Personvern - noe spøyt?

En viktig verdi for Høyre er knyttet til personvernet. Dette henger naturlig sammen med at Høyre er opptatt av individet - og dets rett til å være seg selv fullt og helt.

Noen ganger må (?) det tillates at vi blir kikket i kortene. Skattemyndigheter må ha innsyn for å kunne kreve riktig skatt, og det er hensiktsmessig at opplysninger lagres (på en forsvarlig måte) hos lege og helsevesen med tanke på fremtidig behandling. På område etter område er det mange små inngrep i personvernet som virker uskyldig og lar seg forklare - og akseptere? Er dette uproblematisk? Er det f.eks. greit at teleselskaper nå skal lagre telefonsamtaler og SMSer i 2 år?

Personvernet skal sikre borgerne mot overvåking. Retten til å være en del av et fellesskap ledsages av retten til å være anonym. Ny teknologi gir stadig nye muligheter for overvåking og sammenkobling av personlige opplysninger. Det er et mål å begrense dette, gjennom en streng forvaltning av personvernet.

Hva synes du om denne formuleringen? Hvordan kan den bli mer presis?

Grunnleggende offentlige tjenester

Det eksisterer en myte om at Høyre er i mot offentlige tjenester. Det er ikke riktig. Derimot tør Høyre stille krav til at tjenestene skal være gode. Samtidig er det mulig å mene at offentlige ressurser skal brukes på en måte som gir mere og bedre tjenester til borgerne.

Utfordringen er å avklare hva grunnleggende offentlige tjenester er. Dessuten - det at stat/kommune skal ha ansvar, betyr det at andre kan gjøre jobben?

Et velferdssamfunn skal sikre enhver borger tilgang til grunnleggende offentlige tjenester som en god skole, et godt helsevesen og en god eldreomsorg. Staten og velferdsordningene kan ikke være ubegrensede. For å sikre trygghet og forutsigbarhet må ordninger som innføres være økonomisk forsvarlige. Individer har forskjellige behov for bistand, derfor er det i utgangspunktet naturlig at velferdstjenester rettes inn mot dem som har behov. På noen områder vil det likevel være naturlig at velferdsordninger er universelle.

Denne teksten er IKKE vedtatt eller foreslått, men hva synes du om den?

demokrati vs sosialisme

Regjeringens nye utenrikspolitiske drømmesamarbeidspartner Hugo Chavez i Venezuela følger i andre fremstående sosialisters fotspor: Regimekritikere skal bringes til taushet - ytringsfrihet (og andre friheter?) er ingen dyd hos sosialister.

TV-kanalen RCTV har vært på lufta i 53 år, og er en av de få landsdekkende kringkasterne i Venezuela. Nå har myndighetene stengt kanalen. Etter nedleggelsen kontrollerer myndighetene nå to av de fire landsdekkende TV-kanalene. RCTV har markert seg som en krass motstander av president Hugo Chávez' politikk, og har åpent støttet forsøk på å avsette ham.

Tar den norske regjeringen avstand fra kneblingen av politiske meningsytringer, eller støttes dette tiltaket? Cuba, Kina, Nord-Korea.....

........argh, men bloggen min får de aldri!

Oi - kunnskap er viktig

En av kristendommens hellige tider er pinsen: 50 dager etter påske; da ånden kom over disiplene. Nå har mirakel igjen skjedd. Kunnskapsministeren har åpenbart også sett lyset. I pinsehelgen proklamerte han at "Jo, kunnskap er viktig - og SV har sviktet litt i skolepolitikken".

Ingen grunn til å motsi statsråden på det siste punktet. Men man må undres. I åresvis har det vært knallhard kriktikk fra bl.a. SV mot Høyres skolepolitikk. Varmmat, epler og gulrøtter var mye viktigere enn å kunne regne og skrive.

Nå blir det ikke mye fråtsing i skolen heller med SV i kunnskapsstolen. Løftet om varm mat er for lengst en saga blott. Men har virkelig SV snudd 180 grader i skolepolitikken sin? Programmet som partiet gikk til valg på er ikke endret, og Soria Moria erklæringen er heller ikke endret. Hm, er dette rett og slett et forsøk på unnamanøver fra regjeringens og SVs side? De vet at egen skolepolitikk er dårlig,og frykter hva som vil skje i valget om de fortsatt skal fortelle om den? Eller kan vi virkelig tro at regjeringen omsider er enig i at kunnskap i skolen er viktig?

