Bistandsturisme for Noradansatte?

Norad administrerer norsk bistandspoitikk. Fint. Fra tid til annen er det noen kritiske blikk på hvordan politikken utøves. Bra. Heldigvis ser det ut til at norsk bistandsarbeid blir stadig bedre. Fortsatt er det grunn til å stille spørsmål.

Bistand skal også brukes til å støtte opp om utviklingen av "sivile samfunn". Med solide institusjoner og mangfold av organisasjoner, som sammen vil være et korrektiv til diktatorsiske tendenser. Og i Norge er det mange organisasjoner som yter verdifull innsats. Men hvordan jobber Norad? Hvor enestående er kompetansen de besitter? Hvor ufeilbarlig er organisasjonen?

Støtte ytes for 1 år om gangen, men tilsagn og utbetaling kommer gjerne et stykke ut i året. Mottakerne avkreves likevel å fullføre prosjekter og levere regnskap innen utgangen av året. Et bistandsår er altså ikke mer enn 9-10 måneder? Midlene skal i hovedsak brukes hos bistandslandet, og ikke av den norske organisasjonen. Fornuftig. Men jommmen krever ikke Norad fra tid til annen å få være med på aktiviteteter. For å sjekke. Greit nok. Men hvorfor skal det måtte innpasses til Noradansattes egne kalender? Eier ikke Norad noe form for ydmykhet?

Argh. Historien er sann, og episodene flere. Heldigvis involverer dette ikke partipolitikken. Men likevel. Høres dette litt for dumt ut, eller fortjener Norad mer overbærenhet? Vi snakker om dine og mine skattepenger....

For mye grønt?

I helgen og i dag har det vært nyhetsoppslag noen steder om at Norge kan stå i fare for å miste Unesco-status noen steder. Rett og slett fordi landet gror igjen. Det blir visstnok stadig mindre kulturlandskap. Huff.

Er ikke dette litt pussig? Det ene øyeblikket hører vi hvor store miljøutfordringer vi har, det er behov for flere vernede nasjonalparker osv, i neste øyeblikk er det for mye natur rundt oss.

Ikke misforstå meg. Jeg mener absolutt at vi skal ta klimautfordringer på alvor. Men nettopp derfor blir jeg litt usikker på om dette virkelig er et problem. At naturen vokser og gror altså.

Hva mener du?

Jeg tror på Gud

Dersom hun hadde sagt det, ville det da blitt noen særlige reaksjoner? Neppe. Over 90% av det norske folk er medlemmer av statskirken. Som bygger på Bibelen. Og de 3 hellige bautaene: Vår herre, Jesus og den hellige ånd.

Ja nettopp, den hellige ånd. Den kan de fleste av landets befolkning bekjenne seg til, men så skal det ikke være lov til å tro på engler? Ja, hva med jomfrufødsel for eksempel - hadde de kanskje kunstig befruktning på den tiden?

Ikke bare har vi en statskirke i dette landet, grunnloven vår krever at halvparten av regjeringens medlemmer er medlem der. Og således tror på Gud, Jesus og Den hellige ånd.

Å du, i bibelen, var det ikke noen historier der om hærskaren i himmelen...for ikke å snakke om Gabriel m.fl.

Hva er egentlig problemet? Kan noen forklare det til en troløs?

Kamp mot det nye klasseskillet

I går lanserte Høyre en rapport med forslag til tiltak for bekjempe det nye klasseskillet: Fra forsørgelse til deltagelse. Høyre foreslår en rekke tiltak som vil koble trygd og sosialhjelp sterkere til krav og tilbud om aktivitet som gjør det lettere å komme inn i arbeidslivet.

7-800 000 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og antallet vokser stadig.

Med så mange som er avhengige av trygd og andre sosiale ytelser, er vi i ferd med å skape nye klasseskiller. For Høyre er det umulig å godta at velferdsstaten er i ferd med å utvikle seg til en forsørgerstat, sa Erna Solberg på pressekonferansen i går.

Hva synes du om dette?

SV dårligst på barnehager

Dagbladet kan i dag avsløre at det er flest SV-styrte kommuner som ikke klarer å få til full barnehagedekning. Avisen kan også avsløre at departementet til Djupedal regner de 15 bydelen i Oslo som 15 kommuner..... Som svar på spørsmål fra Dagbladet sier departementet at "vi må være varsom med å gjøre dette til partipolitikk".

