onsdag 19. september 2007

AFP - en tikkende bombe?

Det er liten tvil om at hovedoppgjøret neste år, lønnsforhandlingene, i stor grad vil dreie seg om avtalefestet pensjon (AFP). Og kampen for å beholde den kan være et av flere bidrag til at regjeringen taper valget i 2009 :-)

Men for å være saklig: Ordningen ble i sin tid innført for å "gi sliterne en verdig avgang fra arbeidslivet". Noen yrker er langt mer krevende og tunge og man sliter mer, derfor var man enige om at arbeidstakerne der burde kunne trekke seg tilbake litt før andre. Etterhvert er ordningen blitt utvidet til nye grupper, og er i staten snart blitt en gjengs ordning. Og det koster.

I forrige stortingsperiode ble det vedtatt ny pensjonsordning. Flertallet har innsett at dagens system ville bryte sammen økonomisk om man ikke tok hensyn til at folk studerer lengre, folk lever lengre, og færre er yrkesaktive. Dette er bildet som gjør at man tar til orde for å stramme inn på afp-ordningen. Ved siden av dette har vi andre forslag, blant annet om 6-timers dag eller 35 timers uke.

Opp i alt dette kan jeg ikke slutte å tenke på at at de aller fleste er opptatt av "arbeid til alle". Men så gjør noen sitt beste for å redusere nettopp arbeidsinnsatsen. Mens næringsliv skriker etter arbeidskraft.

Hva mener du om denne/disse problemstillingen(e)?

9 kommentarer:

Knut Johannessen sa...

Hadde man klart å styre AFP etter det formålet som var utgangpunktet, at man skulle gi arbeidstakere i fysisk harde yrker mulighet til å avslutte arbeidsforholdet tidligere, så hadde problemet vært overkommelig.

Nå truer denne gunstige ordningen hele pensjonreformen, noe som jeg tviler på om partene i arbeidslivet er tjent med.

Å videreføre som i dag er utenkelig, fordi det blir for dyrt og fordi vi har behov for at de som kan, jobber lengre.

Men det finnes jo et alternativ til å fjerne et gode og det er å tilby de ansatte en annen løsning. Flere bedrifter tilbyr f. eks. ansatte over 60 år å jobbe 80% mot full lønn eller kombinerer det med gunstigere ferieordninger.

Selv om min bedrift er en liten bedrift som står utenfor avtaleverk, så har vi gjort det slik for en medarbeider på 62 år. Det fungerer godt for alle parter.

Så kan man jo spørre seg hvor reell er trusselen til de fagorganiserte. Er de bedre tjent med å få en annen regjering i 2009? Jeg tviler på om Per Østvold synes en Høyrestyrt regjering gir hans medlemmer en bedre løsning.

Programsekretariatet sa...

vox populi:
enig i poenge dine, også sluttpoenget. Jeg tviler på at Østvold ønsker seg Høyre i regjering, men han kan faktisk bidra til det :-)

Hovedprinsippene i pensjonsreformen er det et bredt forlik i stortinget på, men de har jo skjøvet foran seg noen utfordringer. Ikke minst dette med AFP. Jeg må innrømme at jeg er spent på hva regjeringen vil gjøre til neste år med den saken.

Carl Christian sa...

jeg tror brede forlik og evne til å stå samlet (regjeringen ++) i mot en fagbevegelse som (i hovedsak) kun er opptatt av egne medlemmers umiddelbare interesser uten å måtte ta noen form for langsiktig sosialt og samfunnsmessig ansvar vil være avgjørende.
Vox er inne på noen gode konkrete løsningsforslag. Kanskje man kunne gjort om den 80% over 62 år -regelen til en 6 timers dag for de over 62?
Pragmatisk tilnærming er vel et viktig stikkord.

Programsekretariatet sa...

carl christian:
Enig med deg. Det som gjør poenget ditt enda mer aktuelt, er det faktum at ikke hele fagbevegelsen har det samme svart/hvitt synet. LO og Unio vil for envher pris beholde dagens ordning, mens både YS og Akademikerne har gitt uttrykk for en del nyanser - ikke minst forståelse for forutsetningene i pensjonsreformen.

Anonym sa...

Dette er en kamp som regjeringen er nødt til å tape. Begge forlikene om pensjonsreformen har som forutsetning at folk skal jobbe lenger, at det skal lønne seg å jobbe - også i form av pensjon. AFP-ordningen er stikk i strid med det grunnleggende prinsippet som pensjonsreformen trekker opp. Derfor har også forliket (fra 2005) med en passus om at fremtidens AFP skal støtte opp om grunnprinsippene i reformen. Nøyaktig hvordan dette skal skje, skal det jammen meg bli spennende å se...

Det som gjør saken så uendelig vanskelig for regjeringen er ikke at Østvold og andre egeninteresse-personer blåser seg opp, men at regjeringen (også på dette omrpdet) dobbeltkommuniserer noe helt utrolig. Samtidig som pensjonsforliket er rimelig klart når det gjelder tidligpensjonsering generelt og AFP spesielt, sa blant annet statsministeren 1. mai at AFP skulle videreføres. Som hva og på hvilken måte var han som vanlig uklar på. Den mest rimelige tolkningen er at statens bidrag til AFP skal videreføres på det nivået som er i dag. Det betyr i praksis at ordningen som sådan IKKE videreføres, fordi det enten betyr at pensjonen reduseres eller at ordningen begrenses - og det er jo neppe det Østvold og andre LO-folk ønsker.

