Et forslag Programkomiteen har mottatt lyder:
Behov for energi er av en så stor betydning for velferden i hele landet, at hensyn til nasjonale behov må overprøve lokale beslutninger.Det vi i realiteten blant annet snakker om er for eksempel utbygging av vindmølleparker både til havs og på land, bygging av ny/utbedrede kraftverklinjer osv.
Også i neste stortingsvalgprogram vil det være avsnitt om mediepolitikk. Både pressestøtte og NRK-lisens vil bli behørig debattert i den forbindelse.
Noe helt annet er Lokalradio - hvor programkomiteen har fått innspill om å "mene" noe om det. Dvs ta det med i programmet. Hm..er det nødvendig, og hvordan da? Det viktigste vi kan si er vel at vi ønsker mangfold og konkurranse i denne sektoren.-
Synspunkter?
Jeg tror ikke Programkomiteen kommer til å gå inn for å endre den kriminelle lavalderen - hverken opp eller ned. Likevel har jeg lyst til å stille spørsmålet:
Synes du den kriminelle lavaldren bør endres? I såfall hvorfor?
Hva er de største kriminalitetsutfordringene i Norge? I en artikkel programkomiteen har mottatt, sies det:
En av de største utfordringene er den internasjonale, organiserte kriminaliteten. Vi ser i dag globale trender med organisert kriminalitet som sprer seg og danner nettverk på tvers av landegrensene. Disse nettverkene kan brukes til ulike former for kriminalitet som narkotika, menneskehandel, spritsmugling, økonomisk kriminalitet, finansiering, ran, terror som danner egne subkulturer i Norge. Vi ser en stadig råere vold og brutalisering for å holde indre disiplin. Vi har også utfordringer knyttet til den skjulte og mer hjemlige volden, som vi ikke ser, og beskyttelsen av de svakeste i et stadig mer komplekst samfunn.Bør dette ligge til grunn for kriminalitetspolitikken i neste stortingsvalgprogram, eller er andre ting viktigere å ta tak i?
Litt på siden av programarbeidet, men det berører arbeidslivet og er sånn sett relevant.
I følge NRK skal LO streike på flyplassene fordi YS har forhandlet frem bedre avtale for sine medlemmer. De beskylder arbeidsgiver for splitt og hersk, noe YS avviser.
Kan det være at YS er bedre forhandlere enn LO, eller har viktigere medlemmer enn LO? Det er sikkert litt hardt å innrømmer det, men regjeringen sitter ikke overalt og kan gi LO alt de peker på...
(For at ingen skal misforstå: Herfra respekteres alle partene i arbeidslivet, og det norske forhandlingssystemet.)
Er dette velkommen til virkeligheten for LO?
I følge Kommunal Rapport foreligger tall fra SSB som viser at det er blitt flere fattige under dagens regjering.
Programkomiteen skal om noen uker ha et miniseminar om fattigdom, rus og integrering - og vil prøve å gå i dybden på denne problemstillingen. Høyre har for lengst lansert sin "ny sjanse" politikk. Målsettingen er å gi folk en ny sjanse - blant annet til å komme tilbake/inn i arbeidslivet. Det å kunne jobbe og tjene egne penger er kanskje det viktigste bidraget for å løfte folk ut av fattigdom.
Problemstillingen er viktig, så hva mener du bør gjøres? Har du noen tanker om programformuleringer?
I underkant av halvparten av landets vgs-elever går på yrkesfag. Og vi trenger dem alle: rørleggere, snekkere, frisører, bakere, mekanikere - for å nenve noen. I skolepolitikken snakkes det mye om de allmenne fagene - særlig basisfagene. De er selvsagt viktig for alle. Det man kanskje kan lure på er imidlertid om oppmerksomheten i for stor grad er rettet mot de teoretiske fagene? Ikke at den innsatsen skal reduseres, men lar det seg gjør å øke innsatsen og oppmerksomheten mot yrkesfagene?
Er du enig? I såfall, har du forslag til noen korte formuleringer som kunne passe i et stortingsvalgprogram (det holder med 2-3 setninger)?
Ankommer kontoret som vanlig lett til sinns. Været er fint og dagens oppgaver er klare til å bli bearbeidet. En aldri så liten kopp morgenkaffe står for tur. Dvs må bare ha meg et glass vann først.
TØRKE... Vannet et stengt! I hele huset. Jaha, var det noe jeg ikke fikk med meg i går? Neida. Beskjeden fra dem som bygger om i huset, kom etter at vannet ble stengt av.
Vannet kommer tilbake senere i dag. Dette er ingen krise, tenker jeg. Men pokker heller: Kaffen da!
