Vi kan kanskje diskutere skatt litt mere seriøst. Etter at broren til min indiske svigersønn fikk kreft betaler jeg min skatt med litt mere glede. De utfordringer den familien har med behandling i New Dehli og Mumbai kan få noen og enhver til å revurdere sitt syn på skatt. Skal vi kanskje slutte å si "lavere skatt" og si "riktigere skatt"? Vi ønsker at det offentlige skal løse en del oppgaver og vi må dermed skatte, også av inntekt. En annen brannfakkel er jo den pågående finanskrisen. Hadde den blitt mindre om regjeringer hadde skattlagt inntekt mere for å dempe forbruket noe i de gode tidene? Dette er jo Keynes for gode tider. Skal staten stimulere til forbruk i dårlige tider må den kanskje dempe forbruket noe i gode tider??
spøk til side - tar utfordringen! Enig med deg i at det egentlig er bedre å snakke om "riktigere skatt". Det ivaretar poenget med ikke å bare "flå". Når man snakker om velferdsordningen kan det også være et poeng forøvrig å tørre å ta debatten om prioriteringer - skal det offentlige bruke skattepenger på en rekke universelle ordninger, eller skal vi målrette ordningen mer så de treffer bedre dem som virkelig sliter?
Det hører også med å ta en debatt om "dynamisk skattepolitikk" - som den forrige regjeringen la til grunn. Skattene ble som kjent senket, samtidig økte innsatsen slik at statens totale skatteinntekter økte. En slik effekt nekter den sittende regjeringen å tro på.
At skatt er et middel for å trekke inn/øke kjøpekraft. Hvilken effekt som er viktigste best når vi ser dette i sammenheng med dynamisk skattepolitikk er jeg usikker på.
Til det rent prinsippielle (jeg er ikke uenig med sluttpoenget ditt, men har bare behov for å tenke litt mer): Egentlig liker jeg dårlig at staten skal påvirke individenes forbruk. Staten kan i og for seg gjøre noe med sitt eget forbruk - ettersom staten vår (dessverre) er ganske stor. Men hvor greit er det at staten griper inn i måten du og jeg gjør våre valg på - også økonomisk?
Til diskusjonen om velferdsstatens støtteordninger skal være generelle eller målrettes mot "de som sliter": Desto mer målrettet en ordning er desto mere må den enkelte overbevise den som gir støtte om at en er i målgruppen. Der sliter jo som kjent de svake også. Det er jo et generelt problem i velfersstaten at de som virkelig trenger støtte er svake til å skaffe seg den. Når det gjelder om staten skal bestemme hvor mye jeg skal bruke av penger er jeg selvsagt enig, men en viss kontroll med den totale kjøpekraften som er i et samfunn MÅ staten ha. Det er jo derfor vi ikke bruker alle oljepengene ..
Arne SK: At de som sliter også vil slite med å skaffe den støtten de har mulighet for å få, er jeg enig i. Samtidig synes jeg ikke det nødvendigvis forsvarer at ordninger gjøres universelle - eller at det skal frita "ansvarlige" (host) politikere fra å måtte prioritere.
Jeg er enig med deg i at det er behov for å påvirke den totale kjøpkraften i samfunnet. Det er nettopp det som skjer gjennom handlinsgregelen. Et vesentlig poeng i den er nettopp å bruke mer i nedgangstider og mindre i oppgangstider.
Utviklingen av ny politikk skal tuftes på en åpen og konstruktiv debatt innenfor mange ulike temaer. Forslag til nye temaer og vinklinger kan også sendes til program@hoyre.no dersom du har innspill som ikke passer naturlig under innleggene.
Personangrep og usaklige kommentarer vil bli slettet.
Høyre har nedsatt en Programkomité som er ansvarlig for det lange programarbeidet. Komiteen består av: Erna Solberg, Bent Høie, Gunn-Marit Helgesen, Audun Blegen, Christine Meyer, Ine Marie Eriksen Søreide, Janne Johnsen, Torbjørn Røe Isaksen og Afshan Rafiq.