Jasså! Regjeringens strategi er å gjøre alt til partipolitikk - og i månedsvis har regjeringen refset Høyre-kommuner, blant annet Oslo, for at det ikke blir full barnehagedekning i 2007.

Jeg undres. Er det så at de SV-styrte kommunene unnlater å oppfylle regjeringens løfte om full barnehagedekning i år, fordi de vil at SV-lederen skal gå av?

Kan vi nå håpe på noe mer sannferdig debatt fra regjeringen?

Sunny beach - hvem har ansvar

Jeg er bare nødt til å ta et skritt til siden, og reflektere litt over all volden på Sunny Beach i Bulgaria. Dette er ikke nytt, men stedet er et annet. Lenge har ungdom reist på ferie til syden - for å "more" seg.

Vold finner sted og hva skjer. Reiseselskapene stilles til ansvar, og man krever at bulgarsk politi må lære seg engelsk (hvem blir den første til å kreve at de skal lære seg norsk?).

Talsmann for reiselivsnæringen tar til motmæle: Foreldre og foresatte har ansvar for sine barn inntil de er blitt myndige. Det ansvaret kan de ikke fraskrive seg. Nei nettopp.

Og at bulgarere skal lære seg engelsk? Hva slags krav er det.

Jeg er veldig enig i at vold og ulovligheter skal slås ned på og etterforskes alle steder. Men oppriktig talt - skal man være fullstendig blottet for å måtte ta ansvar for egne handlinger? Ryktene er ikke nye, hvor forbannet blåøyd er det lov til å være?

Verdens (nest) beste skole?

Kvalitet og valgfrihet i skolen. Karakterer og krav. Tilpasset undervisning - etter evne. Individuell opplæring.

Jeg tror ikke statsministeren tenkte på noe av dette da han forleden dag utbasunerte at vi skal ha verdens beste skole i Norge.

Skolepolitikken til AP og SV skal visstnok være politisk korrekt. Alle SKAL bli like. Alle SKAL ha samme opplæring. Alle SKAL ta til takke med den skolen de får tildelt - fritt skolevalg er en uting. Og ingen SKAL få vite noe om skolen - hvorvidt den er god eller dårlig. Åpenhet er skummelt. Det kan jo føre til økte krav.

Ønsker vi det beste for den oppvoksende slekt. Skal hver og en få de beste muligheter basert på evner man har?

Kultur

Kultur har en egenverdi i seg selv. Trenger vi å utdype dette mer i et prinsipprogram? Vi snakker jo allerede om mangfold, kreativitet, frivillighet og valgfrihet til å leve egne liv. Ikke minst sier vi "respekt for enhver kultur".

Men *kultur* - bør vi mene noe prinsipielt om det?

Den frie nordmann

Er det ikke det vi er så glad i da? Uavhengig og selvstendige norske menn og kvinner. Vi liker ikke leilendinger eller husmenn - dvs vi liker ikke at noen skal måtte være avhengig av andre "som slaver" for å tjene til livets opphold.

La meg være litt frekk; spørsmålet er om ikke dagens bønder er i den kategorien. Hvor mange bønder har vi som virkelig rakrygget kan stå frem å påberope seg uavhengighet? Fra staten.

Det har aldri vært så få bønder i dette landet som nå, og overføringene til landbruk inklusive egene skatte- og subsidierordninger har aldri vært så omfattende. Likefullt klager bøndene. De tjener knapt til livets opphold. De trenger mer - er avhengig av mer - støtte fra staten.

Er det et problem at bøndene er prisgitt staten? Skyldes det tilløpet til monopolismen som har fått råde? Samvirket. Kvotene. Tine. Eller er dette helt i orden?

Er det bare en romantisk drøm å ønske seg den frie og økonomisk uavhengige og selvstendige bonde?

Personvern på nett

Personvern er en interessant sak, og man kan gjøre seg refleksjoner om det også når det gjelder Internett og blogging. Med interesse registrerer jeg jevnlig diskusjoner om hvorvidt det er greit at en blogger er anonym eller ikke. I visse tilfeller forsøker noen seg sågar på "outing" av bloggere.

Fortsatt oppfatter jeg at retten til å være anonym i bloggverden respekteres; med ulik begrunnelse.

Denne problemstillingen er interessant også i sammenheng med utarbeidelsen av Høyres nye prinsipprogram. Personvern er en viktig verdi for Høyre. Samtidig er det under stadig press, ikke minst pga ny teknologi.

