Det er en ganske interessant, krevende, vanskelig, *spennende* problemstilling som refereres i Nettavisen i dag. FrPs justistalsmann vil ha lovendring etter dommen i Overhalla-saken.
Drapsmannen er dømt for drap på sju år gamle Cicilie Watnan Lian og Anne Grete Vollum. Men ikke for de to tvillingene Vollum gikk gravid med i niende måned. Etter loven regnes ikke ufødte barn som liv.
Man kan kanskje trekke parallell til abort-debatter - hva er liv?
Hva mener du om denne saken. Skal man kunne dømmes for drap på "ufødt liv"; og hvor skal i såfall grensen gå - skal den følge abortgrensene f.eks.?
mandag 5. november 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Som det påpekes er det en vanskelig sak, og gråsonene er tilstede. Likefullt er det en prinsipiell forskjell her som lovverket helt klart burde omfatte. Om noen for eksempel knivstikker min gravide kjæreste slik at barnet dør, bør vedkommende helt klart straffes. Strafferammen bør ligge nokså tett opptil et drap på menneske som er født.
Skyttegravskrigen i debatten om abort og det ufødte liv har tradisjonelt bestått av liberale sosialister på den ene siden og kristne fundamentalister på den andre.
Som konservativ ikke-troende mener jeg at hensynet til fostrene som et selvstendig ufødt individ er en viktig debatt som kanskje bør finne veien inn i prinsipprogrammet.
Det må kunne gå an å kombinere en fornuftig abortdebatt med hensynet til det ufødte liv uten å falle ned i de ovennevnte skyttergravene.
Uten å ha doktorgrad i biologi har jeg for øvrig problemer med argumentasjonen om at fosteret er en del av kvinnens kropp. Enhver DNA-analyse vil vise det motsatte.
American Convention on Human Rights: "Every person has the right to have his life respected. This right shall be protected by law and, in general, from the moment of conception"
anonym og ared:
gode kommentarer og takk for det. Saken er slett ikke lett, men veldig prinsippiell - og jeg tror nok vi kanskje må prøve å løfte den opp fra skyttergravsdebattene som ared sier.
Tillat meg å utfordre litt tilbake. Jeg oppfatter at dere beggge er opptatt av å verne livet (og er enig i det). Men spørsmål utfra dagens situasjon er (kan i allefall være) - skal man trekke inn "logikken" som ligger i abort-regelverket? Dvs at etter x uker er det ulovlig å ta abort, da innebærer også drap på det ufødte livet som "vanlig" drap.
Når jeg sitter å skriver dette, slår det meg at denne diskusjonen nesten er litt absurd, samtidig er den reell.
Altså, hvor skal man ev. sette et skille? For etter dagens lovverk er altså det ufødte barn ikke "liv".
Abortlovens aspekter om hvor langt livet skal være kommet før det er forbudt å ta selvbestemt abort, er en måte å forsøke å sette grenser for hvor langt kvinnen kan trekke strikken før det ikke lenger er lov å ta selvbestemt abort - en balansegang mellom kvinnens og det ufødte barns rettigheter. Dette mener jeg ikke har noen samenheng med tilfeller av avbrutt svangerskap som følge av vold. Hvis en person utøver vold mot en gravid kvinne, slik at dette fører til fosterets, det ufødte barns død, er dette i min mening mord. Fosteret er et unikt individ, den gravide kvinnes - og barnefarens - felles barn. Det at ved utøvelse av vold drepe dette barnet må i loven likestilles med samme handling mot et født barn - uansett hvor langt svangerskapet er kommet.
Legg inn en kommentar