Hm, jeg er slett ikke sikker.

Valgfrihet - så lenge du gjør som .... sier

Ingen vil nekte for at "frihet" er en selvfølgelig rettighet: Til å bestemme over eget liv innenfor lovens regler. Til å bestemme hvem som skal komme inn i eget hus, når man skal stå opp, legge seg, dusje osv. Eller?

Jo forresten, noen ønsker å frata deg og meg retten til å velge selv. Og allverdens pussig argumenter brukes. Omsorg kan ikke måles. Neivel. Så i venstreland er det altså ikke lov til å velge selv når man vil stå opp av senga når man ligger på et (offentlig sykehus) eller i sin egen seng, men trenger hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Høyre mener det er riktig at enhver i størst mulig grad skal bestemme fullt og helt over eget liv - og derfor kunne velge bort dem som ikke klarer å yte den hjelpen som er lovet og avtalt.

Kan noen forklare hvorfor valgfrihet er så forferdelig skummelt? Skal man virkelig ikke kunne stille krav til arbeidsinnsats fra folk i offentlig helsevesen? Mens man kan gjøre det i ideelle eller private institusjoner. Er det derfor regjeringen nå heller vil ha køer i helsevesenet fremfor å bruke gode rehabiliteringstilbud som ideelle stiftelser eller private virksomheter kan tilby?

Why?

Mer sexforbud

Programsekretariatet har tidligere omtalt forslaget om forbud mot sexkjøp på jobbreiser. I dagens DN (papirutgaven) - sistesiden - tas debatten videre med LO og SV.

Hva med toppløsbarer og strippeshow?. Vel, SV synes det er fornuftig at de statlige retningslinjene også inneholder forbud mot dette.

"Det er en diffus grense mellom stripping og prostitusjon, sier Inga Marte Torkildsen, og fortsetter: Det skjer mye prostitusjon knyttet til strippebarer."

I følge LOs Trine Lise Sundnes skal LO bekjempe prostitusjon, pornografi og handel med kvinner. - Hva med pay-TV på hotellrommene, spør DN. "Det kommer innunder det samme".

Hm, hva synes du?

Hvem skal få leve og hvem må dø?

Ja, dramatisk overskrift, som knytter seg til Aftenpostens artikkel i dag om prioriteringsutfordringer i norsk helsevesen.

Hver eneste dag året rundt tar leger vanskelige avgjørelser om liv eller død. Prioriteringer som får store konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. For hver og en av oss handler det blant annet om hvor raskt vi skal få behandling, om vi i det hele tatt skal behandles, hvilken behandling vi skal få, og hvor vi skal behandles.

For samfunnet handler det om hvilke pasientgrupper som skal prioriteres, hva som skal til før nye og ofte dyre behandlingsalternativer skal tas i bruk, og det handler i stor grad om penger. Det handler også om kvalitet, og hvilken standard som er god nok for at Kari og Ola til enhver tid skal få et tilfredsstillende tilbud dersom helsen skulle svikte. Det er ikke gitt at vi, uansett sykdom, skal få den mest avanserte og kostnadskrevende behandling.

Sykehusøkonomien er anstrengt,kravene bare øker:VI HAR RÅD er jo parolen. Vel, har vi råd til alt, eller må vi prioritere også her?

Forbud - mobiltelefoner

Hva skal vi gjøre når vi ikke liker noe? Vedta nye lover så vi kan forby produkter, handlinger eller andre ting? Ansvar for egne handlinger, enn si foreldres ansvar for egne barn - skal det ikke bety noe som helst?

Det kan virke som om forbudslinja er rettesnoren til regjeringen. Den har forlengst funnet ut at lokaldemokrati skal overstyres og spilleautomater SKAL utplasseres i kommunene (alle SKAL med...). I går kom siste nytt på teknologifronten: Nå SKAL det innføres begrensninger i barn og ungdoms tilgang til innholdstjenester på mobil og internett. Dette er siste forslag fra samferdselsministeren.

