Oppslutningen går jo opp og ned, men den har leeeenge vært lav. Og da snakker vi altså om EU og norsk medlemskap. I følge NRK viser det seg også at AP har et klart flertall av sine velgere som motstandere. Og Høyre gjenstår som det klareste ja-partiet - og det eneste. (Selv om mange frp-velgere også ønsker medlemskap).
Jeg trodde slagordet var "alle skal med", men altså ikke i EU...
mandag 5. november 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Det er et forstemmende faktum at nordmenn flest fortsatt ikke ser seg tjent med EU-medlemsskap.
Jeg tror vi som er på ja-siden bør gå litt i oss sjøl. Det virker på meg som nei-siden er langt mer standhaftig og utholdende til daglig. Seinest for noen dager siden leverer Audun Lysbakken et horribelt innlegg på sin blogg med tittelen "Folkeforakt" - tema "snikinnføring av grunnlovstraktaten". Det er klart at hvis nei-siden får holde det gående i år etter år med negativ EU-propaganda, uten at noen balanserer dette, så må det bli dårlige meningsmålinger og ditto vanskelig ved neste EU-avstemning.
Jeg har selv liten grunn til å slå meg på brystet over egen innsats i EU-saken, men jeg skrev da en bloggpost 21.10 om reformtraktaten. Den var ørlite grann mer positiv enn Lysbakkens Folkeforakt-innlegg: http://www.igesund.com/blog/?p=113
halvorlig talt:
Jeg tror nok du har litt rett i at engasjementet på ja-siden kunne og burde være større.
Fra Høyres side prøver vi nå å sette litt mer trykk på saken. Om du er medlem har du kanskje lest siste nummer av "Muligheter" som omtaler noe av det som skal gjøres fremover.
Så er det kanskje en realitet at man på venstresiden er mer vant til å "aksjonere" og demonstrere -og det gir seg dermed utslag i aktiviteter.
Heldigvis er majoriteten av det norske folk visere enn politikere som brenner etter å fullføre landssviket ved å innlemme oss i en fremmed makt. Dette er hovedårsaken til at Høyre ikke mere får min stemme.
reidar:
Da var da et uvanlig spydig innlegg uten noe forsøk på saklig argumentasjon.
Jeg tror Høyre tjener på å profilere seg enda mer klart som et ja til EU-parti. Alle andre partier har enten nei-standpunkt, eller de er vasne i sin EU-støtte pga stor indre opposisjon. Det siste gjelder ikke minst AP.
halvorlig talt:
Er i grunnen veldig enig med deg. Så får vi se om vi (Høyre) lykkes med å løfte denne saken fremover. Tror ikke det blir lett, det er på mange måter massiv motstand i nesten alle andre leire mot dette temaet.
Det er 40% ja-mennesker der ute i velgermassen. Det må Høyre ta inn over seg å utnytte for det det er verdt.
Fraværet av bindinger mot andre partier legger forholdene enda bedre til rette for at Høyre nå i valgkampen foran 2009-valget kan kjøre et sterkt Eu-løp.
Uansett motstand i "alle leire" er det bare å sette i gang å ta nødvendige initiativ til en ny Eu-debatt.
Det er nå på tide at Norge får delta aktivt i de europeiske beslutningsprosessene.
anonym:
Kan ikke si annet enn: tiltredes: Og målsettingen nå er nettopp å jobbe med å løfte debatten og synliggjøre Høyres klare engasjement og standpunkt i saken.
Det er alltid lettere å argumentere mot noe, enn for noe utfra logikken: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.
Problem nr. 2 er at det norske folk er fylt med janteloven, dette gjør at det norske folk tenker negativt i utgangspunktet, derfor klarer ikke flertallet av nordmenn å stemme ja for noe som helst.
Det er helt riktig at Høyre er et rent ja parti, men jeg ser ikke hvorfor man skal absolutt melde oss inn. Jeg var klar ja før, nå er jeg virkelig tja; en tviler.
Mathias:
Er enig i begge analysene dine. Så tror jeg vel du selv best vet hva som er viktig for deg ellr ikker.
Det som er litt interessant i denne forbindelse er jo å se på dem som er bombatsisk for/imot. Jeg mener av ulike grunner EU og norsk medlemskap er en bra ting. Samtidig ser jeg også svakheter ved EU. Det samme gjelder Norge, eller FN for den saks (sammenlikningens) skyld. Det hadde vært fint med litt mer balansert debatt også om EU, men det er selvsagt lettere å forholde seg til spissformuleringer - og dermed et enkelt ja/nei.
Slik jeg ser det er det mange forskjellige aspekter ved et EU-medlemspak som trekker i forskjellige retninger i forskjellige leire.
For meg er norsk EU-medlemskap ett prinsipiellt spørsmål. Norge er en del av Europa, en verdensdel med felles historie og felles kultur. Å bygge et sterkt europeisk felleskap verner om europeiske holdninger og kan gjøre disse hørt og gi dem vekt i det internasjonale perspektiv.
Jeg tror dog at det argument som tydligst illustrerer fordelene vedet norsk medlemskap i EU for folkeflertallet at vi gjennom EØS-avtalen er bundet til å følge påbud fra EU, mens vi ikke har noen medbestemmelserett. Det er som å være borger i et samfunn uten stemmerett. Så er det jo altid slik i et demokrati at man ikke altid får det slik man ønsker det - det ligger i demokratiets natur. Men man har da i hvert fall retten til å stemme. Det har ikke Norge i Europa idag.
Det jeg tror trigger EU-motstand i store deler av befolkningen er at vi i så mange år har beskyttet vårt jordbruk med sær-norske importavgifter, slik at norske jordbrukere kan ta ut høyere priser, og derved leve av langt mindre jordbruksareal enn våre europeiske naboer. Venner av småbruk og norsk jordbruksproteksjonisme vil se EU som en tydelig trussel mot den norske jordbrukspolitikk.
Så lenge vi beskytter vårt jordbruk på den måten vi gjør idag, og stadfester at vi ønsker småskalig jordbruk (noe jeg gjerne skulle sett som et eget diskusjonstema), vil dette også bety for mange utenfor byene at et EU-medlemskap vil sees som en trussel og ikke en mulighet. Hvis vi derimot selv først tar tak i vår overbeskyttende jordbrukspolitikk, vil dette ikke lenger være en trussel fra EU, og derved ett argument mindre mot norsk EU-medlemskap.
Rayner:
I grunnen enig i mange av poengene dine, så jeg kommenterer dem ikke noe mer.
Når det gjelder småskala jordbruk, skal vi se om vi ikke kan komme tilbake til det litt senere.
Legg inn en kommentar