Skuespillere og ensretting

På den politiske venstreside er man opptatt av at alle skal være l i k e. I motsetning til Høyre som legger vekt på individet, at vi er forskjellige, men at vi skal ha like muligheter til å utnytte våre evner og kunnskaper.

I dagens Aftenposten (har ikke sjekket om artikkelen er på nett) står det omtale av ny skuespillerutdanning i Oslo. "Skolen vil lære bort metoden som de kjente amerikanske filmstjernene bruker". Dette må da være interessant for dem som går med en liten "moviestar" i magen, tenkte jeg i all min enfold.

Men så blir skapet behørig plassert av Skuespillerforbundets Agnete Haaland. "Vi fraråder alle å ta en utdannelse som ikke er godkjent og anbefaler bare skoler som er godkjent som høyskole". I og for seg er jeg ikke uenig i dette, men lenger ut i intervjuet kommer poenget "

Du får altså hverken medlemskap (i skuespillerforbundet) eller nødvendigvis arbeid etter en skole du har betalt manger penger for å gå på.

Hadde Haaland nøyd seg med å være opptatt av godkjenning og kvalitet i undervisningen, hadde alt vært bra. Dessverre tar hun på seg ideoligiske briller og avslører intens motilje mot frie krefter. Hvilket grunnlag har hun for å konkludere med at skoler man må betale penger for å gå på ikke har god kvalitet? Kan hende kvaliteten der nettopp må være bedre - for at elever skal være villige til å betale. Markedstenkning er åpenbart ikke noe som hører hjemme i Haalands hode. Som utøver av et yrke som vel også skal basere seg på kreativitet, fri tanker og utfordring av det etablerte, bør hun vel være varsom med å fremelske et utdanningssystem hvor alle som vil gå denne yrkesveien i Norge blir dønn like. Enhetsskolen er et annet ord. Er målet hennes at alle skal med.