Joda - det koster penger å laste ned ringetoner, spill, avgi stemmer via mobil etc., men er det virkelig riktig at staten skal bestemme over hvordan barn og unge bruker teknologien? Hvorfor skal ikke foreldrene ta oppdrageransvar for dette? Hvorfor skal ikke barn og unge få mulighet til å lære seg ansvar og konsekvenser av egne handlinger? Mange jobber og tjener egne penger - noe av det å bli voksen består også av å gjøre seg erfaringer om bruk av egne opptjente penger.

Forslaget som ble lagt frem i går har høringsfrist 15. august. ALLE som vil kan si hva de mener. Hm..forresten..lurer på om det egentlig spiller noen rolle å markere motstand? Regjeringen LIKER ikke dette, så da skal det ikke være lov. Alle SKAL med, være dønn like og ikke tenke selv.

Er det virkelig greit at staten skal forby alt den ikke liker, også tilgang til innholdstjenester på mobil?

Den dømmende makt

I en tidligere post har vi drodlet litt rundt maktfordelingsprinsippet og den fjerde statsmakt - pressen. Det avstedkom ingen reaksjoner....mao alt OK, eller full tilslutning til programsekretariatets tanker?

Vel, vi prøver oss litt mer på dette temaet. Våre grunnlovsfestede maktbastioner skal være demokratisk representative. Stortinget velges av folket, og regjeringen skal utgå fra et flertall i stortinget (i prinsippet..). Men hva med den dømmende makt - Høyesterett. Hvordan representerer den folket? Eller skal den kanskje ikke det?

Svaret er vel at dommerne utpekes av regjeringen og således har en demokratisk forankring tilbake til stortinget og folkets avstemmning. Men er det godt nok? Burde vi ha en annen ordning for å plukke nye dommere til Høyesterett og kanskje lavere innstanser også? Burde Stortinget aktivt godkjenne dommere til Høyesterett etter innstilling fra regjeringen? Burde vi ha valg på dommere til lavere instanser?

Hm, mon tro om noen bryr seg om dette i det hele tatt...

Åpnere samfunn

Det er ikke veldig lenge siden butikkene stenget 1700 på hverdager, 1300 på lørdager og det meste var helt stengt på søndager. Vi hadde én radio og én TV-kanal. Så kom Willoch-regjeringen på plass og Astrid Gjertsen bidro til mangfold og et åpnere samfunn. Det er få nordmenn som ønsker å skru denne utviklingen tilbake.

Et åpent samfunn er en forutsetning for at individet skal kunne leve i frihet og kunne utfolde seg i samkvem med andre. Ansvar for fellesskapet og grenser for den personlige friheten starter der man møter andres, og der har staten fått sitt handlingsrom med klart definerte grenser.

Staten skal være tilstede på borgernes premisser og avgrense sin inngripen i den personlige friheten, men den skal bidra til et rammeverk for å sikre fellesskap, samhandling og trygghet. Staten skal være åpen og tilgjengelig for borgerne.

Hm, er det rom for å videreutvikle det åpne samfunn? Er kanskje "staten" det neste skrittet?

Hva mener du? Finnes det rom for mindre regler og statsstyring? Eller er dagens samfunn slik vi ønsker det/trenger det?

Indianere forbudt!

Ytringspolitiet er i anmarsj skal vi tro NRK, som kan melde om at Språkrådet er i ferd med å utarbeide en fy-liste over ord vi skal være forsiktige med å bruke.

I godt selskap med neger og hottentott, tar enkelte språkforskere til orde for at vi ikke skal kunne si "indianer". Ikke visste jeg at indianer var et så voldsomt negativt ladet ord. Så er åpenbart ikke språkforståelsen min like velskolert som hos disse fagfolkene. Amerikanere sier "native american" - altså urinnvåner. Men det er også eskimoer. Ops, sorry, det skal man visst heller ikke si - innuitt tror jeg er den korrekte betegnelsen.

Hm, burde vi ikke snart opprette et realt språkpoliti som virkelig kan instruere oss om hva vi skal si, hvordan vi skal si det, til hvem vi skal snakke osv(dette politiet må selvsagt få noen saftige sanksjonsmidler til disposisjon - inndragelse av ordbøker f.eks.).

