onsdag 27. juni 2007

Hjemfallsretten

EFTA-domstolen konkluderte i går med at hjemfallsretten i sin nåværende form er i strid med EØS-avtalen fordi den representerer forskjellsbehandling av private og offentlige eiere av vannkraftverk.

Det innebærer at Norge må endre sin praksis knyttet til hjemfall. Hva skal Høyres standpunkt være?

I dag kontrolleres 45 prosent av vannkraftressursene av staten, 45 prosent av kommunene og 10 prosent av private aktører - stort sett industribedrifter som Hydro, Elkem, Hafslund og andre.

Slik jeg ser det er det flere muligheter - noen gode og noen mindre gode.

Hjemfallsretten kan gjøres gjeldende for alle, med en lik tidshorisont. Det vil i såfall innebære en at kommunenes eierskap til vannkraften gradvis vil tilfalle staten. Pareto regner med at det vil representere et tap på 1,5 milliarder kroner bare for Oslo.

En annen løsning er å fjerne hjemfallsretten for alle, og sikre at fellesskapet tar del i verdiskapningen gjennom regulering, grunneierskatt og skattlegging av overskudd, ikke ulikt slik det gjøres i oljesektoren gjennom en skattesats på 78 prosent. Det innebærer at kommunene kan beholde sine kraftverk, men det innebærer selvfølgelig også at kommunene kan selge sine kraftverk til private aktører. For tiden ser det ut til at det særlig er russere vi er bekymret for i så henseende...

En tredje løsning er at man innfører hjemfall for alle, men kun ved salg. Det vil føre til en faststivnet eierskapsstruktur, men det vil gjøre det mulig for kommuner og private eiere å beholde sitt eierskap. Samtidig vil staten være sikret at vannkraften forblir i nasjonalt eie.

Så - hva skal Høyre gå inn for?

mandag 25. juni 2007

Grenser for politikk - næringspolitikk

Statens kjøp i Aker Kværner er utvilsomt prinsipielt betenkelig. For det første fordi det ikke finnes noen gode grunner til at staten skal øke sin eiermakt i norsk næringsliv. For det andre fordi det er uheldig at staten nå kjøper seg inn i et selskap som er StatoilHydros største kunde. For det tredje så er det spesielt å øke eksponeringen i oljesektoren. Store deler av Norges velferdsutvikling er nå knyttet opp mot oljesektoren.

Men en ting er at det faller naturlig for Høyre at vi er skeptiske til Statens kjøp i Aker Kværner. Men hvor langt er vi villige til - og bør vi være villige til - å gå i motsatt retning?

Vi er for et nedsalg i StatoilHydro - men hvor langt bør vi gå? Helt ut? Negativ kontroll (34%)? Eller bare uttrykke vår motstand mot at Regjeringen kjøper seg opp fra 63% til 67%

Hva med de andre statspostene? Er det Statens oppgave å eie kommersielle virksomheter som opererer med stor risiko, ofte med brorparten av sin virksomhet utenfor landet, som SAS eller Telenor?

I tilfellet Telenor kunne man tenkt seg at Staten burde skille ut infrastrukturdelen og helprivatisere driftsselskapet. Telenor har 100 millioner kunder, hvorav 2 er i Norge. Det kan ikke være en statlig oppgave å bedrive mobilvirksomhet i Pakistan?

Spørsmålet er egentlig - er det noen virksomheter som er 'hellige' for Høyre? Er det noen nedsalg det finnes prinsipielle begrunnelser for ikke å gjøre? Oljevirksomheten har tjent staten og fellesskaoet godt i mange år. Hvorfor selge seg ned nå?

På den annen side - fellesskapets interesser i oljesektoren er godt ivaretatt av en skatteprosent på 78%.

Synspunkter?

fredag 22. juni 2007

Staten vokser

Regjeringen har inngått avtale som innebærer at staten skal kjøpe 30% av Aker Kværner. 4,8 milliarder brukes for å få "strategisk eierskap". Det sies ingen ting om hva dette betyr.