Argh.
Det er kanskje ikke rart at flere i den rødgrønne regjeringen tar til orde for skatteøkning i neste periode. Aldri har bøndene fått så mye penger som i årets jordbruksoppgjør. Riktignok veltes det meste over på forbrukerne gjennom høyere priser. Kan vi neste år anta at oppgjøret blir ennå dyrere, men at prisen da veltes over på skatteseddelen?
Hva årsinntekten til den enkelte bonde er, hersker det tydeligvis uenighet om. Det som ingen bestrider er at det blir stadig færre bønder, samtidig produseres det mer enn før. Og subsidiene fortsetter å øke.
Er dette virkelig greit? Hva bør norsk landbrukspolitikk bygge på i neste stortingsperiode (og årene som kommer)?
På mange måter virker det som om målet på norsk bistand er pengehjelp i prosent av BNP. Tidvis virker det som om det er kappløp for å gi mest. Det høres jo bra ut. Men hva med litt mer oppmerksomhet om resultater?
Det skal sies at det kreves mål og gjennomføres noe evaluering av norsk bistand, men gjentatte ganger får man avdekket at mye ikke fungerer. Noen ganger fungerer tilogmed innstats mot sin hensikt.
Bør norsk bistand legges om? Bli mer resultatstyrt og mindre innsatsstyrt?
Programkomiteen har mottatt innspill fra organisasjonen "Slett U-landsgjelda". De foreslår blant annet at Høyre i den neste perioden bør arbeide for:
- Utvidelse av gjeldssletteinitiativer både for lav- og mellominntektsland. Tusenårsmålene, ikke bare finansiell bærekraft, må legges til grunn for gjeldsslettingen, og den må ikke føre til en reduksjon i bistanden.Synspunkter?
- At Norge tar ansvar for tidligere utlånspolitikk. Dette gjennom at norske myndigheter gjennomfører en fullstendig og offentlig revisjon av alle utestående lån til Norge, og offentliggjør resultatene av denne revisjonen.
- Igangsetting av en prosess innenfor FN-systemet for definisjon av begrepet illegitim gjeld, og etablering av en gjeldsdomstol for behandling av spørsmål om illegitim gjeld.
Det kan noen ganger være et nyttig kontrollspørsmål - å spørre om hva som er mål og hva som er virkemiddel. For eksempel i helsevesenet. Høyres Programkomité hadde på mandag også møter med forbund som organiserer arbeidstakere i helsesektoren.
Da de presenterte seg poengterte de at pasienten er viktigst. Det er jo bra. Dermed var oppfølgingsspørsmålet interessant - dvs svaret: Dersom pasienten er viktigst, er det da avgjørende om vedkommende får hjelp av personell som er ansatt i offentlig eller privat intsitusjon - så lenge det offentlige har ansvar for å betale?
Svaret var i grunnen ikke overraskende, dessverre. "Det beste er at helsevesenet er driftet av det offentlig. Det er ugreit at private kan tjene penger og kanskje ta ut overskudd." (Slik sykehussektoren er i dagens Norge kan vel neppe dette være noen stor problemstilling.) Men altså; plutselig er ikke lenger pasienten viktigst. Derimot at noen kan komme til skade for å tjene penger.
Jaha, hva sier vi til dette da?
Deler av Høyres programkomite hadde i går møte med en rekke organisasjoner for å få innspill og synspunkter på det kommende stortingsvalgprogrammet. Det var en svært variert dag både med tanke på sektor og konkrete bidrag.
Et av de interessante innleggene dreide seg om energi: Effektivisering og fornybar energi på en rekke bruksområder. Det ble blant annet påpekt at til tross for at vi allerede er flinke til å gjøre mange produkter energigjerrige, så øker det alminnelige forbruket så mye at det spiser opp innsparingen. Bildet er ikke helsvart, for den teknologiske utviklingen birdra stadig til nye og enda bedre produkter. For eksempel el-biler. Batterikapasiteten er en helt annen enn for få år siden, noe som gjør bilen anvendelig for mange flere. Og utslipp fra transport er størst og en voksende klimaproblem. Med andre ord, her er det mye å hente.
Dette bringer meg over på et sidespor. I går kunne vi også høre på nyhetene debatt om etablering av 3000 p-plasser i Bodø sentrum. Jeg skal ikke ta stilling til tallet, men poenget med biler vs kollektivtrafikk. Utenom storbyene og særlig i distriktene har folk behov for bil, for å kunne opprettholde dagens bevegelsesfrihet. Skal de fortsatt få lov til det, og skal det heller stilles strenger miljøkrav til bilne? Eller er det greit å gjøre det vanselig å bruke bilen?