Et forslag til formulering om dette er:

For å bevare en grunnleggende trygghet må retten til å være en del av fellesskapet ledsages av retten til å være anonym. Globalisering og ny teknologi gir stadig nye muligheter for overvåking, systematisering og sammenstilling av personlige opplysninger som det offentlige er i besittelse av. Høyre vil ha en streng forvaltning av personvernet, og begrense adgangen til å kunne koble sammen og offentliggjøre personlige opplysninger. I utgangspunktet skal ingen overvåkes på noen måte, uten at det foreligger begrunnet mistanke om brudd på rettsstatens regler. Bevisbyrden i personvernsaker skal legges på dem som ønsker å begrense personvernet.

Det er kanskje litt langt og omstendig, men så er saken også viktig. Hva synes du?

Petro euro

Flere steder kan vi i dag lese at dollaren ikke har stått så svakt som nå, på over 20 år. Og euro-en bare styrker seg, og er for lengst etablert som en solid valuta.

En viktig inntektskilde for landet er nettopp oljen, som i hovedsak omsettes/forhandles i "dollar pr fat".

Er det andre som også undrer seg over om det på et tidspunkt kunne være fornuftig å begynne å forhandle olje i euro?

Muligheter for alle

Vi vil ha et samfunn som gir muligheter for alle. Vi vil bygge på tillit til enkeltmennesker, og gi hver enkelt størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid, basert på respekt for fellesskapet.

Hva synes du om dette som prinsipp?

Stemmerett

Nå vil også barneombudet at 16 åringer skal få stemmerett. Fordi han vil øke den politiske bevisstheten; fordi kompetansen trengs i lokalpolitikken og fordi de som er gamle ikke huske hvordan det var å være ung. Visstnok.

Barneombudet kobler ikke utspillet sitt opp til myndighetsalder og sier ingen ting om den også bør senkes.

Hm. Jeg lurer på om barneombudet har noen andre gode forslag til hvordan det politiske engasjementet kan øke ellers blant folk, tatt i betraktning stadig lav valgdeltakelse. Jeg lurer på om barneombudet synes det er fint å ha partier som tenker helhetlig på alle aldersgrupper?

Hva synes du?

12 eller 13?

I forbindelse med 6-årsreformen ble skoleløpet forlenget til 13 år, uten at pensum av den grunn ble nevneverdig større. Høyre var den gang motstandere av en utvidelse av skoleløpet, og mente at å begynne ett år før burde medføre å slutte ett år før.

Det er mange gode grunner til å stå fast på det standpunktet:

-Det er ingenting som tilsier at ikke det er mulig å lære det samme på 12 som på 13 år. Elever i dag er ikke dummere enn de var før i tiden.

-Det kan være en fordel å lære så mye som mulig tidlig - når elevene er læringsevnen og -viljen er størst.

-Vi mangler arbeidskraft i Norge. Å få elevene tidligere i gang med militærtjeneste, studier og jobb er en fordel for landet og elevene selv.

-I mange andre land er man ferdig det året man fyller 18. Det ser ut til å fungere bra der det er forsøkt.

Motargumenter:
-tja..det måtte være at det er uheldig å ta omkamp om en reform som trenger mer tid til å sette seg. Skolen har vært gjenstand for mange reformer de siste årene. Vi trenger neppe enda flere.

Spørsmålet er: Bør Høyres standpunkt i programmet være å korte ned skoleløpet med ett år? Eller er det en brutalisering av skolehverdagen...?

Omskjæring

Debatten om hva vi skal gjøre for å forhindre omskjæring raser. Forslagene er mange, men det virker som det er langt mellom de gode svarene.

Omskjæring er et brutalt inngrep med livslange konsekvenser og en krenkelse av jenters frihet og rett til å bestemme over sin egen kropp. Det må bekjempes.

I Norge er det særlig befolkningsgrupper fra deler av Afrika som praktiserer omskjæring. Hvordan kan vi hindre at unge jenter sendes ut av landet for å komme omskårne hjem igjen?

Noen mener obligatorisk helsesjekk er veien å gå. Det vil si at enten alle jenter eller jenter i risikogruppen kalles inn til obligatorisk underlivssjekk. I dag er det bare gutter som sjekkes på denne måten.

