikke bare om lokke arbeidstakere fra fattige land? Frankrike har jo ganske høy ledighet...
Bjarne Håkon Hanssen ønsker nye regler for arbeidsinnvandring av høyutdannede innvandrere.Det høres fortsatt greit ut. Vi trenger jo arbeidskraft, og da er det vel lurt at vi lokker til oss folk med kunnskap og kompetanse?
Noe av bakgrunnen til dette er at det er stor mangel på ingeniører og spesialister i Norge.
På minussiden kan vi kanskje notere oss at avsenderlandet, som kanskje er fattig, tappes for arbeidskraft. Dumt og problematisk? De sender jo gjerne penger tilbake til eget land: Økt velferd også der? Snakker vi om en vinn-vinn situasjon?
Forresten. Vi snakker vel ikke bare om lokke arbeidstakere fra fattige land? Frankrike har jo ganske høy ledighet...
lørdag 5. mai 2007
Høyre til valg på miljø
Ernas Solbergs landsmøtetale i går var et fyrverkeri. Klart og tydelig satsing på lokalpolitiske saker: kvalitet i omsorgen, bedre skole og trygge lokalsamfunn.
Men budskapet om klima var ikke til å mistforstå: Marsjorderen til alle var å bidra til tidens blågrønne revolusjon. Og i motsetning til andre som driver med store ord og løftebrudd, har Erna klare mål om at Høyrestyrte kommuner og fylker skal:
Men budskapet om klima var ikke til å mistforstå: Marsjorderen til alle var å bidra til tidens blågrønne revolusjon. Og i motsetning til andre som driver med store ord og løftebrudd, har Erna klare mål om at Høyrestyrte kommuner og fylker skal:
1. Stille strenge miljøkrav ved innkjøp av busser til kollektivtransport og lage en plan for rask utfasing av gamle busser som forurenser mye.Not bad!
2. Stille strenge krav til miljøvennlig oppvarming når det bygges nye boliger og offentlige og private bygg ved å ta i bruk jordvarme, fjernvarme, bioenergi eller andre miljøvennlige oppvarmingskilder.
3. Gjøre det lett å resirkulere avfall - og at det avfallet som brennes benyttes som en kilde til fjernvarme.
4. Satse på mer og bedre kollektivtrafikk og legge til rette for god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende.
5. Ha en mest mulig miljøvennlig kommunal bilpark. Vi skal i størst mulig grad ta i bruk el-biler, hybridbiler, gassdrevne biler, flexi-fuel biler og andre miljøvennlige kjøretøy.
torsdag 3. mai 2007
Høyres nye hovedprinsipper
Det lange programarbeidet skrider frem. I dag er debatthefte 3/2007 lansert. Heftet inviterer hele organisasjonen til debatt, og kan lastes ned fra Høyres nettsider.
Dette er oppstarten på arbeidet med utkast til nytt prinsipprogram. I denne omgang inviteres det til diskusjon om det nye prinsipprogrammet skal bygges opp rundt syv hovedprinsipper, og hvilke formuleringer og andre prinsipper som bør innarbeides under hvert hovedprinsipp. Disse er forøvrig:
Hva synes du om dette?
By the way: Klima - debattheftet er i 3 deler, hvor den siste delen har noen artikler til forypning. En av artiklene er skrevet av Tory-leder David Cameron, om den naturlige sammenhengen mellom det å være verdikonservativ og opptatt av miljø. Interessant lesning!
Dette er oppstarten på arbeidet med utkast til nytt prinsipprogram. I denne omgang inviteres det til diskusjon om det nye prinsipprogrammet skal bygges opp rundt syv hovedprinsipper, og hvilke formuleringer og andre prinsipper som bør innarbeides under hvert hovedprinsipp. Disse er forøvrig:
1. Muligheter for alle.Jada, det er tekst under hvert av disse hovedprinsippene, som ut dyper dem.
2. Vi vil ta ansvar også for fremtidige generasjoners velferd, ikke bare for kortsiktig forbruk./
3. Et åpent samfunn er bedre i stand til å utnytte globaliseringens muligheter og møte dens utfordringer.
4. Et fritt næringsliv frigjør skaperkraft og er en forutsetning for velferd.
5. Fellesskapet er noe mer enn offentlig sektor. Derfor må hver av oss ta ansvar både for oss selv og andre.
6. Vi vil verne om det beste fra gårsdagen i møte med morgendagen.
7. Et godt samfunn bygges nedenfra.
Hva synes du om dette?
By the way: Klima - debattheftet er i 3 deler, hvor den siste delen har noen artikler til forypning. En av artiklene er skrevet av Tory-leder David Cameron, om den naturlige sammenhengen mellom det å være verdikonservativ og opptatt av miljø. Interessant lesning!
onsdag 2. mai 2007
Ja til lovbestemt minstelønn?
Det finnes kanskje noen unntak, men "alle" vil ha høyere lønn. Mellomoppgjøret er nå i havn med bra reallønnsøkning i både privat og offentlig sektor.
I Norge er det organisasjonsfrihet. Det betyr også frihet til å la være å organisere seg. For den som tror på enkeltmennesket er det lett å mene at det er riktig at man skal kunne forhandle på egne vegne. Så er det relevant å spørre om markedet er perfekt, hvilket vil si aktørene også. Er det lik forhandlingsstyrke mellom en enkelt arbeidstaker og arbeidsgiveren? Mange steder er det nok det. Ikke minst når det erkjennes at de fleste arbeidsplasser i Norge er småbedrifter, hvor det er et sterkere gjensidig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Men altså, fungerer dette markedet greit for alle? Eller er det noen arbeidstakere som blir utnyttet av arbeidsgiveren - blant annet får en lønn som er håpløs?
