Skal bare Høyre ansvarliggjøres?

Et vellykket landsmøte er over. Det har vært et bra politisk verksted, med gode debatter, vedtak og spennende voteringer. Stemningen blant delegatene har vært upåklagelig. Selvtilliten er på plass, politikken er vedtatt, marsjordren er klar: Trygghet og optimisme for landet, med bedre skole, lavere skatt og flere og tryggere veier. Dette er Høyres svar på å bringe Norge styrket ut av krisen.

En del journalister er nok blitt kraftig overrumplet. I dagesvis (nesten ukesvis) på forhånd har redaksjonene åpenbart egget hverandre opp med hvordan de kan "disse" Høyre. Innsatsten deres har vært upåklagelig. Og så prøver de å stille "riktige" og "smarte" spørsmål - og ender opp med å løpe etter hverandre. Politikken legges til side, og spekulasjoner om taktikken har vært det eneste de har konsentrert seg om. "Hvis....hvem skal Høyre samarbeide med i regjering?" Har vært gjennomgangsmelodien.

Jeg kan forstå at spørsmålet stilles. Men ikke som det eneste. Og hvorfor stilles det kun til Høyre?

DN har i dag en god konklusjon i sin leder:

Det blir dermed skivebom når enkelte, blant annet i næringslivet, beskylder Høyre for å være «ullent» i regjeringsspørsmålet, Høyre har gitt et klart svar.

Det er verre med de andre ikke-sosialistiske partiene. Frp, Venstre og KrF sier alle at de går til valg på at landet må få en ny regjering og at Jens Stoltenberg skal skiftes ut som statsminister. Men det er usikkert om de vil holde løftene. For samtidig lover Venstre og KrF at de skal hindre at Frp får regjeringsmakt, og Frp lover at partiet ikke vil støtte en regjering der partiet ikke får være med selv. Resultatet kan bli at Frp eller Venstre og KrF - eller alle tre - i praksis bidrar til fortsatt Stoltenberg-regjering selv om valget skulle gi borgerlig flertall.

Høyre er faktisk det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen. Det kan bli et av Høyres bedre kort i valgkampen.

Det er forøvrig i motvind og storm man får avdekket om lederen er stødig. Det er ingen tvil om at Jern-Erna ikke lar seg vippe av pinnen, men iherdig står på. Det kan ingen ta fra henne, og det står det respekt av.