En gang i tiden var det å være nordlending eller finnmarking også nedlatende skjellsord. Andre steder i landet klarer man å mønstre like stor aversjon når det refereres til østlendinger. Hva kan vi si: Du. Dem. Det.

Blir ikke dette litt hysterisk, og bidrar det ikke snarere til å nøre opp under diskriminering? En ting er at man ikke skal snakke nedsettende og injurierende om folk, men dette bør fint la seg gjøre uten at ytringsfriheten skal strammes inn etter den til envhert tid politiske korrekte tolkning hos noen språkprofessorer.

Er det bare jeg som blir litt oppgitt?

Hvorfor skatter?

Du synes kanskje spørsmålet er litt teit, så la meg utdype det. Hva er (den prinsippielle) begrunnelsen for å ha skatter og avgifter? Først og fremst er det jo for å finansiere oppgaver på vegne av samfunnet. I tillegg er det for å sikre inntektsutjevning - solidaritet med dem som sliter i samfunnet. Greit nok dette.

Men alle avgiftene - hva er begrunnelsen for dem? Dokumentavgift på kjøp av bolig f.eks. Hvorfor har vi det? Arveavgift, hva er begrunnelsen for den?

Noen avgifter lar seg forklare med et ønske om å påvirke forbruk: Dersom momsen er lav på sunn mat og høy på usunn mat, bidrar det til bedre folkehelse. Men er nå momsen så rendyrket som det?

Hvor prinsippielle kan og bør man være i skatte og avgiftspolitikken? Det viktigste er vel at folk flest skal ha en inntekt (etter skatt) som gjør at de kan forsørge seg selv og egen familie.

Behovsprøving av velferdsordninger

Debatt rundt ulike velferdsordninger er noen ganger litt rar. Det virker som det viktigste er å pøse masse penger inn i både gamle og nye ordninger. De som tar til orde for å behovsprøve dette, blir raskt gjenstand for fargerik omtale: kynisk, kald, slem og ond.

Er det mulig å prøve seg på en prinsippiell debatt om dette?

Grunnleggende i samfunnet vårt er vel troen på at hver og en ønsker å klare å forsørge seg selv og familien. De fleste klarer det jo. Noen sliter av ulike grunner, og trenger hjelp. Enkeltmenneskets rett til å være selvstendig ledsages vel av et sosialt medansvar for andre? I dag er rundt 800.000 nordmenn på ulike stønadsordninger. Det er mye og det koster samfunnet dyrt. Dersom alle skal ha krav på samme ytelse sier det seg selv at ytelsen blir liten per person. Ofte er behovene forskjellig og dermed er det ikke nødvendig å gi samme ytelse. Noen klarer seg med litt mindre støtte, mens andre trenger mer.

Selvsagt får ikke alle 800.000 nordmenn den samme ytelsen, men la nå tallet forsøke å illustrere poenget; og ikke minst tanken om økt behovsprøving. Jeg tror det er lett å si seg enig i at de som trenger mest hjelp skal få det. Likefullt virker det som om det er vanskelig å åpne opp for mer bruk av "skreddersøm".

Hva mener du? Er det greit å mene at det i større grad bør åpnes opp for behovsprøving av velferdsordninger?

EU medlem - hvorfor

Høyre er det eneste klare ja-partiet i Norge, og det finnes mange ulike grunner for at folk ønsker seg medlemskap. I år er det 50-år siden Roma-traktatene ble undertegnet, og det gir jo grunn til refleksjon.

Når man leser historien forstår man at EU i sin opprinnelse er opprettet for å sikre fred og stabilitet i Europa. For å lykkes med dette, innså grunnleggerne at det var nødvendig å få til forpliktende samarbeid. Dette samarbeidet har utviklet seg både i omfang og i bredde. Vekst, velferd og miljø er stikkord som er blitt stadig mer aktuelle ettersom tiden har gått.

Men rent prinsipielt, hvorfor er EU-medlemskap riktig? Det er vel ikke bare pga indre marked og fire friheter, utvekslingsordning for studenter eller internasjonal solidaritet?

I Høyres formålsparagraf står det blant annet:

..og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid".

Synet er at det ikke er motstrid mellom nasjonal selvstendighet og internasjonalt samarbeid. Dessuten slås det fast at samarbeidet må være forpliktende.

