torsdag 19. juni 2008

Bokmål og nynorsk

Det slår meg at den debatten har vi ikke hatt på bloggen ennå. Forleden dag var det en velger som ringte og tok kraftig til orde for at "nå måtte det bli slutt på den tullete språkpolitikken". Han mente at vi burde klare oss med ett språk i dette landet.

Vel. I prinsipprogrammet som nylig ble vedtatt har Høyre tatt sitt standpunkt:
Høyre vil beholde og videreutvikle skriftspråkene i Norge.
Altså ikke avvikle noen av språkene. Der diskusjonen imidlertid ofte går, er sidemål og hovedmål. Og tvungen eller frivillig opplæring.

Høyre er jo for valgfrihet, så da er dette kanskje ingen stor sak? Å programfeste valgfritt sidemål i skolen mener jeg. Eller hva?

14 kommentarer:

Nyland sa...

Nynorsk tvang i skolen har etter min mening vært ødeleggende for min egen språkutvikling. Hadde jeg kunne fokusere på ETT språk på barne/ungdom/videregående hadde sansynligvis mine skrive ferdigheter vært bedre. Sidemål skal være valgfritt fra 1st klasse eller fjernes helt

Programsekretariatet sa...

john-arne:
OK - da krysser jeg av for "valgfritt sidemål".

:-)

Anonym sa...

Eg er fundamentalt usamd i prinsipprogrammet til Høgre kor ein vil behalde eit tospråkleg folk. Kvifor skal vi nordmenn bli splitta av språket vårt?

Mange av kommunar og andre arbeidsplassar nyttar nynorsk i sakshandsaminga si. Desse verksemdene vil om nokre år få store problem med å rekruttere kvalifiserte folk med Høgre sin "kvasipolitikk" på dette området.

Valfritt sidemål er unødvendig seigpining av nynorsk. Fjern heller nynorsk heilt. Slik kan me bli eitt land med eitt språk.

Dersom prinsipprogrammet skal vere verdt papiret det står på, ja då må sidemål vere obligatorisk for alle.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Jeg tror ikke jeg helt forstår hva du mener. Du skriver

"Eg er fundamentalt usamd i prinsipprogrammet til Høgre kor ein vil behalde eit tospråkleg folk. Kvifor skal vi nordmenn bli splitta av språket vårt?"

Mener du da at vi burde gått inn for å beholde kun ett målføre?

Anonym sa...

Kvifor blir betre ein i eit språk ved å kutte ut eit anna språk? Er det slik at me vert betre i norsk dersom me kuttar ut engelsk?

Anonym sa...

Jeg har nynorsk-bakgrunn og bruker ofte nynorsk. (Av praktiske grunner er det greiere å svare på samme språk som den jeg kommuniserer med, så siden jeg bor i Oslo er skriftspråket mitt som regel bokmål.)

Er litt usikker på hvordan språkpolitikken bør være, men vil som anonym gå i mot den retorikken man ofte hører at man på magisk vis blir bedre i bokmål av å ikke lære nynorsk. (I såfall kunne jeg personlig klart meg uten gymnastikk, sløyd og alle slags typer håndarbeid.)
Som det blir påpekt blir det lettere å lære språk, jo mer du kan, så bortsett fra dyslektikere som kanskje sliter nok allerede, så er det bare et argument for dårligere språksforståelse, snarere enn bedre språkforståelse.

Men til saken. Fortjenesten nynorskopplæringen har hatt er ikke at den har lært østlendinger til å skrive bra nynorsk, men den har ført til at den tidligere arrogansen overfor "grautmålet" er blitt borte. Tanta mi fra vestlandet som flyttet til Oslo på 60-tallet måtte fint legge om til bokmål, og hun har fortalt om hvordan nordlendinger ble ignorert i enkelte butikker. Slik er det jo ikke lenger, og det tror jeg er mye på grunn av nynorskopplæring.

Kanskje er dette et forbigått kapittel som aldri vil komme tilbake, og at vi dermed ikke trenger sidemålsundervisning, men noe sier meg at ønsket om å slippe å lære seg det mest elementære om sine omgivelser alltid vil være der hos noen, og det er første skritt tilbake mot en tid der ignoranse fører til manglende forståelse.
På samme måte som jeg er ateist, men vil ha religionsopplæring - mener jeg at sidemålsopplæringen er nyttig for at bokmålsungdom skal forstå resten av landet.

Anonym sa...

For å styrke begge skriftformene i norsk er det viktig at elevene i skolen får nødvendig kunnskap og forståelse for sidemålet.

Erfaringer viser imidlertid at obligatorisk skriftlig sidemål kan svekke elevenes prestasjoner i hovedmålet og bør avvikles.

Programsekretariatet sa...

q:
jeg er litt usikker på om jeg er enig i resonnementet ditt. Har også nær familie som snakker dialekt (men ikke nynorsk) og som har hatt ulike opplevelse når de har flyttet til f.eks hovedstaden. (Det er ikke særlig bedre å flytte med østlandsdialekt til f.eks Bergen - man får høre det da også).

Det er flott at man nå kan være stolt over dialektene sine og i større grad enn før, beholde den. Men har det relevans for om vi skal ha 2 obligatoriske skriftspråk?

Anonym sa...

