tirsdag 6. november 2007

Forsvaret nedlegges

Litt spissformulert overskrift, ja, men likevel aktuell. Forsvarssjefen har nå lagt frem studien sin, og konklusjonene er ganske klare. Opprettholdes bevilgninger på dagens nivå, det kraftige endringer (=nedbygginger) til av forsvaret. I tillegg ønsker han - dels med samme begrunnelse - å bygge opp forsvaret i større grad på vervede soldater.

Når han foreslår å legge ned mange militære baser over hele landet, vil det ganske sikkert utløse stort engasjement og debatter - knyttet til lokalisering først og fremst. Den debatten er viktig nok, men før man stuper inn i den, må man jo gjøre seg tanker om hva slags forsvar vi skal ha i fremtiden.

Man kan jo lene seg tilbake og mene at det er få trusler mot Norge i dag, derfor har vi ikke behov for forsvar. Litt som man gjorde i begynnelsen av forrige århundre.. Eller man kan være opptatt av å forebygge og sikre beredskap til fremtidige trusler.

Hva mener du?

7 kommentarer:

Larsarus sa...

Jeg er sterkt imot pasifist-leken med vår selvstendighet som nasjon, som både AP og Høyre har vært like aktive i.

Programsekretariatet sa...

lasarus:
Da oppfatter jeg at du er FOR forsvaret - og jeg antar da at du også støtter styrking av forsvaret.

KEE, Skien sa...

I begynnelsen av forrige århundre rustet man opp som tusan for å muligens ha en sjanse hvis Svenskene skulle vise seg å ikke helt like rebellene i vest. Men samtidig visste man at egentlig hadde man ikke en snøballs sjanse i helvete til å virkelig klare det uten hjelp fra stormaktene, at de så på norsk løsrivelse med blide øyne. Og det var vel strengt tatt det argumentet som vant dagen for svenskekongen mer enn Norges militærmakt på grensa.

Oppbyggingen rundt løsrivelsen (1905) fikk stå til det nærmet seg første verdenskrig (i 1912 visste "alle" at det stundet til krig, i 1914 braket det løs på Balkan). Dette kan ha vært med på å gjøre at norsk nøytralitet fungerte, men kanskje like viktig var at Norge lå på utsiden av de landområder man kjempet om kontrollen over (lite strategisk interessant) og at norsk handelsfart til sjøs var viktig å opprettholde. Etter hvert fikk England stor dominans over den norske skipsfarten, og norske redere skodde seg grovt på å sende "flytende likkister" i konvoifart for å levere varer som England behøvde.
Etter denne ødeleggende krigen var det tydelig for mange at opprustningen hadde vært drivende for ønsket om krig. En så at en gjensidig oppbygging av styrker som i teorien skulle være så sterke at ingen ville tørre å gå til krig fordi en da var sikret en fullstendig ødeleggelse for begge parter slett ikke fungerte etter intensjonen. I stedet ble det stadig mer maktpåliggende å slå til først, for å sikre seg mot den stadig økende trusselen fra den andre siden. Kok det sammen med stadig sterkere nasjonalisme og nasjonalsjåvinisme, samt en militær tenkning i retning av at våpnene er til for å brukes så måtte det gå gæærnt.
Og derfor fikk nedrustingstanken godt hold mot slutten av første kvartdel av forrige århundre, og kanskje størst i land som hadde vært nøytrale, og som bare var forskrekket over blodsutgytelsen og ikke verken hadde noe å hevne eller hadde sterke interesser utover egne grenser som måtte vedlikeholdes (kolonier). Samtidig trengte Europas forskjellige land å benytte samfunnets ressurser til andre ting enn krigføring og våpenproduksjon, den ressursfordelingen som hadde skjedd før og under første verdenskrig var ikke særlig bærekraftig i lengden; en nedrusting var nødvendig.

Men så gikk det gæærnt igjen. Gærningene i Tyskland tok makten og klarte å ruste seg så kraftig og hurtig opp at, når resten av verden endelig forsto at de utgjorde en dødelig trussel, var vi langt på etterskudd med våpenteknologi og stående styrker. Det ble rustet opp kraftig i Norge, men for sent. Endringer i taktikk og endrede strategiske vurderinger samt forkvaklet ideologi gjorde det svært interessant å virkelig kontrollere Norge. Dette var antakelig ikke Norske statsmenn nok klar over, skjønt de rustet opp- de trodde at en nøytral linje fortsatt ville være nok; svært blåøyd kan man vel si i etterpåklokskapens lys. Svært forenklet kan en si at de falt for en ganske vanlig strategisk feil: De forberedte seg til forrige krig (der nøytralitet fungerte godt), og ikke den kommende. De taktiske vurderingene var feil og vurderingene av Norges strategiske verdi var feil. Men dette var vel ikke akkurat "i begynnelsen av forrige århundre."