Forøvrig legges nyheten frem samme dag som regjeringen legger frem klimameldingen sin......

..øh...handlekraft?

torsdag 21. juni 2007

Slå sammen kommunene! Men hvordan?

Høyre er forkjemper for færre kommuner i Norge. Hovedgrunnen er at en styrking av lokaldemokratiet krever sterkere og mer robuste kommuner som kan håndtere mer ansvar for flere viktige oppgaver. Det er ingen tvil om det vil styrke lokaldemokratiet om kommunene fikk ansvar for flere av oppgavene som er viktige for folk. Et styrket lokalt selvstyre betinger at man flytter oppgavene nærmere dem som skal motta dem, og overlater til kommunene å gjøre prioriteringer i tråd med folks ønsker - uttrykt gjennom lokalvalg.

Problemet er at dagens kommuner i stor grad er for små til å håndtere flere oppgaver. Det er rett og slett ikke nok fagfolk og heller ikke stort nok befolkningsgrunnlag for å overføre flere oppgaver til kommunene. Det er ikke hensiktsmessig.

Løsningen er å få færre og større kommuner. Så langt har man forsøkt å tilrettelegge for flere frivillige kommunesammenslåinger. Det har ikke fungert overhodet. De få kommunene som har slått seg sammen er heller ikke de kommunene som vi virkelig trenger å gjøre større.

Debatten bør derfor være - kommer vi utenom at Stortinget tegner kommunekartet på nytt? Med ambisjon om 100 velfungerende, robuste kommuner? Eller er det i strid med det kommunale selvstyret?

Får vi færre og større kommuner så legger man grunnlaget for to viktige ting:

1. Fylkeskommunen blir overflødig og oppgavene derfra kan tilflyte kommunene. Ressursene som brukes av fylkeskommunen i dag kan gjøres tilgjengelige til investeringer i og drift av offentlige tjenester.

2. Vesentlige oppgaver kan flyttes fra Stortinget til kommunene - nærmere folket. Det er demokratisk.

Spørsmålet er selvfølgelig om stortingspolitikerne vil være villige til å akseptere at det vil oppstå til dels store forskjeller mellom kommunene, fordi behovene er forskjellige og prioriteringene er forskjellige.

Sære avgifter

Flere medier omtaler i dag innstillingen som "Særavgiftsutvalget" skal legge frem i morgen. Aftenposten kan blant annet fortelle at spritavgiften kanskje øker, mens sjokolademelk blir billigere; pga melken. Hm...dersom vi blander sprit og melk (gulp) blir spriten da billigere?

Spøk til side. Det er en prinsippiell god problemstilling som reises, og som det blir interessant å se om regjering og storting er like prinsipielle: Er man rede til å ta tak i hva som er hensikten med ulike avgiftene, og rydde opp i dem slik at de blir forståelige for oss vanlig dødelige?

Et eksempel er grunnavgiften som opprinnelig ble innført pga manglende returordninger. Nå er det stort sett gode returordninger for det meste, trenger vi lenger den avgiften da? Sukkeravgiften var i sin tid begrunnet med å skulle skaffe inntekter til staten. Den begrunnelsen er neppe like viktig i vår oljealder. Derimot kan man lure på om det er greit å bruke avgifter for å stimulere til sunnere matinnkjøp; altså beholde sukkeravgiften, men med en annen begrunnelse.

Hva synes du? Er det noen avgifter som virkelig er teite?

onsdag 20. juni 2007

Ja til sprit, nei til melk

Beklager at jeg skjærer litt ut, men jeg kan ikke dy meg. Nettavisen setter i dag et par saker i et morsomt perspektiv. Hva er greit og hva er ugreit å gjøre på Stortinget? Nylig ble det ammet i et komitémøte, og det ble påtalt. Før jul sto en beruset person på talerstolen og holdt innlegg, det ble ikke påtalt. Noen får kommentarer for påkledningen sin, andre får ikke påtale når de spiller spill under debatten. Og de som nesten sovner lar man jo slappe av...