Hva tenker du om dette? Er det andre måter vi kan begrunne et EU-medlemskap på - prinsipielt?

Storebror ser lønna di

1. mai fortalt regjeringen at LO skal få gjennomslag for enda ett av sine krav: Tillitsvalgte i entreprenørbedrifter skal kunne kontrollere lønnsutbetalinger hos underleverandører. Bekjempelse av sosial dumping er begrunnelsen.

Aftenposten kan i dag (papirutgaven) fortelle at i Sverige er det svenske datatilsynet negativ til et tilsvarende forslag. I Norge har ikke regjeringen engang snakket med Datatilsynet om problemstillingen. Det varsles imidlertid om ny hjemmel og nye forskrifter, som da må på høring bl.a. til Datatilsynet.

Er det greit at tillitsvalgte i ett selskap skal kunne sjekke ut lønnsoforhold til uorganiserte personer i et annet selskap (underleverandør)? Når ble det slik at det å være tillitsvalgt skal gi innsynsrett i personopplysinger i andre bedrifter? Hm. kanskje vi skulle legge ned hele Arbeidstilsynet, og heller overlate til hele eller deler av fagbevegelsen å kontrollere arbeidslivet slik de mener det skal være?

Hva synes du?

Barnløs

Alle som vil, klarer ikke å få barn. Teknologien er imidlertid kommet så langt at det er mulig å "hjelpe" naturen litt gjennom assistert eller kunstig befruktning.

Det er hyggelig for dem som ønsker det, at de kan få hjelp. Samtidig er dette en av flere sider ved den teknologiske utviklingen som fortsatt skaper debatt. Aller først: Noen mener det er en menneskerett å få barn. Og derfor skal staten betale denne kostnaden. Mulighet til å få barn er ingen meneskerett, skal vi ta FNs menneskerettighetserklæring på alvor. Og at man fra naturens side biologisk ikke er fertil, kan heller ikke sies å være brudd på en rettighet. Men spørsmålet gjenstår: Skal staten (likevel) betale for assistert/kunstig befruktning?

Et helt annet spørsmål: Forskning på embryo - med de muligheter som åpner seg da. Er det greit? Det er ikke nødvendig å gjøre dette til et spørsmål om religion, men om etikk; eller føre-var teknning mht utvikling mot et sorteringssamfunn. Forskning gir isolert mye nyttig kunnskap. Det gir også etterhvert mange nye muligheter. Er dette bare greit?

Forbud mot sexkjøp

I dag kan bl.a. NRK fortellet at:

En sammenstilling av to undersøkelser tilsier at rundt 18.000 norske menn kjøper sex på ferie- og forretningsreiser til utlandet. Nå starter kampanjen nulltoleranse.no for å presse bedrifter der staten er eier, til å forby sine ansatte å kjøpe sex på tjenestereiser. Et slikt forbud finnes allerede i staten.

Saken er også grundig omtalt i VG. Kan vi snu dette på hodet? Finnes det virkelig bedrifter som gir sine ansatte rett til å kjøpe sex (for ikke si oppfordrer)? Hvordan skal dette forbudet håndheves?

Problemstillingen er alvorlig, og da bør virkemidlene gjennomtenkes. Er det dette som har en effekt? Saken er interessant når det ses i sammenheng med debatten om å kriminalisere kjøp av sex i Norge. De som representerer de prostituerte ønsker ikke kriminalisering, men det gjør mange andre.

Hva mener du?

Miljøskatt på arbeidsplasser

Klima- og miljøspørsmål er kommet høyt på dagsordenen både i Norge og andre land. Målsettingen om å redusere forrurensing er det ganske bred enighet om. Hvilke virkemidler som skal brukes er ikke like åpenbart.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærliggende å peke på: økt skatt/avgift på varer som forrurenser mest, og kanskje subsidier til andre. Rett og slett litt gulrotpolitikk som stimulerer forbruk i miljøvennlig retning.

Men så var det industrien da, og en rekke andre arbeidsplasser hvor forrurensing og utslipp bidrar til klimaproblemer. Før har man lissom sluppet unna disse kostnadene, men nå virker det som om samfunnet krever at kostnadene skal belastes bedriftene. Det høres vel greit ut? Ulempen er at det vil kunne gå utover arbeidsplasser; kanskje særlig i distriktene som fortsatt har endel industrivirksomhet.