I arbeidet bistås komiteen av Høyres programsekretariat, som ledes av Rune Aale-Hansen.
6 kommentarer:
Nå måtte jeg le!
Utrolig moro
frydonomics:
Den andre varianten er forøvrihg Snoopy som skriver følgende:
"Kjære likningskontor. Jeg vil gjerne si opp mitt abonnement. Vennligst fjern mitt navn fra deres liste".
:-D
Vi kan kanskje diskutere skatt litt mere seriøst. Etter at broren til min indiske svigersønn fikk kreft betaler jeg min skatt med litt mere glede. De utfordringer den familien har med behandling i New Dehli og Mumbai kan få noen og enhver til å revurdere sitt syn på skatt. Skal vi kanskje slutte å si "lavere skatt" og si "riktigere skatt"? Vi ønsker at det offentlige skal løse en del oppgaver og vi må dermed skatte, også av inntekt. En annen brannfakkel er jo den pågående finanskrisen. Hadde den blitt mindre om regjeringer hadde skattlagt inntekt mere for å dempe forbruket noe i de gode tidene? Dette er jo Keynes for gode tider. Skal staten stimulere til forbruk i dårlige tider må den kanskje dempe forbruket noe i gode tider??
Arne sk:
hrmf..nå som vi hadde det så morsomt:-)
spøk til side - tar utfordringen!
Enig med deg i at det egentlig er bedre å snakke om "riktigere skatt". Det ivaretar poenget med ikke å bare "flå". Når man snakker om velferdsordningen kan det også være et poeng forøvrig å tørre å ta debatten om prioriteringer - skal det offentlige bruke skattepenger på en rekke universelle ordninger, eller skal vi målrette ordningen mer så de treffer bedre dem som virkelig sliter?
Det hører også med å ta en debatt om "dynamisk skattepolitikk" - som den forrige regjeringen la til grunn. Skattene ble som kjent senket, samtidig økte innsatsen slik at statens totale skatteinntekter økte. En slik effekt nekter den sittende regjeringen å tro på.
At skatt er et middel for å trekke inn/øke kjøpekraft. Hvilken effekt som er viktigste best når vi ser dette i sammenheng med dynamisk skattepolitikk er jeg usikker på.
Til det rent prinsippielle (jeg er ikke uenig med sluttpoenget ditt, men har bare behov for å tenke litt mer): Egentlig liker jeg dårlig at staten skal påvirke individenes forbruk. Staten kan i og for seg gjøre noe med sitt eget forbruk - ettersom staten vår (dessverre) er ganske stor. Men hvor greit er det at staten griper inn i måten du og jeg gjør våre valg på - også økonomisk?
Til diskusjonen om velferdsstatens støtteordninger skal være generelle eller målrettes mot "de som sliter": Desto mer målrettet en ordning er desto mere må den enkelte overbevise den som gir støtte om at en er i målgruppen. Der sliter jo som kjent de svake også. Det er jo et generelt problem i velfersstaten at de som virkelig trenger støtte er svake til å skaffe seg den.
Når det gjelder om staten skal bestemme hvor mye jeg skal bruke av penger er jeg selvsagt enig, men en viss kontroll med den totale kjøpekraften som er i et samfunn MÅ staten ha. Det er jo derfor vi ikke bruker alle oljepengene ..
Arne SK:
At de som sliter også vil slite med å skaffe den støtten de har mulighet for å få, er jeg enig i. Samtidig synes jeg ikke det nødvendigvis forsvarer at ordninger gjøres universelle - eller at det skal frita "ansvarlige" (host) politikere fra å måtte prioritere.
Jeg er enig med deg i at det er behov for å påvirke den totale kjøpkraften i samfunnet. Det er nettopp det som skjer gjennom handlinsgregelen. Et vesentlig poeng i den er nettopp å bruke mer i nedgangstider og mindre i oppgangstider.
Legg inn en kommentar