Stortinget er landets fremste talerstol og en av grunnstene i demokratiet vårt. Da er det kanskje greit å vise respekt for forsamlingen og rollen. På den annen side; representantene skal jo være en av oss - folket. Da får det kanskje være grenser for hvor hårsår man skal være.

Så da er kanskje spørsmålet: Hvor skal grensa gå? Hva mener du?

tirsdag 19. juni 2007

Jens, du lyver igjen

I går publiserte regjeringen "barnehagekartet". Kartet ble lansert i som "en viktig pådriver i det gjenstående arbeidet for full barnehagedekning". NRK kan avsløre grove feil i informasjonen fra regjeringen.

Er det ikke litt trist at regjeringen hele tiden fremstiller høyrestyrte kommuner i et dårlig lys - dvs rett og slett feilinformerer? Å nei, det er visst valgkamp snart. Nå holder det ikke å være politisk uenig og debattere på ideologisk grunnlag, nå brukes landets utøvende makt til å spre usannheter, og egne løfter brytes like målrettet.

Streng og rettferdig innvandringspolitikk

Det finnes mange myter, ofte med motsatte fortegn. Noen politiske motstandere hevder at Høyre er for snille. Andre mener Høyre er for slemme. Så da er kanskje svaret midt i mellom: Streng og rettferdig.

I siste møte i Høyres sentralstyret før sommeren, ble det vedtatt en uttalelse om integrerings og mangfoldspolitikken til Høyre. Det er flere punkter som er verd å titte på, og politikken berører: Språkompetanse, sysselsetting, sosial integrering mm. Førende for politikken er at Høyre vil:
- stille krav og gi mennesker muligheter til å lykkes,
- forsvare de unges rett til å velge,
- føre en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.
Hva synes du om dette? Bør politikken utvikles mer, i såfall i hvilken retning?

Vi er klar over at dette temaet kan føre til engasjerte innlegg. Inntil videre vil vi ikke forhåndsmoderere kommentarene, men oppfordrer alle til redelig debatt.

mandag 18. juni 2007

Pressestøtten miljøuvennlig

I disse klimatider dukker det stadig opp nye forslag til miljøpolitiske tiltak. Både pisk og gulrot skal brukes. Jeg undres, kan vi snart lese om at pressestøtten bør avvikles? Denne gangen begrunnet med at avisproduksjon er noe svineri. Stadig flere leser jo nyheter på nett, og fortsatt kan man se på TV eller lytte til radio.

Jeg innrømmer det, jeg aner ikke hvor mye CO2 som slippes ut ifm en avisproduksjon. Men tenk deg: Trær skal kuttes, med besindrevne maskiner, deretter skal det bearbeides industrielt for å få papir, som skal trykkes med trykksverte, og deretter transporteres til utsalgssteder og abonenneter; noen aviser fraktes tilogmed med fly.

Spøk, men også alvor. Hva synes du?

fredag 15. juni 2007

GJEEEEESP

Nyheten slo *ikke* ned som en bombe. Regjeringen tok visstnok for et par dager siden grep i næringspolitikken. Jeg skjønner godt at folk i LO sutrer. Løftene brytes også på det feltet. Bra for næringslivet. Utover noen symboluttalelser, er det igrunnen lite nytt å høre fra Næringsdepartementet. Ambisjonen synes fortsatt å være: mer retorikk, mindre politikk.

Jeg tror jeg går og legger meg igjen.

Norske verdier

For noen år siden hørte jeg noen morsomme refleksjoner om endel norske nasjonalsymboler, bl.a. Hardingfela, Slottet og Stortinget. Ting vi er stolte over - fordi dette er norsk. Så viser det seg at opprinnelsen til hardingfela og arkitektene og ideene bak slott og storting, finnes i andre land og tildels fjerne strøk. Morsomt.