Men en kan jo spørre seg, når det stadig gjentas at vi ikke må gå i samme fella som i 1940: Driver man ikke da og forbereder seg til forrige krig?

Eller sagt på en annen måte: Er det sikkert at vi bør satse alt på å ha ett sterkt invasjonsforsvar, når vi i bunn og grunn, om vi så rustet hver eneste voksne sjel, fremdeles ville være svært svake? Bør vi ikke heller, ved hjelp av spesialstyrker som nyttes når vi bes om det, diplomati og godt håndtverk i alliansebygging sørge for at andre ser det i sin interesse å hjelpe oss ved en eventuell truende invasjon?

Vox populi sa...

Vår forsvarspolitikk har i mange år vært like mye distrikts- og næringspolitikk. Det resultatet ser vi i dag.

Dessverre har jeg ikke tiltro til at det er mulig å først bli enig om hvilket forsvar vi skal ha og så bevilge det som er nødvendig.

MTB-saken er et godt eksempel på at distriktspolitiske- og næringspolitiske hensyn har veid tyngre enn de forsvarspolitiske. Det må det ganske enkelt bli slutt på.

3 forsvarssjefer har advart mot denne investeringen. Politikerne har overprøvd dette. Det er forsåvidt en politikers privilegium, men da må det følge penger med. Og så får vi kalle det ved sitt rette navn.

Det jeg støtter er at man på bakgrunn av FS-07 forsøker på å få til et bredt forlik mht hvilket forsvar vi skal ha, sørger for at de pengene kommer på bordet og så lar man nærings- og distriktshensyn ivaretas i de respektive departement.

Programsekretariatet sa...

vox populi:
Du skriver: "Det jeg støtter er at man på bakgrunn av FS-07 forsøker på å få til et bredt forlik mht hvilket forsvar vi skal ha," jeg er i grunnen enig med deg i det. Realiteten for norsk forsvarspolitikk er at det tidligere har vært tuftet på bredt flertall i stortinget - tverrpolitisk. Et vesentlig spørsmå nå er jo om den sittende regjeringen ønsker å videreføre en forsvarspolitikk tuftet på et slikt bredt flertall i stortinget. Det er jo ikke minst viktig for å sikre langsiktighet og stabile rammevilkår. Debatten fremover vil vel vise om viljen er der eller ikke.

kee, skien:
..puh...lang kommentar, men da har jeg kommet meg gjennom den:-)

For å gå til sluttpoenget ditt:"Bør vi ikke heller, ved hjelp av spesialstyrker som nyttes når vi bes om det, diplomati og godt håndtverk i alliansebygging sørge for at andre ser det i sin interesse å hjelpe oss ved en eventuell truende invasjon?" Vel, kanskje det er løsningen vi bør gå for. I såfall oppfatter jeg at du mener vi skal avvikle allmenn verneplikt, og bygge det vi måtte ha på profesjonell verneplikt? Mener du også at forsvaret skal holdes på et minimum, eller avvikles fullt og helt? Eventuelt hvor går grensen?

KEE, Skien sa...

Å bygge opp våre spesialstyrker slik at våre allierte ser dem som et viktig bidrag er jo en taktikk jeg tror vil fungere for å øke deres innsatsvilje i en allianse hvis vi blir truet. For å få til dette må man ha ansatte, profesjonelle krigere. Disse må få ressurser nok til å kunne være skarpe til en hver tid.

Dette er ikke i motsetning til en allmenn verneplikt, men hvis man styrker den almenne verneplikten til ugunst for det profesjonelle forsvaret er det ikke sikkert at dette i like stor grad vil hjelpe oss.

Hvis vi ser på hva våre allierte har ønsket, og fått, fra oss i det siste har dette gjerne vært sanitet, oppklaring/jegertropper og luftstyrker. Disse tre krever høyt utdannet personell for å fungere riktig, noe som vil være urealistisk med kun en vernepliktmodell (nå er jeg klar over at det ikke er det dere ønsker, men for å kontrastere...)

Forsvaret må opprettholdes på et slikt niva at våre allierte ser det som en viktig støttespiller. Samtidig må vi gjøre Norge strategisk viktig å forsvare for våre allierte- men her er det andre politikkområder som er ofte langt viktigere enn de rent militære.

Programsekretariatet sa...

kee, skien:
takker for utdypingen, skjønner bedre hvor du vil.