Er vi beredt til å ta en slik kostnad? Det er kanskje helt greit å gjøre det nå som arbeidsmarkedet roper etter arbeidskraft?

Ja, forresten - konkurranseutsatt næring. Skal den måtte tåle særlige miljøavgifter dersom konkurrenter i andre land slipper? Skal vi (Norge) gå foran med et godt eksempel - hvorfor?

Dødsstraff

I Norge har vi ikke dødsstraff, og det tror jeg vel alle oppfatter som en selvfølge og er glade for. Retten til å leve er ukrenkelig. Det er det bærende prinsippet.

Fra tid til annen trekkes denne diskusjonen videre. I krig settes demokratiske regler ut av spill, og mennesker dør. I den forbindelse snakker enkelte om at da (dvs i krigssiutasjoner) vil det være akseptabelt å ha dødsstraff. Er det riktig? Er det greit å avvike det grunnleggende prinsippet om retten til å leve? Har samfunnet noe større rett til å ta et menneskesliv, om det er for å straffe en som har drept og kanskje kommer til å drepe igjen i krig?

Temaet er heldigvis ikke brennaktuelt i Norge, men prinsippet fortjener likevel litt ettertanke.

Hva synes du?

Fordeling av makt

Sånn til daglig tror jeg ikke mange tenker over maktfordelingsprinsippet og hvordan det fungerer i landet vårt. Rett og slett fordi det stort sett fungerer greit: Lovgivende, utøvende og dømmende makt.

I går var det en interessant debatt på TV knyttet til Kvarme-parets bespisning av Orderud-paret. Der sitter jus-professor Christie og sier at presteskapet i større grad må stille seg tvilende til den dømmende makt. Jeg satt litt og tenkte at, vel - jo kritisk skal man være. Men dersom man stiller seg bak maktfordelingsprinsippet, hva er da begrunnelsen for at presteskapet spesielt skal tvile på den dømmende makt?

Dette ledet tankene mine over på den fjerde statsmakt: pressen. Den skal jo være et kritisk korrektiv - i allefall belyse - de øvrige statsmakter. Forsåvidt greit det også. Men jeg lurer: Tre av statsmaktene er grunnlovsfestet. Og det representerer folket gjennom valg, eller utpekning i valgte organer. Men pressen da? Hvor representativ er den for folket? Ikke i det hele tatt. Ikke er den valgt, ikke kan folket gjennom valg påvirke den (men vi kan bruke markedsmakten). Det mest paradoksale er kanskje pressens ufravikelige krav til åpenhet og innsyn i enhver sak. Samtidig som pressen selv praktiserer kildevern og samtaler i lukkede rom. Begrunnelsen er vel at det er nødvendig for å få frem opplysninger. Øvrige statsmakter kan finne sine begrunnelser for å unnta saker offentlighet.

Er dette greit?

La de smarte komme til oss

Programbloggen har i en tidligere post stillt spørsmål om innvandringen til Norge skal baseres på Norges eget behov for arbeidskraft. Jeg tviler på at Bjarne Håkon Hanssen leser denne bloggen, men nå lufter han jommen en parallell ide selv. Dvs i Nettavisen kan vi lese at:

Bjarne Håkon Hanssen ønsker nye regler for arbeidsinnvandring av høyutdannede innvandrere.
Noe av bakgrunnen til dette er at det er stor mangel på ingeniører og spesialister i Norge.

Det høres fortsatt greit ut. Vi trenger jo arbeidskraft, og da er det vel lurt at vi lokker til oss folk med kunnskap og kompetanse?

På minussiden kan vi kanskje notere oss at avsenderlandet, som kanskje er fattig, tappes for arbeidskraft. Dumt og problematisk? De sender jo gjerne penger tilbake til eget land: Økt velferd også der? Snakker vi om en vinn-vinn situasjon?

Forresten. Vi snakker vel ikke bare om lokke arbeidstakere fra fattige land? Frankrike har jo ganske høy ledighet...

Donorbarn

Hørt: "Der ligger medisinen"....

Debatten er vanskelig. Hva mener du?