Noen av de mest patriotiske jeg vet om er bergensere, med Bryggene nå også som verdensarv. Det siste passer jo bra all den tid man må takke hanseatene for å ha bidratt mye i utviklingen.

Hvorfor disse tankene? Vel, det diskuteres fra tid til annen hva det innebærer å være norsk. Under ligger spørsmål og syn på innvandring, andre kulturer og verdier. For ikke å si religion. Tror vi at våre verdier er konstante? Og at de ikke kan (må) påvirkes av andre kulturer? Apropos, diskusjonen om det å være *norsk*. Kan vi gjøre det svaret så enkelt som at: Er man statsborger i dette landet, så er man norsk. Må det gjøres vanskeligere?

Synspunkter?

torsdag 14. juni 2007

På vei mot sorteringssamfunnet?

I dagens Aftenposten er det et kraftfullt innlegg av Niels Chr Geelmuyden knyttet til stortingets vedtak 24 mai om bioteknologiloven. Vi snakker om adgang til å forske på ubefruktede egg og stammeceller. Utviklingen og kunnskapen vil gi uante muligheter. Til å leke litt gud lissom.
Jeg ønsker meg barn: En gutt. Med blå øyne, lyst hår, 180 cm høy, masse IQ. Jeg vil også ha en jente: Med brune øyne, bronserødt år, 175 høy, masse IQ. Jeg undres; kan vi kalle dem "à la carte barn"?
Er denne utviklingen grei? Høyre stemte i mot endringene i bioteknologiloven, fordi partiet ønsker å føre en konservativ politikk og ikke åpne opp for soteringssamfunnet.

Hva synes du?

onsdag 13. juni 2007

NSB - noen som bremser?

En kollega dukket opp på jobb i dag; 30 minutter forsinket. Det har vært tilfelle nesten hele uka. Hun er FORBANNET.
- Ikke kommer det skikkelig beskjed om forsinkelsene.
- Ikke kommer det beklagelse.
- Ikke kommer det forklaring.
...og toget kommer heller ikke.
Det er ikke første gang slikt skjer. Svaret som gis, er at man skal forbedre seg. Tenk det. Hva motiverer til skikkelig innsats mon tro? Litt konkurranse kanskje. Synes vi virkelig det er en statlig oppgave å skjerme en monopolbedrift som gjøre en dårlig jobb og yter dårlig service? Hvorfor er det egentlig en statlig oppgave å drive en jernbane? Hvorfor kan ikke staten forvalte konsesjoner f.eks., la andre drifte dette, og heller stille klare krav til drift og service; med mulighet for å sanksjonere når jobben ikke blir gjort.

Klima snakker folk om nå. Kollektivtrafikken skal visst være viktig. DA MÅ DEN JO FUNKE.

Hvorfor?

tirsdag 12. juni 2007

Hjemfall for kraftkonsesjoner

Atter et tema som neppe er det som faller i kategorien "sexy", men vi prøver oss likevel på en debatt. Programsekretariatet har mottatt et innspill om kraftkonsesjoner. Der står det blant annet:
Høyres regler bør være slik at alle aktørene har like muligheter til etablering og drift. Reglene bør også være at alle aktørene driftsmessig og økonomisk behandles likt, også når det gjelder avgifter og skatter.
Dette høres vel ikke så dumt ut? Så fortsetter innspillet litt mer konkret:
- Høyre bør programfeste at ingen skal få evigvarende konsesjonsrettigheter til fornybare ressurser. Dette må også gjelde for statens forretningsvirksomhet.
- Konsesjoner bør gis for et bestemt antall år. Perioden bør være så lang at det er mulig å få en rimelig avkastning på investeringer.
Jeg undres; er det noen som vil kaste seg inn i denne debatten? Hva synes du i såfall om problemstillingen og forslagene?

