tirsdag 6. februar 2007

Kunnskap i skolen?

VG avslører at statsråd Djupedal satt på skolebenken i går. Etterpå kunne han fortelle at joda: Han har sans for lengre skoledager. Regjeringen er opptatt av å strekke ut skoledagene slik at det også blir mer tid til både måltider, fysisk aktivitet og tid i friluft.

Ikke ett ord om kunnskap. Ikke ett ord om læring. Ikke ett ord om kompetanse. Ikke ett ord om resultater.

Er det bare Høyre som mener at kunnskap i skolen viktig? Hvordan skal man sikre god undervisning for alle, utfra ulike evner og forutsetninger? Er det snillisme å ikke stille har prøver og karaktere?

Skal det bare være koz?

8 kommentarer:

Anonym sa...

Høyre bør sette klare og utvetydige resultatmål, f eks at Norge skal være blant de 10 beste landene i Europa i sammenlignende undersøkelser.
Se på Finland - sats på lærerne, øk lærernes og læreryrkets prestisje, forbedre arbeidsforholdene: et kontor til hver lærer. Innfør objektive evalueringsverktøy og gi lønn på individuell basis. Styrk kompetansen, også for skolelederne. La pengene følge elevene. Fjern obligatorisk sidemål.

Programsekretariatet sa...

anonymus: gode forslag, men du mener vel ikke at det er nok kun å ha evalueringsverktøy for læreren (eller mente du noen annet)?

Er du enig i at elevene må testes? Og at det brukes karakterer?

whistoslo sa...

Selvsagt må elevene testes, og selvsagt må vi ha innsyn i resultatene, kanskje ikke på den enkelte elev, eller i den enkelte klasse (det kan være forbeholdt skolens lærere og skolens driftstyre), men offentligheten har et krav på å vite hvilke resultater man får fra midlene som sprøytes inn i skolen.

Konkrete mål er en god tanke. En annen tanke kan være å gi signaler til KS om at man må satse på å rekruttere mer spesialisert kompetanse, også i lavere alderstrinn (ungdomsskolen), og faktisk betale for denne kompetansen!

Anonym sa...

Jada - programsekretariat - selvfølgelig. Karakterer fra 5. klasse og obligatorisk skriftlig tilbakemeldinger fra lærer til foresatte og "medarbeidersamtaler" mellom lærer og foresatt/elev.

Ellers se til Oslo-skolen når det gjelder testing av elever - der har høyres skolebyråd gjort etablert et forbilledlig evalueringssystem.

Litt kynisk kanskje - men videregående skole bør bli litt mer resultatorientert som de private gymnasene. Det er karakterene som betyr noe i senere valg av høyskole.(ikke hva du kan)
Ellers er standpunktkarakterer risikobetont - faren for ikke-objektive fatktorer er stor. Et tiltak kan være at prøver rettes av annen faglærer.

Meg sa...

Jeg forstaar ikke, og tror ikke noengang jeg vil forstaa poenget med at alle skal vaere saa 'like' i norsk skole.

Det er kontraproduktivt. Man fokuserer undervisningen mot middelsjiktet - og eksluderer alle andre fra en tilpasset undervisning.

AA dele inn elever i klasser (pr. fag) basert paa nivaa og aa gjoere skolevalg (ungdomskole) fritt vil saa vidt jeg kan forstaa ha foelgende konsekvenser:

1) Eleveer faar undervisning tilpasset sitt nivaa
2) Man oppnaar oekt konkuranse i skolen og dermed bedre prestasjoner

Argumentene mot er mye typisk noe slikt som:

- 'Klasseskille' i skolen
- Barn mobber hverandre

Mine reaksjoner paa dette er foelgende:

- Jeg kan ikke forstaa hvorfor et saakalt klasseskille skulle oppstaa; alle vil jo ha like muligheter til aa gjoere det bra, faktisk bedre ettersom de som initielt ligger bak naa faar undervisning tilpasset sine evner/kunnskapsnivaa. At enkelte elever ligger etter i enkelte fag er heller ikke noen hemmelighet i dagens skole. Paa denne maaten gir man dem ihvertfall en sterkere mulighet til aa ta igjen de andre. Foroevrig har vel de fleste sterke og svake fag, saa selvom man er i 'c-klassen' i matte vil man kanskje vaere i 'a-klassen' i norsk, e.l.

- Naar det gjelder mobbing har jeg to hovedreaksjoner:
For det foerste tror jeg barn alltid vil erte hverandre. Enten fordi man er i 'c-klassen' i matte eller fordi man presterer daarligere i samme matte-klasse. Fordi man har roedt haar, fregner, briller, er kort, hoey, tynn, tykk eller hva det naa maatte vaere. For det andre mener jeg at det at barn erter hverandre er baade sunt og noedvendig. Og da mener jeg selvfoelgelig ikke voldelig mobbing, for de som maatte tro det. Jeg mener at det er viktig at barn i loepet av oppveksten laerer aa ta vare paa seg selv. Dette er det tross alt forventet at de skal klare med en gang de kastes ut i sammfunnet som voksne mennesker. Jeg husker at det for noen aar siden sto i avisene at det var blitt en trend blandt enkelte moedre aa tvinge barn til aa gaa med sykkelhjelm til og fra skolen, og aa ikke la dem klatre i traer eller paa annen maate la dem slaa seg eller faa vondt. Hva slags voksne mennesker ender man opp med da? Samme med barn som faar absolutt alt de trenger av mor & far inntil man er faerdig med studier eller hva det maatte vaere. Plutselig staar man der med en bachelor, null arbeidserfaring, uten pappas kredittkort og uten noe som helst slags forhold til penger. Hvordan skal det gaa?

La barn vare barn, gi dem best mulig hjelp og forutsetning for aa faa til noe og la dem vokse opp paa veien.

Programsekretariatet sa...

herrerud: poenget med klasseskiller er veldig relevant. Undersøkelser har viste at den norske "likhetsskolen" faktisk har bidratt til å reprodusere sosiale forskjeller. Fordi målet har vært at alle skal være like. Dette begynte den den forrige regjeringen å ta tak i, men det er åpenbart de rødgrønne uenig i. Så da er det tilbake til målet om et felles gjennomsnitt for alle.

Meg sa...

Naa er jeg litt usikker paa om dere forsto meg riktig. Det jeg mente aa si er at jeg er for klasseindeling basert paa resultater og at jeg ikke ser at det vil skape noe stoerre klasseskille i skolen. Kanskje heller tvert om.

(Ja, jeg er medlem av Hoeyre :) )

Programsekretariatet sa...

herreruud: Tror ikke jeg har misforstått,og støtter poenget ditt med at:

1)Eleveer får undervisning tilpasset sitt nivå
2) Man oppnår økt konkurranse i skolen og dermed bedre prestasjoner