I Høyres rykende ferske prinsipprogram står følgende formulert om statlig eierskap:
Høyre ønsker som hovedregel at staten skal selge seg ned i kommersielle selskaper. Det vil imidlertid være riktig å beholde en statlig minoritetskontroll i viktige selskaper hvor staten allerede er i en slik posisjon.Med denne bakgrunn er det relevant å trekke frem eierskapet i SAS. Finnes det noen god begrunnelse for at staten skal eie andeler i et flyselskap? Dette kan umulig være å betrakte som et viktig selskap hvor det er nødvendig å ha minoritetskontroll?
Høyres landsmøte brukte tradisjonen tro noe tid på å diskutere samferdsel og infrastruktur. Det hele endte opp i en resolusjon; som noen kanskje vil påpeke er litt dyr.
Nok om det; spørsmålet er hva vi skal formulere om samferdsel og infrastruktur i det nye stortingsvalgprogrammet. Det er neppe hensiktsmessig å liste opp konkrete veiprosjekter eller kollektivprosjekter, men heller omtale satsing på: stamveier, dobbeltspor mellom storbyene, energiforsyning (strømkapasitet) osv.
Eller hva synes du?
Da har landsmøtet vedtatt nytt prinsipprogram. En foreløpig versjon kan lastes ned fra nett (dokumentet skal sjekkes grundig for leifer og deretter får ny lay-out). Med dette er vi halvveis i Det lange programarbeidet. Nå rettes alle krefter mot utvikling av stortingsvalgprogrammet 2009. Allerede er mye gjort for å sikre politikkutvikling: Helsekonferanse, justiskonferanse, klimaseminar, debatthefter mm.
Vi er nå i ferd med å få innspill fra en rekke utvalg og referansegrupper: næringspolitikk, bistand, utdanning mm. Og selve skrivearbeidet på det nye programmet er så smått i gang. Har du synspunkter og tanker om hva som bør med i det nye programmet? Send en e-post eller legg inn en kommentar.
Jeg kan avsløre at Høyres nye prinsipprogram har formuleringer som er er resultat av innspill og tilbakemelding på Programbloggen...
I dag starter Høyres landsmøte. Åpningen er hyggelig også når vi leser dagens meningmåling i VG: 20,3%
Dersom du ønsker å følge med på landsmøte direkte, kan du gjøre det via Høyres hjemmesider - der vil det være videooverføring fra selve landsmøte salen.
I morgen åpner debatten om partiets nye prinsipprogram - som vedtas på søndag.
Programkomiteen har fått inn følgende innspill:
Til tross for at alle offentlige vurderinger viser at det vil være mangel på hender fremover for helse og omsorgsoppgaver, synes enkelte partier å være opptatt av å begrense utviklingen i mangfoldet. Mange kvinner søker seg ut av omsorgsyrket, ikke fordi de er lei omsorgsarbeidet – men fordi de ønsker et skifte av arbeidsform og arbeidshverdag. Samfunnet ikke har råd til å miste faglærte og engasjerte personer innen helse/omsorgssektoren. Det er derfor et paradoks at myndighetene systematisk fjerner incitament for å etablere små og større private alternativ innen sektoren.Hva synes du om dette?
Sentrale myndigheter må flytte fokuset fra hvem som utfører, til å stimulere til mangfold i tjenestetilbudet. Dersom helse og omsorgssektoren skal trekke den nødvendige arbeidskapasitet, må sektorens faglige kapasiteter gis anledning til tilby sine ressurser på andre måter enn å være statlig eller kommunalt ansatt.
Unge Høyres leder har nettopp lansert boken "Høyre om. For en ny konservatisme.
Vi må tydeliggjøre Høyres verdier og ideologi! Spørsmålet er ikke om et parti har en filosofi eller ikke, men om denne er bevisst eller ubevisst, om den diskuteres eller aksepteres uten debatt, sier han.En spennende bok og debatt. Når Høyre om få dager vedtar nytt prinsipprogram, er det er resultat av ett års arbeid med gjennomgang og debatt i hele organisasjonen om partiets politiske fundament. Er det behov for ny konservatisme, eller er det egentlig et spørsmål om å ta i bruk den ideologien som allerede ligger der - og det siste året er blitt "finpusset og oppgradert"?
Programkomiteen har mottatt en interessant forslag om å omarbeide pressestøtten:
Dagens produksjonstilskuddsordning trappes betydelig ned og erstattes med et oppstarttilskudd for nye aviser (og mulig også nettaviser).Hva synes du om det?