Først må jeg kommentere avslutningen i bloggposten: "Høyre er jo for valgfrihet, så da er dette kanskje ingen stor sak? Å programfeste valgfritt sidemål i skolen mener jeg. Eller hva?"

Wow. Dette synes jeg skal trekkes litt lenger - jeg vet om mange som kunne tenke seg valgfrihet i møte med matematikkundervisning for eksempel. Eller historie. Eller alt utenom gym.

Mer seriøst: Å gjøre dette til et spørsmål om valgfrihet er tullete. Det dreier seg jo om hvilke kunnskaper og ferdigheter man skal ha i sekken, og det pleier jo Høyre å være veldig opptatt av (men med et tydelig unntak for nynorsk).

Dersom man først har to likestilte former, bør det være en selvfølge at man får kjennskap til og opplæring i begge. Hvordan undervisningen bør legges opp, er en annen sak. Ikke sikkert at å skrive en stil på 30 sider er den beste måten å lære norsk på, særlig ikke når det gjelder sidemålet.

Forresten litt morsomt at programsekretariatet spør i svaret til anonym om Høyre burde gå inn for å beholde kun et målføre. Ettersom målføre betyr dialekt (i motsetning til målform, som bokmål og nynorsk begge er) kunne det blitt en morsom kamp. Jeg håper Høyre gjør et vedtak på at alle må skaffe seg Haugesund-dialekt! ;-)

Programsekretariatet sa...

g:
Til det siste poenget ditt om målføre: Det viser vel kanskje at jeg er et offer for en feilslått samnorskningspolitikke gjennom mange år:-)

Til poenget ditt om valgfrihet. Jeg mener man kan klare seg i dette landet ved å beherske en av målformene :-) Derimot ser jeg ikke at det finnes alterntiver til matematikk som du trekker frem. Poenget er ikke å velge bort noe, men å rendyrke et hovedemål. Dvs det er spørsmålet jeg egentlig stiller.

Svaret ditt oppfatter jeg er: Obligatorisk opplæring og eksaminering i begge formene. (?)

Anonym sa...

Svar til progr.sekr:

Ja, eg meiner ein skulle gått inn for å ha kun ei målform i Noreg (Bokmål).

Det at Høgre i sitt prinsipprogram seier ein skal ha to måformer, og i neste omgang skal ha valfri sidemålsopplæring vil få ein del fylgjer:

- Personar som ikkje kan nynorsk vil få problem med å velje jobbar i verksemder som nyttar nynorsk som skriftspråk. Dette vil føre til at terskelen for å "flytte på landet" blir endå høgare.

- Personar som har valt bort bokmål vil få vanskar med å fylgje undervisninga på høgskular/universitet, og seinare å få jobb i verksemder som nyttar bokmål.


Eg skjønar ikkje kvifor språket skal splitte landet og folket. På tide at Høgre tek til orde for å fjerne nynorsk heilt (det er ingen i Noregs Mållag som stemmer Høgre uansett).

Programsekretariatet sa...

anonym:
OK - klar tale.

Ad velgerne til Høyre: Det er godt mulig at ingen i Mållaget stemmer Høyre. Derimot er det mange nynorsktalende rundt om i hele landet som gjøre det.

Sogn og Fjordane er et godt eksemple på et fylke hvor Høyre ved siste kommunevalg gikk kraftig frem - og hvor nynorsk er hovedmål for mange. Så vi har hensyn å ta i egne rekker også :-)

Anonym sa...

En liten kommentar til kommentaren til kommentaren om valgfrihet (puh!):

Jeg er egentlig ikke enig i at man klarer seg helt greit uten sidemålsopplæring. Mange bokmålselever klarer seg nok greit uten nynorskopplæring (men enig i det anonym skrev her ang. jobber m.m.), men hva med elever som ikke skal ha bokmålsopplæring? For å sette det på spissen: Hva om du vokser opp i en innvandrerfamilie i en nynorskkommune - hvilke riksaviser er det nå greit å forholde seg til? (Og hvis dette skal anses som piece of cake, da skjønner jeg ikke helt holoien over hvor vanskelig det er å sette seg inn i sidemål når man faktisk FÅR undervisning i det ...)

Ang. matematikk: Litt sløvt svar, fra deg/dere, synes jeg. Ingenting kan "erstatte" matte, men jeg kjenner da mange som aldri benytter mer matte i jobben/privatlivet enn det man hadde vært gjennom allerede på barneskolen. Og hva om vi bytter ut matte med historie, eller notelære i musikkundervisningen, ulike skyformasjoner og steinarter i geografiundervisningen ... Det er ikke snakk om hva som har alternativer eller ikke, eller om noe nødvendigvis er rasende praktisk, men heller om man anser noe som verdifullt å ha kunnskaper om. Det var poenget mitt, og nettopp dette føler jeg jo at Høyre normalt er opptatt av. Derfor så underlig at man plutselig begynner å snakke om hva man kan "klare seg med" når man snakker om norskopplæring!

At jeg ønsker opplæring og evaluering i begge former var helt rett oppfattet. Men det betyr ikke at undervisningen (og eksamensformen) i dag er velfungerende ...

Programsekretariatet sa...

g:
Jeg tror jeg nøyer meg med å *si* oppfattet :-)