fredag 8. juni 2007

FN- topp og drittsekk utfordrer Høyre på miljø

Noen som tror at Høyre ikke jobber målrettet med miljø/klima? Slapp av, det er ikke tilfelle. Som ledd i Det lange programarbeidet blir det arrangert et STORT miljøseminar mandag til uken. Da møtes hele Høyres toppledelse, sentralstyre, programkomité med flere til et faglig tungt miljøseminar. Hvem andre kommer, lurer du kanskje på? Jo:
- Klaus Tøpfer FNs tidligere vise-generalsekretær med ansvar for miljø
- John Gummer parlamentsmedlem og tidligere miljøvernminister i Storbritannia (også kjent som drittsekken til Torbjørn Berntsen)
- Fridtjof Unander vise-adm ENOVA
- Rasmus Hansson fra WWF.
De vil snakke om forskjellige sider ved klimpolitikken, blant annet: Utfordringer innenfor miljøpolitikken med vekt på klima. Hva er det konservative svaret på dette. Hva skal til for å dekke det globale energibehovet og samtidig redusere klimagassutslippene?

Hensikten er å gå enda mer i dybden på dette politikkområdet; som grunnlag for videreutvikling av Høyres miljøpolitikk.

Hva tror du om dette?

Programsekretariatet lover å forsøke å formidle poenger fra seminaret.

Oppdatert:
Det var klare sammenhenger i de forskjellige innledningene: Miljøutfordringene er særlig knyttet til etterspørsel etter energi. Derfor er det behov for å jobber mer med blant annet energieffektivisering og fornybar energi. Transport ble pekt på som en stor utslippsfaktor, som krever stor innsats.

Hva skal vi så gjøre: Også på dette punktet var det til dels sammenfallende synspunkter, hvor satsting på teknologi og FoU var gjennomgangstone

Blant mange gode innlegg, var det nok John Gummer som med god britisk humor, brakte frem mest humring i salen. Han hadde få problemer med å begrunne hvordan konservativ politikk er god miljøpolitikk. Rasmus Hansson avleverte en noe mer utfordrende innlegg til forsamlingen. "Høyre har begynt å si de riktige tingene"; kunne han meddele, samtidig som han la igjen flere utfordringer knyttet til partiets miljøpolitikk - med utgangspunktet er : Høyre har eierskap til begreper som "verdi" og "ansvar".

torsdag 7. juni 2007

Prinsipper om miljø

Det pågår nå mye bra miljøarbeid i Høyre. Noe av dette skal munne ut i noen enkle prinsippformuleringer. Programsekretariat drister seg til så smått å begynne å tenke litt på dette:
Velferd handler også om ren luft, rent vann, ren jord og levende dyre- og planteliv. Naturen og dens ressurser er noe vi i fellesskap låner gjennom generasjoner og på tvers av landegrenser. Forvaltningen må derfor bygge på føre-var og forurenser-betaler prinsippet. Miljø- og klimautfordringene er grenseoverskridende, og krever felles innsats og ansvar globalt, nasjonalt og lokalt. Miljøinnsats bør skje der det gir mest effekt, og på en måte som tar hensyn til dem som henger lengst etter i velferdsnivå.
Hva synes du om disse formuleringene? Godt nok, omfattende nok, for vagt/upresist?

onsdag 6. juni 2007

Har alle rett på velferdsordninger?

Jeg skal prøve meg på en liten tankerekke, og er litt spent på reaksjonene:

Som selvstendige individer skal vi kunne bevege oss fritt. Det tror jeg alle er enige i. Men, hva om det presiseres med følgende: Denne friheten burde være uavhengig av grenser og nasjonalitet for individer som kan forsørge seg selv. Derfor bør det være minimalt med begrensning på arbeidsvandring mellom nasjoner.

