torsdag 21. juni 2007

Slå sammen kommunene! Men hvordan?

Høyre er forkjemper for færre kommuner i Norge. Hovedgrunnen er at en styrking av lokaldemokratiet krever sterkere og mer robuste kommuner som kan håndtere mer ansvar for flere viktige oppgaver. Det er ingen tvil om det vil styrke lokaldemokratiet om kommunene fikk ansvar for flere av oppgavene som er viktige for folk. Et styrket lokalt selvstyre betinger at man flytter oppgavene nærmere dem som skal motta dem, og overlater til kommunene å gjøre prioriteringer i tråd med folks ønsker - uttrykt gjennom lokalvalg.

Problemet er at dagens kommuner i stor grad er for små til å håndtere flere oppgaver. Det er rett og slett ikke nok fagfolk og heller ikke stort nok befolkningsgrunnlag for å overføre flere oppgaver til kommunene. Det er ikke hensiktsmessig.

Løsningen er å få færre og større kommuner. Så langt har man forsøkt å tilrettelegge for flere frivillige kommunesammenslåinger. Det har ikke fungert overhodet. De få kommunene som har slått seg sammen er heller ikke de kommunene som vi virkelig trenger å gjøre større.

Debatten bør derfor være - kommer vi utenom at Stortinget tegner kommunekartet på nytt? Med ambisjon om 100 velfungerende, robuste kommuner? Eller er det i strid med det kommunale selvstyret?

Får vi færre og større kommuner så legger man grunnlaget for to viktige ting:

1. Fylkeskommunen blir overflødig og oppgavene derfra kan tilflyte kommunene. Ressursene som brukes av fylkeskommunen i dag kan gjøres tilgjengelige til investeringer i og drift av offentlige tjenester.

2. Vesentlige oppgaver kan flyttes fra Stortinget til kommunene - nærmere folket. Det er demokratisk.

Spørsmålet er selvfølgelig om stortingspolitikerne vil være villige til å akseptere at det vil oppstå til dels store forskjeller mellom kommunene, fordi behovene er forskjellige og prioriteringene er forskjellige.

10 kommentarer:

ared sa...

For å få nødvendig troverdighet i avvisningen av forslaget om regioner må Høyre kraftigere på banen i forhold til en heniktsmessig inndeling av kommune-Norge.

Tallenes tale burde være rimelig klar: Av norges 430 kommuner har halvparten under 4000 innbyggere. Tro det eller ei, men 17 kommuner har faktisk under 1000 innbyggere. Dette tilsvarer et stort borettslag i Oslo.

For at lokaldemokratiet skal kunne fungere godt må kommunene ha tilstrekkelig fagkompetanse innenfor et økende antall områder, f eks innkjøpskompetanse. Med tanke på kommunenes oppgaver er disse primært knyttet til befolkningen, sekundært til det fysiske arealet. Kommuneinndelingen bør derfor primært planlegges ut i fra antallet innbyggere.

Frivillig sammenslåing er antakelig ikke tilstrekkelig. Det er etter min mening nødvendig med en overordnet nasjonal plan - noe i likhet med hva danskene nylig har gjennomført. Så får men leve med at dette ikke vil være like populært overalt.

For å imøtekomme kravene om nær-demokrati har kommuneloven åpnet opp for så kalte ommunedelsutvalg. Dette kan være et godt alternativ for geografisk store kommuner.

Programsekretariatet sa...

ared: Du går i grunnen inn i kjerne i saken på slutten av kommentaren din: "frivillig sammenslåing er ikke veien å gå".

For å tolke deg i klartekst, mener du dermed at Stortinget bare skal skjære gjennom og vedta sammenslåing av kommuner (etter en-eller-annen plan).

ared sa...

Det prinsipielt riktig at nasjonalforsamlingen bestemmer hvordan landet skal administreres. Tiden er for lengst inne til å revurdere dagens kommuneinndeling med røtter fra 1800-tallet.

