Vi begynner så smått å nærme oss utkast til Høyres nye prinsipprogram. Det som ikke er til debatt er Høyres formålsparagraf. Den lyder som følger:
Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Men i prinsipprogrammet vil vi prøve oss med følgende formulering under et av kapitlene:
Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende. Det er unaturlig at staten har en religion. Derfor vil Høyre endre forholdet mellom kirke og stat, gjennom å løse opp kirkens grunnlovsstilknytning. Den norske kirke skal likevel ha en særstilling i det norske samfunn.
Noe av poenget er å anerkjenne den arven kirken har hatt/gitt det norske samfunn. Hvoromallting er: Hva synes du om dette?
15 kommentarer:
Tiltredes
genese:
:-)
Den siste er noe bedre enn den første.
Når det gjelder arven Kirken har gitt oss, så er det definitivt egnet for diskusjon, men det skal jeg la ligge her.
vox:
notert. Er forsåvidt enig med deg at arven fra kirken er verd en egen diskusjon. Men at vi har en arv, kan vi ikke bestride. Så er det vel delte meninger om hvor god eller dårlig den er :-)
Jeg skjønner at det viktig å ikke endre formålsparagrafen i utide. Allikevel hadde jeg ønsket at ordet "fremskritt" ble endret for å unngå assosiasjoner til en visst annet parti.
Ellers er det viktig i stat-kirke debatten å erkjenne at statskirken fortsatt har mange tilhengere, herunder mange høyrevelgere.
Her kan følelser og lange tradisjoner virke i motsatt retning av rasjonell fornuft. Jeg er, til tross for egen mangel på gudstro, tilhenger av en mellomløsning som ivaretar tradisjonene, men som samtidig moderniserer Grunnloven i forhold til monarkens og regjeringens bekjennelseskrav.
Den danske Folkekirken kan derfor være et mulig forbilde.
verdikonservativ:
jeg ser poenget ditt mht formålsparagraften, men den er altså i denne omgang ikke til behandling. Så gjenstår å se om noen vil fremme forslag om at den også bør "moderniseres".
Noterer meg ellers synspunktene dine!
Stemmer for den siste!
minneapolise:
notert :-)
Dette med kristen og humanistisk kulturarv er en gjenganger, og også KrF har vel begynt å vektlegge humanismen som noe sammfunnet er bygget på. Sånn sett er det jo positivt at en ikke fester seg til en bestemt religion.
Likevel kan jeg ikke helt forstå hva innholdet i en "kristen og humanistisk" kulturarv skal reflektere. For det første: Hva er skillet mellom den kristne og den humanistiske kulturarven. I mange tilfeller vil en jo kunne hevde at disse ofte er ganske like, rent bortsett fra at den kristne reflekterer et forhold til gud og skaperverket. For det andre: Med en konstatering av "kristen" og "humanistisk" så kan en si at dette også markerer hva slags kulturarv vi ikke bygger på. Er det noen kulurarv vi med dette forsøker å distansere oss fra? Og, i forhold til det at Norge er et flerkulturelt samfunn og i grunn har vært det lenge: Vil dette kristne og humanistiske grunnlaget reflektere de verdiene som samfunnet bygger på for mange som hverken kaller seg kristen eller humanist?
En kan lett ledes til å tro at klargjøringen av kulturarv er mde fordi en ønsker å fokusere på kristendommen som noe særskilt i samfunnet - blant annet gjennom poengteringen av kirkens posisjon. Historisk sett er det liten tvil om at dette er en korrekt analyse, men er dette tilfelle i dag? Vil det være det i fremtiden?
Vil et konservativt parti kunne bygge videre på det som har vært i historisk forstand, uten å spesifisere hva slags religiøsitet som har vært grunnleggende i samfunnet tidligere? Sagt på en annen måte: Om en skulle laget tilsvarende program i den tiden kristendommen var ganske nyetablert i Norge, ville det da vært naturlig å fokusere på at vi i samfunnsbyggingen i fremtiden bygger på den norrøne kulturarven?
torbjørn sølsnes:
;-D
hvor skal jeg begynne? Vel, et av poengene er å erkjenne at vårt samfunn har en tradisjon knyttet til kristendommen - dette har påvirket samfunnet vårt og våre verdier. Med humanisme signaliserer vi samtidig et samfunn som skal bygge på noe mer enn *bare* kristendommen. Vi tar med dette altså ikke skrittet helt over fra en *religiøs" til en sekulær stat, men praktiserer i prinsipprogrammet en av konservatismens dyder: forandre for å bevare, i små skritt.