Jeg vedder på at mange ikke nødvendigvis vil være enig i det overstående, la meg likevel rase videre i tankerekken og prøve meg på en konsekvens av det som nettopp er skrevet:
Fri bevegelighet på tvers av landegrenser betyr likevel ikke fri tilgang til velferdsordninger. Et lands velferdsordninger er først og fremst en tilbakebetaling til borgere som har finansiert dem direkte gjennom skatter eller indirekte gjennom familie og arbeidsliv.
Dette siste er igrunnen kjernen i tankerekken, og da lurer jeg på hva du synes om dette? Dumt, interessant, lurt, umulig??

tirsdag 5. juni 2007

Hvor skapes verdier?

Velferd må skapes før den kan fordeles. Innerst inne er vel de aller fleste enig om det, selv om man noen ganger kan få inntrykk av det ikke er tilfelle. Mange synes å være mest opptatt av hva de har krav på, enn hvor dette skal komme fra.

La oss ta det som utgangspunkt for en formulering:
Velferd må skapes før den kan fordeles. Verdiskapning skjer når individer og virksomheter kan utfolde seg i et fritt marked som fremmer kunnskap, kreativitet og skaperkraft, og hvor konkurranse er et virkemiddel og ikke et mål. Frie markeder har regelverk for å sikre likebehandling mellom virksomheter og beskyttelse av borgerne.
Høres dette fornuftig ut og er det omfattende nok? Er du enig i forutsetningen: Velferd må skapes og markedet er et riktig virkemiddel for å få det til?

mandag 4. juni 2007

Passiv dødshjelp

Nettavisen kan i dag fortelle om polske Jan Grzebski som falt i en dyp koma etter en ulykke i 1988. Legene ga ham bare to til tre år å leve, men 19 år senere våknet han opp til et nytt Polen.

Fra tid til annen hører vi slike historier, og noen ganger knyttes de til debatt om passiv dødshjelp. Høyres prinsippielle ståsted er at retten til liv er ukrenkelig. Derfor er Høyre i mot dødsstraff.

Så var det dette med at enhver skal kunne bestemme over eget liv da. Et spørsmål som er litt krevende å stille er knyttet til passiv dødshjelp, gjerne på visse vilkår. I USA er det (i allefall noen steder) slik at i forkant av en operasjon hvor utfallet er usikkert, må man signere på om man vil kobles fra hjelpemidler for å kunne dø, dersom man ender opp som "grønnsak" - og et familiemedlem får ansvar for å gi den endelige godkjenningen.

Kan vi tenke oss noe tilsvarende i Norge? At det åpnes opp for noe form for passiv dødshjelp. Er det lov til å ønske å tre ut av livet på en verdig måte, skal det i såfall respekteres? Eller er retten til liv så ukrenkelig at vi skal holde liv i mennesker så lenge det lar seg gjøre? Flere kan jo være like heldige som Jan Grzebski, og våkne til liv igjen.

Hva synes du?

fredag 1. juni 2007

Fellesskap, ansvar og barn

Enkeltmennesket er suverent. Sammen utgjør vi fellesskap. Noen snakker om dette som om det kun finnes et eneste stort F E L L E S S K A P. Hvorfor dvele ved dette? Jo, fellesskap er viktig, men det betyr vel ikke at man uten videre skal kunne skyve ansvaret vekk fra seg selv? For egne barn, og egen familie. Spørsmålet er ikke så dumt som det kanskje virker. Det har vært nyhetsoppslag om voksne barn som ringer til kommunen for at den skal besøke de gamle foreldrene......
Samfunnet består av summen av mange fellesskap, hvor de private fellesskapene er de viktigste. Nærhet og omsorg kan ikke defineres av staten, men ivaretas først og fremst av familien. Staten kan aldri erstatte den menneskelige varmen og omtanken som foreldre har for sine barn, eller voksne barn for sine gamle foreldre. Ansvar for barns oppvekst og velferd ligger først og fremst hos foreldrene.
Hva tror du om dette? Blir det for ullent?