En gjennomgripende endring (som jeg mener er helt nødvendig - kanskje en halvering av antallet)krever et bredt politisk flertall og en planlegging der alle berørte føler et eierskap til prosessene.

Det handler også om Stortingets rolle i å ivareta landets nasjonale interesser og at stortingsrepresentantene har evne og politisk mot til å heve blikket over sin egen fylkesbenk.

Programsekretariatet sa...

ared: Oppfatter poenget ditt, og er langt på vei enig. La meg derfor utfordre på ett punkt til: Kommunal selvråderett.

Å skulle tvinge kommuner til sammenslåing bryter med prinsippet om lokalt selvstyre. Men da mener du at i denne sammenhengen er det riktig utfra nasjonale hensyn? Ser du likevel dilemmaet?

ared sa...

Egentlig ikke. Det er jo ikke snakk om å fjerne det lokale selvstyret, bare endre inndelingen. Kommunene er ikke selvstyrte enklaver med egen uavhengig økonomi - snarere tvert imot. De fleste er helt avhengig av stalige overføringer.

Sterke og velfungerende kommuner bør være i innbyggernes egen interesse og er som sagt forutsetningen for å ha et troverdig alternativ til regjeringens forslag om regioner.

Vox populi sa...

Vi har i dag en kommunestruktur som har vært mer eller mindre uforandret i 40 år. 454 kommuner i 1967. I dag, er antallet kommuner 431.

37% eller 161 kommuner har mindre enn 3000 innbyggere, 6% eller 280 000 innbyggere bor i disse kommunene. 75% av kommunene har færre enn 10 000 innbyggere. Dette forteller litt om problemet.

Prof. Jørn Ratsø har beregnet at en bærekraftig kommune bør ha mellom 20 og 30000. Da får vi også en mer håndterlig struktur på svensk nivå (290 kommuner)

Dette er utgangspunktet som befolkningen må forholde seg til.

Det er ikke knebling av lokalt selvstyre å sørge for at kommuner drives på mest mulig effektiv måte.

Det er er større fare for det lokale selvstyret at en større andel av de statlige midlene øremerkes. Da mister man virkelig innflytelse over hvordan kommunens midler fordeles. Men det er man ikke like engstelig for som å¨bli slått sammen med nabokommunen.

Derfor får man valget: Økt statlig inngrep med hvordan pengene brukes eller sammenslåing. Hvis ikke må vi på et senere tidspunkt ta en langt beskere medisin.

Tiden er overmoden for en kommunereform, men med valget like foran, er jeg redd for at den politiske feigheten seirer.

Programsekretariatet sa...

vox populi: feighet eller ikke: stortinget er i ferd med å tre fra hverandre og har ikke denne saken på sitt bord. Regjeringen har ikke lagt frem noen sak (etter saken om regionene), dermed får man ikke gjort noe uansett før etter at stortinget trer sammen igjen i oktober.

Vox populi sa...

NÅ var det ikke akkurat dette tidsperspektivet jeg hadde i tankene. Det skjedde ikke så veldig mye årene med borgerlig regjering, så mine forventninger er ikke så veldig store. Selv på 10-20 års sikt. Dessverre.

Alle vet at dette ikke er en valgvinner selv om det er helt nødvendig å gjøre noe med det.

Derfor kommer det ikke til å skje noe før man er helt nødt. Det kalles skippertak og er et særnorsk fenomen. Fei problemene under teppet og til slutt snubler man i det.

ared sa...

Jeg tror at Høyre ville ha tjent på å ha et klart standpunkt i denne saken - kanskje som det eneste partiet ved neste stortingsvalg.

Behovet for en gjennomgripende kommunalreform burde være lett å kommunisere ut til velgerne på en forståelig måte. En fin valgkampsak.

Anonym sa...

Det er ikke bare i Høyre hvor man er skeptiske til de nye regionene.

Les disse uttalelsene fra en kjent SP-politiker:

http://www.hamar-dagblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070418/HDNYHETER/70418002