onsdag 13. august 2008

Nasjonalmuseet - er staten problemet?

Strengt tatt tror jeg ikke staten er problemet. Men noe fungerer ikke på Nasjonalmuseet, det er det vel liten uenighet om. Riktignok er det mye som skal på plass med ny struktur etc., men at det skal oppstå så store konflikter og at de vedvarer så nok en leder må gå - det kan man vel omtale som sykdomstegn.

Jeg undres. Ville det være lettere dersom man opprettet en stiftelse, slik at styret og ledelse slapp å måtte forholde seg til kulturdepartementet. Dermed ville det kanskje være lettere å styre mer profesjonelt? Med dette mener jeg ikke å påstå at departementet har gjort noe galt i denne sammenheng. Det er det ingen forutsetninger for å påstå. Men situasjonen gir mulighet for å reflektere bredre. Og da kan en av spørsmålene være om departementet bør ha en så direkte rolle inn i kulturinstitusjoner.

*Nasjonalarv* kan sikres gjennom tydelige statutter i en stiftelse, samtidig som det gis klare rammer for fri kunstnerisk og profesjonell styring. Både med gode og vonde beslutninger-

Hva tror du. Er dette et tema som egner seg for en setning eller to i det kommende stortingsvalgprogramme, under kulturavsnittet/kapittelet? "Fristilling" av statlige kulturinstitusjoner"

2 kommentarer:

Knut Johannessen sa...

"Jeg undres. Ville det være lettere dersom man opprettet en stiftelse, slik at styret og ledelse slapp å måtte forholde seg til kulturdepartementet. Dermed ville det kanskje være lettere å styre mer profesjonelt?"

Jeg undres også. Over at Programbloggen ikke er klar over at Nasjonalmuseet er nettop en stiftelse opprettet da man "fusjonerte" bla. Samtidsmuseet, Arktitekturmuseet etc.

Jeg siterer fra vedtektene:

"§ 1 Stiftelsens navn og forretningssted
Stiftelsens navn er Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst. Stiftelsen er opprettet av staten ved Kultur- og kirkedepartementet.

Stiftelsen har sitt forretningskontor i Oslo.

Så forslaget ditt er noen år forsinket.

En annen ting er at når stiftelsesformen sannsynligvis ikke fungerer i denne saken og at vi sannsynligvis ikke hadde hatt denne farsen om kulturministeren i kunne grepet direkte inn i konflikten. Når to direktører må gå, er det ikke bare direktørenes feil. Det virker som om styret heller ikke har vært oppgaven voksen.

Anonym sa...

Problemet er at Giske har hatt begrenset eierstyring over museet. Dette gjelder spesielt styret som velges av et eget valgorgan hvor departementet utpeker kun 3 av de 7 representantene.

Dette er etter min mening uryddig. Så lenge museet finansieres fullt ut over statsbudsjettet burde statsråden i det minste ha ansvaret for oppnevning av museets styre.

Mulig det rett og slett hadde vært en enda bedre løsning å gå tilbake til den tidligere forvaltningsmodellen hvor kulturdepartementet hadde kunnet bedrive ordinær etatsstyring uten tvil om plassering av det politiske ansvaret.