Til det forslaget kan det innvendes at underlivssjekk i seg selv ikke hindrer omdskjæring. Det kan selvsagt avdekke omskjæring, og kan dermed føre til at foreldrene straffes. På den måten virker det kanskje preventivt.

På den annen side så er det ingenting i veien for å utsette inngrepet til etter fireårskontrollen. I Norge er det angivelig mest vanlig å gjøre dette inngrepet når barna er litt større. Hvis kontroller skal fungere må de derfor gjennomføres regelmessig, i intervaller, frem til barna er myndige. Det er en omfattende prosess, men kanskje er det det som skal til.

Det er ca. 1 prosent av unge jenter som er i risikogruppen for dette inngrepet i Norge. Underlivskontroller i et så stort omfang kan derfor vanskelig gjøres obligatorisk for alle. Når det er sagt, så vil det kanskje bli oppfattet som krenkende å utføre underlivssjekk bare for noen få.

Enkelte politikere har foreslått samtaler med foreldre i risikogruppen og obligatorisk meldeplikt for leger. Spørsmålet er om det er nok. Noen foreldre kan kanskje handle ut fra uvitenhet om norsk lov på dette området, men det er sannsynligvis et knøttlite mindretall. Melde plikt for leger kan føre til at omskårne jenter unngår å gå til legen med alvorlige plager. Det er svært uheldig for folkehelsen til omskårne jenter.

Omskjæring er et vanskelig politisk problem, fordi alle løsninger har en bakside. Så hva skal man gjøre?

Hjemfallsretten

EFTA-domstolen konkluderte i går med at hjemfallsretten i sin nåværende form er i strid med EØS-avtalen fordi den representerer forskjellsbehandling av private og offentlige eiere av vannkraftverk.

Det innebærer at Norge må endre sin praksis knyttet til hjemfall. Hva skal Høyres standpunkt være?

I dag kontrolleres 45 prosent av vannkraftressursene av staten, 45 prosent av kommunene og 10 prosent av private aktører - stort sett industribedrifter som Hydro, Elkem, Hafslund og andre.

Slik jeg ser det er det flere muligheter - noen gode og noen mindre gode.

Hjemfallsretten kan gjøres gjeldende for alle, med en lik tidshorisont. Det vil i såfall innebære en at kommunenes eierskap til vannkraften gradvis vil tilfalle staten. Pareto regner med at det vil representere et tap på 1,5 milliarder kroner bare for Oslo.

En annen løsning er å fjerne hjemfallsretten for alle, og sikre at fellesskapet tar del i verdiskapningen gjennom regulering, grunneierskatt og skattlegging av overskudd, ikke ulikt slik det gjøres i oljesektoren gjennom en skattesats på 78 prosent. Det innebærer at kommunene kan beholde sine kraftverk, men det innebærer selvfølgelig også at kommunene kan selge sine kraftverk til private aktører. For tiden ser det ut til at det særlig er russere vi er bekymret for i så henseende...

En tredje løsning er at man innfører hjemfall for alle, men kun ved salg. Det vil føre til en faststivnet eierskapsstruktur, men det vil gjøre det mulig for kommuner og private eiere å beholde sitt eierskap. Samtidig vil staten være sikret at vannkraften forblir i nasjonalt eie.

Så - hva skal Høyre gå inn for?

Grenser for politikk - næringspolitikk

Statens kjøp i Aker Kværner er utvilsomt prinsipielt betenkelig. For det første fordi det ikke finnes noen gode grunner til at staten skal øke sin eiermakt i norsk næringsliv. For det andre fordi det er uheldig at staten nå kjøper seg inn i et selskap som er StatoilHydros største kunde. For det tredje så er det spesielt å øke eksponeringen i oljesektoren. Store deler av Norges velferdsutvikling er nå knyttet opp mot oljesektoren.

Men en ting er at det faller naturlig for Høyre at vi er skeptiske til Statens kjøp i Aker Kværner. Men hvor langt er vi villige til - og bør vi være villige til - å gå i motsatt retning?

Vi er for et nedsalg i StatoilHydro - men hvor langt bør vi gå? Helt ut? Negativ kontroll (34%)? Eller bare uttrykke vår motstand mot at Regjeringen kjøper seg opp fra 63% til 67%

Hva med de andre statspostene? Er det Statens oppgave å eie kommersielle virksomheter som opererer med stor risiko, ofte med brorparten av sin virksomhet utenfor landet, som SAS eller Telenor?

