- Ikke kommer det skikkelig beskjed om forsinkelsene.Det er ikke første gang slikt skjer. Svaret som gis, er at man skal forbedre seg. Tenk det. Hva motiverer til skikkelig innsats mon tro? Litt konkurranse kanskje. Synes vi virkelig det er en statlig oppgave å skjerme en monopolbedrift som gjøre en dårlig jobb og yter dårlig service? Hvorfor er det egentlig en statlig oppgave å drive en jernbane? Hvorfor kan ikke staten forvalte konsesjoner f.eks., la andre drifte dette, og heller stille klare krav til drift og service; med mulighet for å sanksjonere når jobben ikke blir gjort.
- Ikke kommer det beklagelse.
- Ikke kommer det forklaring.
...og toget kommer heller ikke.
Klima snakker folk om nå. Kollektivtrafikken skal visst være viktig. DA MÅ DEN JO FUNKE.
Hvorfor?
6 kommentarer:
Først et par oppklaringer; Det er Jerbaneverket som er ansvarlig for informasjon til publikum på stasjonene (over høyttalere)mens NSB er ansvarlig for informasjonen som gis på togsettene.
En annen ting er at hensikten med å dele det gamle NSB i de statlige etatene Jerbanetilsynet og Jernbaneverket og statsbedriften NSB var jo nettopp at det skulle legges opp til flere aktører/ togselskaper.
Dette kunne derfor vært en fin programformulering for Høyre å legge forholdene til rette for større konkurranse innenfor skinnegående trafikk. Dette gjelder både personal- og godstransport. Et godt argument ville være at en slik konkurranse kunne stimulere til økt overgang fra vei til bane - et godt miljøtiltak i dagens klimadebatt.
Se for eksempel på nattog-tilbudet til NSB. De kjører fortsatt en standard fra krigen med do på gangen, mens man i Europa kan få kupe med wc/dusj og full hotellstandard. Ikke noe rart at forretningsreisende velger andre alternativer.
gunnar: takk for presiseringen og at du bidrar til å dra debatten til det saklige nivået det bør være. :-)
Kjernen i spørsmålet mitt i bloggposten var knyttet til dette med konkurranse - så der er det et interessant innspill du kommer med. Tillat meg likevel å stille spørmålet mitt på nytt, men på en litt annen måte:
Skal det være et statlig ansvar å sørge for jernbanedrift?
Hvor skal grensen for statens ansvar gå?
Hvis staten skal drive en virksomhet, eller for den saks skyld ha store eierinteresser i et privat selskap bør det være klare strategiske grunner for det, bla vesentlige nasjonale interesser.
Hvis ikke, og det samtidig finnes et velfungerende marked, er det etter min oppfatning ingen grunn til at staten selv skal drive eller ha store eierinteresser i tjeneste- og/eller vareproduserende virksomheter.
Dette gjelder også kommunene.
Dette er et langt lerret å bleke og vil berøre mange offentlige ansatte sonm antakelig ikke vil juble over en slik politikk. En avstatligsering og avkommunalisering av slikie virksomheter må derfor formuleres som langsiktige mål og med omtanke og omsorg for de berørte.
gunnar: Du svarer godt....som en politiker :-) ...?
Jeg oppfatter svaret ditt som en prinsippell begrunnelse for avgrensning av statens ansvar. Nyttig og bra.
Spørsmålet er fortsatt: jernbanedrift; er det kategorien strategisk, slik at staten bør/skal ha et ansvar? Eller kan dette (eventuelt innenfor noen rammer) overtas fullt og helt av markedet?
Til sluttpoenget ditt: Helt enig - både mht langsiktighet og form.
Svar på spørsmålet fra sekretariatet:
Viktig nasjonal infrastruktur som veier, flyplasser, havner og skinnegang bør fortsatt være under full statlig kontroll. Dette burde også omfatte telenettet, men her har vel "toget gått" i og med at denne delen av infrastrukturen eies av Telenor as.
Dette ressonomentet innebærer altså at Jernbaneverket bør videreføres som en statsetat.
Når det gjelder selve togtrafikken bør staten selge seg ut av både NSB as og Flytoget as parallelt med at det åpnes opp for andre aktører.
gunnar: ok - synspujnktet er notert - og klart formulert.
Legg inn en kommentar