mandag 12. november 2007

Dårlig ledelse i helsevesenet?

En av uttalelsene fra helsekonferansen var:
Der er ingen grunn til å tro at det er for lite penger i norsk helsevesen, men det er for lite profesjonell ledelse.
Hva tror du om dette?

6 kommentarer:

Anonym sa...

Dette tror jeg er helt riktig. Allerede i 1996 sa Trygve Hegnar til avgangsklassen på BI at han var eneste i styret til Ullevål sykehus som hadde noe kjennskap til økonomi – resten var leger. Leger er utdannet til å behandle pasienter, ikke til å lese budsjetter og prognoser. Nå er det vel ikke mange leger igjen på toppen i helseforetakene og man skulle tro nå at de profesjonelle burde klare å styre sykehusene innenfor de rammene som er gitt. Er det rammene som er gale, er stykkprisfinansieringen en feil måte å drifte et sykehus på eller… ?

Programsekretariatet sa...

anonym:
Gode poenger. Kan hende man i andre funksjoner også burde være opptatt av å bruke de riktige menneskene på de riktige stedene. Legene bør drive med det de kan best - legegjerning, og ikke administrasjon.. Kan hende også flere oppgaver kan utføres av andre (syklepleiere) og også på den måten frigjøre legeressursene til virkelig de store og krevende oppgavene..

Anonym sa...

Mulig det. Kardinalspørsmålet er om det på død og liv (ikke bokstavelig talt) skal være det offentlige som skal eie og drive sykehusene. Det viktigste er at det offentlige finansierer behandlingen slik at ikke størrelsen på lommeboken blir avgjørende.

Den ideelle løsningen er en 100 % stykkprisfinansiering hvor pasienten har full valgfrihet mellom private og offentlige sykehus, og hvor markedsmekanismene stimulerer til best mulig behandlingskvalitet.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Jeg er veldig enig i poenget med at ansvaret for å tjenesten tilbys (finansieringen) ligger hos det offentlige, slik at alle sikres grunnleggende helsetjenester (så kan man ta diskusjon om hva det er).

Når det gjelder stykkprisfinansiering har jeg stor sans for det, men er usikker på om det gir det beste resultatet. spørsmålet er om det finnes ting/operasjoner/undersøkelser som i større grad kan standardiseres enn i dag - og hvor man lettere kan anvende ISF (innsatsstyrt fiansiering), mens andre livsviktige, men mindre normale operasjoner/undersøkelser finansieres på en annen måte. Det har vel ikke minst med hvordan dette markedet fungerer - og i hvilken grad ulønnsomme oppdrag "avvises" til fordel for andre. I dag er det i tillegg slik at endel operasjoner ikke tillates utført av private sykehus - som dermed i hovedsak kun jobber med de lønnsomme sakene.

Det er vel egentlig behov for å se på flere ting enn bare finansieringen, og da er nok viljen til å slippe private til - et poeng også.

KEE, Skien sa...

Et problem er også økonomifokusen slik den praktiseres i dag. Og her må det litt voksenopplæring til: De fleste med ledererfaring i selskaper har lært alt for godt at målsetningen med ledelsesarbeidet er å gi eierene god nok fortjeneste i kapital på sin innskutte kapital. For å si det enkelt: Penger inn gir mere penger ut.
Men som leder av et sykehus skal du ikke få mere penger ut. Det er ikke om å gjøre å drive med overskudd for overskuddets skyld. Den eneste beveggrunnen du skal ha for rasjonaliseriner er at det skal gi bedre og mere behandling til flere.
målsetningen med ledelsesarbeidet er å gi mest helse for den innskutte kapital. Penger inn skal gi helse ut, ikke penger ut.
(legg merke til "for de innskutte". Å bevisst bedrive underskuddspolitikk for å raske til seg ekstrabevillinger er ikke videre renhårig.)

Driver offentlige sykehus med overskudd er det, så lenge det faktisk er behandlingstrengende også i området, et av mange tegn på ikke helt optimal ressursutnyttelse: Du hadde råd til å behandle flere, og så gjorde du det ikke?!

Programsekretariatet sa...

kee skien:
Du skriver "Det er ikke om å gjøre å drive med overskudd for overskuddets skyld". Det er jeg enig i. Så vidt jeg vet er det da heller ikke noe mål i det hele tatt -å drive med overskudd. Derimot reiser noe av oss spørsmålet om hvofor ikke sykehusene (foretakene) skal drive i balanse? Det handler om kontroll og styring.

Det er kun Helse Øst som i sin tid klarte å gå i balanse. I dag er det akkumulert underskudd i helseforetakene på 7,5 milliarder koner. Norge bruker mer enn noe annet land på helse (pr hode). Likevel har ventetiden økt de siste par årene, og kvalitet og resultater forøvrig er ikke på topp. Da er det faktisk grunn til å spørre om pengene brukes riktig. Og i den forbindelse er budsjettstyring et aktuelt verktøy.