I tilfellet Telenor kunne man tenkt seg at Staten burde skille ut infrastrukturdelen og helprivatisere driftsselskapet. Telenor har 100 millioner kunder, hvorav 2 er i Norge. Det kan ikke være en statlig oppgave å bedrive mobilvirksomhet i Pakistan?

Spørsmålet er egentlig - er det noen virksomheter som er 'hellige' for Høyre? Er det noen nedsalg det finnes prinsipielle begrunnelser for ikke å gjøre? Oljevirksomheten har tjent staten og fellesskaoet godt i mange år. Hvorfor selge seg ned nå?

På den annen side - fellesskapets interesser i oljesektoren er godt ivaretatt av en skatteprosent på 78%.

Synspunkter?

Staten vokser

Regjeringen har inngått avtale som innebærer at staten skal kjøpe 30% av Aker Kværner. 4,8 milliarder brukes for å få "strategisk eierskap". Det sies ingen ting om hva dette betyr.

Forøvrig legges nyheten frem samme dag som regjeringen legger frem klimameldingen sin......

..øh...handlekraft?

Slå sammen kommunene! Men hvordan?

Høyre er forkjemper for færre kommuner i Norge. Hovedgrunnen er at en styrking av lokaldemokratiet krever sterkere og mer robuste kommuner som kan håndtere mer ansvar for flere viktige oppgaver. Det er ingen tvil om det vil styrke lokaldemokratiet om kommunene fikk ansvar for flere av oppgavene som er viktige for folk. Et styrket lokalt selvstyre betinger at man flytter oppgavene nærmere dem som skal motta dem, og overlater til kommunene å gjøre prioriteringer i tråd med folks ønsker - uttrykt gjennom lokalvalg.

Problemet er at dagens kommuner i stor grad er for små til å håndtere flere oppgaver. Det er rett og slett ikke nok fagfolk og heller ikke stort nok befolkningsgrunnlag for å overføre flere oppgaver til kommunene. Det er ikke hensiktsmessig.

Løsningen er å få færre og større kommuner. Så langt har man forsøkt å tilrettelegge for flere frivillige kommunesammenslåinger. Det har ikke fungert overhodet. De få kommunene som har slått seg sammen er heller ikke de kommunene som vi virkelig trenger å gjøre større.

Debatten bør derfor være - kommer vi utenom at Stortinget tegner kommunekartet på nytt? Med ambisjon om 100 velfungerende, robuste kommuner? Eller er det i strid med det kommunale selvstyret?

Får vi færre og større kommuner så legger man grunnlaget for to viktige ting:

1. Fylkeskommunen blir overflødig og oppgavene derfra kan tilflyte kommunene. Ressursene som brukes av fylkeskommunen i dag kan gjøres tilgjengelige til investeringer i og drift av offentlige tjenester.

2. Vesentlige oppgaver kan flyttes fra Stortinget til kommunene - nærmere folket. Det er demokratisk.

Spørsmålet er selvfølgelig om stortingspolitikerne vil være villige til å akseptere at det vil oppstå til dels store forskjeller mellom kommunene, fordi behovene er forskjellige og prioriteringene er forskjellige.

Sære avgifter

Flere medier omtaler i dag innstillingen som "Særavgiftsutvalget" skal legge frem i morgen. Aftenposten kan blant annet fortelle at spritavgiften kanskje øker, mens sjokolademelk blir billigere; pga melken. Hm...dersom vi blander sprit og melk (gulp) blir spriten da billigere?

Spøk til side. Det er en prinsippiell god problemstilling som reises, og som det blir interessant å se om regjering og storting er like prinsipielle: Er man rede til å ta tak i hva som er hensikten med ulike avgiftene, og rydde opp i dem slik at de blir forståelige for oss vanlig dødelige?

Et eksempel er grunnavgiften som opprinnelig ble innført pga manglende returordninger. Nå er det stort sett gode returordninger for det meste, trenger vi lenger den avgiften da? Sukkeravgiften var i sin tid begrunnet med å skulle skaffe inntekter til staten. Den begrunnelsen er neppe like viktig i vår oljealder. Derimot kan man lure på om det er greit å bruke avgifter for å stimulere til sunnere matinnkjøp; altså beholde sukkeravgiften, men med en annen begrunnelse.

Hva synes du? Er det noen avgifter som virkelig er teite?