Dersom regjeringen gjør noe annet, så bryter den i realiteten med pensjonsforlikene. Nå kan enkelte sikkert mene at det kan være greit nok, for det frigjør også de borgerlige partienes ståsted i pensjonspolitikken i fremtidig arbeid med reformen. Men for forutsigbarheten for folk og for samfunnsutviklingen vil det være krise om regjeringen backer enda mer på arbeidslinjen i pensjonsreformen. Arbeidsincentivene i pensjonskommisjonens innstilling var sterke (AFP ble vel faktisk foreslått fjernet), de ble noe moderert i den første pensjonsmeldingen. Pensjonsforliket i 2005 dro reformen langt mot venstre og arbeidsincentivene svekket - og etter forliket i mars 2007 vil mange hevde at vi er på grensen av hva som bør være "minstestandard" av arbeidsretting innen pensjonssystemet. Om AFP - som omfatter stadig flere grupper - på toppen av alt skal videreføres, så har man revet grunnstenen i pensjonsreformen.

Programsekretariatet sa...

torbjørn sølsnes:
loud and clear :-)

Jeg tror hovedoppgjøret til neste år blir et skikkelig sirkus. Og det blir spennende å se hva løsningen blir. Har tror på at endel i AP vil stå fast ved reformen, men er jommen ikke sikker på om de (Jens) klarer å stå i mot LO.

Carl Christian sa...

jeg tror nok også, dessverre, at Sølsnæs har rett når han sier at "Dette er en kamp som regjeringen er nødt til å tape", men jeg tror den innstillingen er skadelig. For situasjonen med enda færre av oss i arbeid og enda flere mange under utdanning og på trygd vil komme uansett hvilke avtaler vi klarer å lage nå. Så sånn sett så kan man si at når problemet blir enda tydeligere (verre) så vil en løsning tvinge seg frem. Synd er jo at ikke flere evner/ønsker å se langt nok frem i tid allerede. Og derfor tror jeg en pragmatisk og optimistisk innstilling - spesielt fra opposisjonen i stortinget er viktig nå. Fordi det vil være det beste bidrag til å gjøre det beste ut av den tilsynelatende håpløse situasjonen.

Anonym sa...

Carl Christian: Uten å gå i detalj vil jeg si at dagens opposisjonspartier på Stortinget, altså de som deltok i pensjonsforlikene, har vist en pragmatisk vilje i pensjonsreformen som jeg tror man sjelden vi se igjen. Viljen til å være med og ta ansvar for denne kolossen av en velferdsreform har vært så sterk at man har opplevd kritikk for å være for pragmatiske og tilsvarende prinsippløse. Jeg er enig i at det er viktig å holde prinsippene høyt i hevd også i pensjonspolitikken, men ett sted går det vitterlig en grense. Og jeg ser ikke bort i fra at den grensen er AFP, nettopp fordi denne ordningen alene motvirker det mest grunnleggende med reformen, nemlig arbeidsrettingen.

Hva prinsipper og ansvar for utviklingen angår så kan for øvrig sikkert mye sies. Jeg skal nøye meg med å fastslå at da et flertall i pensjonskommisjonen valgte å gå inn for en modernisering av folketrygden, så var valget enkelt: Skal man "ofre prinsipalstandpunktet" og påvirke den nye reformen i størst mulig grad eller skal man stå helt utenfor? Høyre og venstre valgte det første, FrP det siste. Og angående FrP så valgte de i helt siste runde å gå for videreføring av *dagens folketrygd* - med påplusninger.

Program: Ja, det blir spennende å se hva Jens gjør. Hittil har han som sagt vært dobbeltkommuniserende og uklar som bare han kan være. Og jeg registrerer at det er Bjarne Håkon Hanssen som er minerydderen i AP - også i denne saken, og hans uttalelse er at pensjonsnivået skal være "omtrent det samme." Det er liksom litt som å si at vinteren kommer til å bli ganske lang i år også, uten å konkretisere om det blir kaldt og mye snø.

Nå er det riktignok bestemt at AFP skal være med i en eller annen form også i fremtidens pensjonssystem - om enn endret for å støtte opp om grunnprinsippet i reformen. Jeg tror den eneste løsningen for en slik videreføring vil være en større spissing av ordningen, enten i forhold til alder eller yrke. Og, ettersom opparbeidede rettigheter er klin umulig å endre med mindre man heter Margarth og fra UK, så tror jeg en endring av aldersbestemmelsene er det som vil være enklest for regjeringen å vinne gehør for i fagbevegelsen, selv om også det vil være "kontroversielt." Altså en innskjerping av årene en kan ta ut AFP, evt. en trinnløsning eller noe.

Lett blir dette uansett ikke.

Samtidig er det ikke til å undres over at SV gjorde det så dårlig når deres eget sentralstyremedlem løper rundt og truer med straff i 2009 hvis ikke regjeringen skjerper seg. I 2007-forliket kom SV inn i pensjonsreformen og må slik sett ta det samme ansvar for AFP som de øvrige forlikskameratene. For alle det - det gjør meg ingen ting om Østvold ønsker sitt eget parti så vondt, men det er vel nesten litt sponheimsk å anta at SV skal få dominere dagsorden i denne saken, endog med en opposisjonell linje, nå som de faktisk er med på reformen.

Carl Christian sa...

det blir for mye til at jeg har kapasitet til å sette meg inn i dette videre, selv om det både er viktig og interessant. Veldig bra med en debatt her uansett.
og Sølsnæs: "det er vel nesten litt sponheimsk" - Den likte jeg, mulig jeg kommer til å bruke det uttrykke i fremtiden. Tusen TAKK!
:D
(jeg liker jo Venstre, men har enkelte problemer med lederen der...)