Finnes det noen (gode nok) begrunnelser for å innføre en lovbestemt minstelønn i Norge?
Oppdatert
I dag går også noen arbeidsgivere ut og tar til orde for lovfestet minstelønn (det er faktisk ikke første gang). HSH forslår å innføre en nasjonal minstelønn som alternativ til forlsaag fra regjeringnen 1. mai knyttet til kamp mot sosial dumping.
Hva mener andre arbeidsgivere mon tro? NHO - er dere på nett?
I Norge er det organisasjonsfrihet. Det betyr også frihet til å la være å organisere seg. For den som tror på enkeltmennesket er det lett å mene at det er riktig at man skal kunne forhandle på egne vegne. Så er det relevant å spørre om markedet er perfekt, hvilket vil si aktørene også. Er det lik forhandlingsstyrke mellom en enkelt arbeidstaker og arbeidsgiveren? Mange steder er det nok det. Ikke minst når det erkjennes at de fleste arbeidsplasser i Norge er småbedrifter, hvor det er et sterkere gjensidig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Men altså, fungerer dette markedet greit for alle? Eller er det noen arbeidstakere som blir utnyttet av arbeidsgiveren - blant annet får en lønn som er håpløs?
Finnes det noen (gode nok) begrunnelser for å innføre en lovbestemt minstelønn i Norge?
Oppdatert
I dag går også noen arbeidsgivere ut og tar til orde for lovfestet minstelønn (det er faktisk ikke første gang). HSH forslår å innføre en nasjonal minstelønn som alternativ til forlsaag fra regjeringnen 1. mai knyttet til kamp mot sosial dumping.
Hva mener andre arbeidsgivere mon tro? NHO - er dere på nett?
mandag 30. april 2007
Gratulerer med 1. mai
HVA - 1. mai markering på programbloggen!
Uhørt, vil kanskje noen tenke. Vel. Programbloggen vil neppe være enig i alle morgendagens paroler, men ønsker likevel å uttrykke respekt for dem som feirer.
Målene bak 1. mai feiringen er ikke ukjente, men kan vel gjerne ses i andre sammenhenger: Arbeidsplassser til alle - økonomisk vekst og næringsliv. Inntektsutjevning og samarbeid på tvers av landegrensene - støttes (ikke for enkelte eksklusive grupper, men for nasjoner).
1. mai for 3 år siden tok 10 nasjoner steget inn i et større internasjonalt samarbeid. De gjorde det for å bli del av et fredssamarbeid. De gjorde det for å bli en del av et økonomisk samarbeid. For å få økt vekst, velferd og flere arbeidsplasser. De gjorde det for å markere tydelig avslutning på en kald historie. Derfor gikk de inn i EU.
Neida, dette er ikke ment å være en invitt til EU-debatt, men utvidelsen kan illustrerer hva internasjonalt samarbeid er.
I Norge er det bare 1 av landets 4 hovedorganisasjoner for arbeidstakere som pleier å markere denne dagen. Fagforbund tilsluttet de 4 hovedorganisasjonene deltar i varierende grad. Hvorfor er det ikke flere arbeidstakere som markere denne dagen? Er det fordi vi har det godt (nok) i Norge? Er parolene for sneversynte? Gir de uttrykk for begrenset internasjonal solidaritet?
Hva tror du?
Hvilke utfordringer er viktige å ta tak i - både nasjonalt og globalt?
Uhørt, vil kanskje noen tenke. Vel. Programbloggen vil neppe være enig i alle morgendagens paroler, men ønsker likevel å uttrykke respekt for dem som feirer.
Målene bak 1. mai feiringen er ikke ukjente, men kan vel gjerne ses i andre sammenhenger: Arbeidsplassser til alle - økonomisk vekst og næringsliv. Inntektsutjevning og samarbeid på tvers av landegrensene - støttes (ikke for enkelte eksklusive grupper, men for nasjoner).
1. mai for 3 år siden tok 10 nasjoner steget inn i et større internasjonalt samarbeid. De gjorde det for å bli del av et fredssamarbeid. De gjorde det for å bli en del av et økonomisk samarbeid. For å få økt vekst, velferd og flere arbeidsplasser. De gjorde det for å markere tydelig avslutning på en kald historie. Derfor gikk de inn i EU.
Neida, dette er ikke ment å være en invitt til EU-debatt, men utvidelsen kan illustrerer hva internasjonalt samarbeid er.
I Norge er det bare 1 av landets 4 hovedorganisasjoner for arbeidstakere som pleier å markere denne dagen. Fagforbund tilsluttet de 4 hovedorganisasjonene deltar i varierende grad. Hvorfor er det ikke flere arbeidstakere som markere denne dagen? Er det fordi vi har det godt (nok) i Norge? Er parolene for sneversynte? Gir de uttrykk for begrenset internasjonal solidaritet?
Hva tror du?
Hvilke utfordringer er viktige å ta tak i - både nasjonalt og globalt?
fredag 27. april 2007
Tvang
Alle skal med. Det er en av parolene i årets valgkamp. Så er da utgangspunktet ganske brutalt: Om du vil eller ikke, du SKAL med.
Selvstendige individer. Valgfrihet.
Hva mener du?
Selvstendige individer. Valgfrihet.
Hva mener du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