Høyre til valg på miljø

Ernas Solbergs landsmøtetale i går var et fyrverkeri. Klart og tydelig satsing på lokalpolitiske saker: kvalitet i omsorgen, bedre skole og trygge lokalsamfunn.

Men budskapet om klima var ikke til å mistforstå: Marsjorderen til alle var å bidra til tidens blågrønne revolusjon. Og i motsetning til andre som driver med store ord og løftebrudd, har Erna klare mål om at Høyrestyrte kommuner og fylker skal:

1. Stille strenge miljøkrav ved innkjøp av busser til kollektivtransport og lage en plan for rask utfasing av gamle busser som forurenser mye.
2. Stille strenge krav til miljøvennlig oppvarming når det bygges nye boliger og offentlige og private bygg ved å ta i bruk jordvarme, fjernvarme, bioenergi eller andre miljøvennlige oppvarmingskilder.
3. Gjøre det lett å resirkulere avfall - og at det avfallet som brennes benyttes som en kilde til fjernvarme.
4. Satse på mer og bedre kollektivtrafikk og legge til rette for god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende.
5. Ha en mest mulig miljøvennlig kommunal bilpark. Vi skal i størst mulig grad ta i bruk el-biler, hybridbiler, gassdrevne biler, flexi-fuel biler og andre miljøvennlige kjøretøy.

Not bad!

Høyres nye hovedprinsipper

Det lange programarbeidet skrider frem. I dag er debatthefte 3/2007 lansert. Heftet inviterer hele organisasjonen til debatt, og kan lastes ned fra Høyres nettsider.

Dette er oppstarten på arbeidet med utkast til nytt prinsipprogram. I denne omgang inviteres det til diskusjon om det nye prinsipprogrammet skal bygges opp rundt syv hovedprinsipper, og hvilke formuleringer og andre prinsipper som bør innarbeides under hvert hovedprinsipp. Disse er forøvrig:

1. Muligheter for alle.
2. Vi vil ta ansvar også for fremtidige generasjoners velferd, ikke bare for kortsiktig forbruk./
3. Et åpent samfunn er bedre i stand til å utnytte globaliseringens muligheter og møte dens utfordringer.
4. Et fritt næringsliv frigjør skaperkraft og er en forutsetning for velferd.
5. Fellesskapet er noe mer enn offentlig sektor. Derfor må hver av oss ta ansvar både for oss selv og andre.
6. Vi vil verne om det beste fra gårsdagen i møte med morgendagen.
7. Et godt samfunn bygges nedenfra.

Jada, det er tekst under hvert av disse hovedprinsippene, som ut dyper dem.

Hva synes du om dette?

By the way: Klima - debattheftet er i 3 deler, hvor den siste delen har noen artikler til forypning. En av artiklene er skrevet av Tory-leder David Cameron, om den naturlige sammenhengen mellom det å være verdikonservativ og opptatt av miljø. Interessant lesning!

Ja til lovbestemt minstelønn?

Det finnes kanskje noen unntak, men "alle" vil ha høyere lønn. Mellomoppgjøret er nå i havn med bra reallønnsøkning i både privat og offentlig sektor.

I Norge er det organisasjonsfrihet. Det betyr også frihet til å la være å organisere seg. For den som tror på enkeltmennesket er det lett å mene at det er riktig at man skal kunne forhandle på egne vegne. Så er det relevant å spørre om markedet er perfekt, hvilket vil si aktørene også. Er det lik forhandlingsstyrke mellom en enkelt arbeidstaker og arbeidsgiveren? Mange steder er det nok det. Ikke minst når det erkjennes at de fleste arbeidsplasser i Norge er småbedrifter, hvor det er et sterkere gjensidig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Men altså, fungerer dette markedet greit for alle? Eller er det noen arbeidstakere som blir utnyttet av arbeidsgiveren - blant annet får en lønn som er håpløs?

Finnes det noen (gode nok) begrunnelser for å innføre en lovbestemt minstelønn i Norge?

Oppdatert
I dag går også noen arbeidsgivere ut og tar til orde for lovfestet minstelønn (det er faktisk ikke første gang). HSH forslår å innføre en nasjonal minstelønn som alternativ til forlsaag fra regjeringnen 1. mai knyttet til kamp mot sosial dumping.

Hva mener andre arbeidsgivere mon tro? NHO - er dere på nett?