Beklager at jeg skjærer litt ut, men jeg kan ikke dy meg. Nettavisen setter i dag et par saker i et morsomt perspektiv. Hva er greit og hva er ugreit å gjøre på Stortinget? Nylig ble det ammet i et komitémøte, og det ble påtalt. Før jul sto en beruset person på talerstolen og holdt innlegg, det ble ikke påtalt. Noen får kommentarer for påkledningen sin, andre får ikke påtale når de spiller spill under debatten. Og de som nesten sovner lar man jo slappe av...
Stortinget er landets fremste talerstol og en av grunnstene i demokratiet vårt. Da er det kanskje greit å vise respekt for forsamlingen og rollen. På den annen side; representantene skal jo være en av oss - folket. Da får det kanskje være grenser for hvor hårsår man skal være.
Så da er kanskje spørsmålet: Hvor skal grensa gå? Hva mener du?
onsdag 20. juni 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det er vel litt feil å hevde at julebordepisoden i fjor ikke ble påtalt? Både stortingspresidenten og andre påpekte at dette ikke var helt greit. I mediene ble det storm, hvor både representantens omgang med alkohol, tidligere lovovertredelser og annet, ble brukt i livlig tone, nær sagt for å skape det inntrykk at stortingspolitikere drikker på jobb, kjører for fort og blir hissige i fylla.
Når det gjelder ammeepisoden har jeg egentlig ikke så mye å si, annet enn dette: Hva er det en egentlig reagerer på? At Sørensen har med ungen på høring? Eller at ungen gis mat? Gitt at det ikke er greit at hun ammer bør man jo forvente at det heller ikke er greit om ungen hadde fått melk fra flaske? Poenget er jo at dersom det er OK at man tar med småbarn på jobb også i slike sammenhenger så kan man ikke begynne å reagere på at ungen mates. Da burde kanskje kritikken, i den grad det er kritikk, være mot at det åpnes for å ta med barn under ett år på høringer. Men det er vel sikkert ikke så fryktelig stats å si, tenker jeg, like lite som det er passende å si at det er enkelte sammenhenger en ikke føler det helt naturlig å se mor og barn i en ammesituasjon.
cracked actor: Joa, det ble masse debatt etterpå, men jeg synes å huske at det ikke ble påtalt under selve innlegget. (det skjedde forresten kanskje ikke med ammingen heller?).
Må innrømme at jeg er litt usikker på hvor "opphøyet" arbeidet i stortinget skal være. På den ene siden fortjener nasjonalforsamlingen respekt. På den andre siden liker jeg også kardemommeloven: Du skal ikke plage andre,...forøvrig kan du gjøre hva du vil.
Amming er den naturligste ting i verden. Det oppleves også for mange som en svært intim handling.
Jeg mener en faktisk bør ha forståelse for at det ikke er alle sammenhenger hvor spebarns deltagelse, ei heller amming, er "verdens mest naturlige ting." Hadde Sørensen jobbet på en oljerigg, hadde hun neppe tatt med ungen på jobb. Hadde hun jobbet i et omsorgsyrke, ville det også vært uforenlig med å ha med et barn på mindre enn ett år. Ville Sørensen tatt med ungen inn i stortingssalen?
Når det gjelder amming er det i dag en utbredt, nesten opplest greie, at det skal kunne skje nær sagt overalt og i alle sammenhenger. Hvorfor er det egentlig naturlig? Har voksne mennesker de samme frispillsreglene når det gjelder å innta mat og drikke i alle sammenhenger?
Selv om kardemommeloven er en bra, dog forferdelig unyansert greie, så er det også slik at noen *vil* føle seg "plaget" av at amming foregår i alle situasjoner, mer eller mindre diskret. Jeg er vanligvis ikke av dem som mener en skal bry seg så mye om hvilke forhold andre lar seg binde av, rent følelsesmessig, men det er jo ganske enspora å mene at enkelte forhold og inntrykk "er så naturlige" at det nesten ikke er akseptert å reagere på det. Uansett hvor naturlig dette er så er det liten tvil om at dette avsporer oppmerksomheten en del. Som det vel kom til uttrykk i en av artiklene om dette: De som var på høring konsentrerte sin oppmerksomhet til dem som satt på motsatt side av Sørensen. Kanskje er det teit, unaturlig, gammeldags og vrient, men når det skjer så er det vel like naturlig for dem det gjelder, som ammingen er for barnet til Sørensen.
I forhold til amming på høring: Jeg synes det er greit med amming der, dersom det er aksept for at en i det hele tatt skal kunne ha med barn inn. Denne avklaringen kunne en kanskje gjort (eller kanskje var dette avklart?).
cracked actor: hmm...er det ikke nettopp det: amming er naturlig, men det er intimt. Derfor reageres det både på storting, kafeer og andre steder. Dvs noen reagerer andre gjør det ikke.
Nå egner ikke denne saken seg for ideologoisk vurdering, men det er likevel fristende å trekke inn et fundament fra konservatismen: Der er vi opptatt av individets frihet. Den er imidlertid ikke absolutt; den møter sin begresning der man møter andres frihet. Altså: vi lever i samkvem og må ta hensyn til hverandre.
Ammespørsmålet har jeg ingen sterke meninger om. Det plager meg ikke. Men jeg vet at enkelte synes det er ugreit - det vet også de som ammer. Stort sett synes jeg ammende mødre viser hensyn. Og det er kanskje ikke så dumt.
Legg inn en kommentar