Så vil jeg bli forundret om ikke dette blir tema for debatt når organisasjonen etterhvert skal behandle forslaget til nytt prinsipprogram. Det kan være at organsiasjonen er mer liberal enn dette, eller ikke? I dette spørsmålet håper jeg faktisk vi får reelle diskusjoner.
Hehe. Det kan nok tenkes det blir. Nå er jeg for øvrig helt grunnleggende enig i å forandre for å bevare og ellers er jeg heller ikke avvisende til at det skal stå noe om kristendommen - selv om jeg selv ikke bekjenner meg til den trosretningen. Samtidig så er det vel verdt å understreke at det som skal stå i et prinsipp-program skal være av substansiell karakter. Og selv om det er slik at partiet tidligere har vektlagt den kristne kulturarven, er det jo ikke direkte revolusjonært om en i nesten omgang ikke nevner kristendom spesielt.
Har det noen substansiell betydning i prinispp-programmet at det både står "kristen" og "humanistisk" kulturarv? Burde Høyre, i erkjennelsen av at det er mange som hverken definerer seg som kristne eller humanister, finne en formulering som uttrykker den samme historiske og verdibaserte forankringen - uten å nevne noen trosretning eller livssynsretning spesielt?
For det er jo slik at den kristne og den humanistiske kulturarven går ganske mye hånd i hånd, og en kan nok også diskutere om det er grunnleggende humanistiske verdier som er adoptert inn i religionen eller om det er kristne verdier om er blitt humanifisert...?
Jeg kan ikke se argumentet for hvorfor vi skulle gi den norske kirke en særstilling i det norske samfunn.
Å likestille religionene må bety å ikke gi noen trossamfunn særstilling i et samfunn hvor innbyggerne bekjenner seg til forskjellige former for (over)tro.
Det er noe Trond Giske over siste avsnitt, om at ikke helt vil slippe taket på kirken, tiltross for at det er det eneste fornuftige og prinsipielt riktige.
Den kristne kulturarv og innflytelse over det norske samfunn vil være vesentlig (til glede for dem som synes det er viktig) nettopp pågrunn av nedarvede tradisjoner, imotsetning til hva Giske later til å tro, så forsvinner ikke arven og innflytelsen selv om vi skulle innføre en religionsnøytral grunnlovsparagraf, hvor vi kan slå fast at "det står enhver borger fritt til å tro akkurat hva vedkommende selv måtte ønske!
kapitalismus:
Du poengeterer nok det som er en kjerne i saken, og hvor jeg tror en av debattene kan komme på landsmøtet (også i tråd med det TS skriver). Spørsmålet kan nok stilles om skrittet vekk fra en *relgiøs stat" bør gå raskt over i en sekulær stat, eller om det som foreslått skal være en mellomløsning.
Det er imidlertid en ganske vesentlig forskjell på dette og APs forslag. AP la i vinter frem forslag om å skille kirke og stat, men hvor staten fortsatt skal bestemme over kirken. I vårt forslag nå, ligger det til grunn et skille mellom kirke og stat, og at kirken skal bestemme over seg selv.
Fjern det med kristen, og gå for "HUMANISTISK", for det blir smør på flesk. Humanismen bygger mye på kristendommen. Gjør et søk i wikipedia?
mathias:
Det er nok mange som er uenig med deg i kristen = humanitisk. Litt som: Alle brannbiler er røde, men alle røde biler er ikke brannbiler.
Ja å være kristen er å være humanistisk, vil nok mange mene. Tilsvarende vil nok mange mene at å være humanistisk IKKE nødvendigvis er å være kristen.
Jeg antar du ikke mener at f.eks. muslimer eller buddhister ikke er humanistiske?
Legg inn en kommentar