tirsdag 10. juni 2008

Krav til gode lærere?

Programkomiteen har mottatt innspill fra en lokalforening. Den synes det er vel og bra med oppmerksomhet om kunnskap, kvalitet og kompetanse i skolen. Likeledes at det er bra å satse på å styrke faglig påfyll/etterutdanning hos lærerne. Derimot savnes det mer oppmerksomhet om krav til lærernes evne til å formidle kunnskap - kommunikasjonsevnen. At det er viktig, hersker det neppe stor uenighet om, men hvordan stille krav? Ikke minst, hvordan utvikle den kompetansen?

Noen som har forslag?

12 kommentarer:

boggen sa...

Gode lærere ,hva er det? Spør du elevene får du noen svar, foreldre noen andre.Læreren skal formidle og rettlede i kunnskap og visdom. Det er vanskelig. Det der mange måter å nå fram med budskapet på, og det er mange måter å ta i mot budskapen på. Lærerne trenger å lære mye om hvordan ulike måter fungerer, men de må også gis tid til å kjenne og arbeide i forhld til mange ulike elever. Når skolen i dag skal være altomfattende og gjøre oppgaver som før ble gjort hjemme i tillegg til det pedagogiske, blir læreren ennå viktigere og lærertettheten også.
En god lærer har tid til alle elevene.

Programsekretariatet sa...

boggen:
Tror du er inne på et vesetnlig punkt når du skriver "...men de må gis tid til....NÅr skolen i dag skal være altomfattende.."

Et spørsmål i den sammenheng er da kanskje om å gi tilbake mer ansvar for *oppdragelse* til foreldrene; og frigjøre mer tid for lærerne til rett og slett å gjøre kjerneoppgaven sin: Lære bort. ?

Arne SK sa...

Det er helt riktig at noen oppgaver må gies tilbake til hjemmet, men det er ikke lett. Hvorfor?
Jo, årsaken er at det er for få konsekvenser for eleven hvis eleven ikke følger normal progresjon. Elevene dyttes videre med rett til VGS uansett kunnskaper. Derfor er det ikke nødvendig for foreldre å engasjere seg.
Hvis f.eks. vi innførte minmumskrav i ungdomsskolen, som i Sverige, for å komme inn på "vanlig" VGS ville vi tvinge foreldrene til å engasjere seg. Foreldrene vil at barnet skal komme videre.
I dag er det bare ved slutten av VGS at elevene får konsekvenser av sin latskap, og da er elevene myndige og foreldrene uten påvirkningskraft.

Programsekretariatet sa...

arne sk:
Det er en tøff medisin du foreskriver. Tror du det er gjennomførbart - hvordan skal vi i såfall formulere det synes du?

Jonatan Ekelund Time, elev vgs sa...

Svaret er enkelt: Legg ned lærerhøyskolen (steg for steg selvsagt, gjennom gradvis høyere opptakskrav) og overfør studiet til det lektor- og adjunktprogram som allerede finnes på universitetene. Dagens allmennlærere og høyskoleutdannede adjunkter skal selvsagt ikke sies opp, da majoriteten av disse møtte langt høyere opptakskrav i sin tid.

Dette kombinert med lektor Steffenaks fire råd (kanskje unntatt deler av nr. 4) er egentlig det eneste nødvendige overordnede grunnlag.

Programsekretariatet sa...

jonatan:
nokså dramatisk forslag vil jeg anta mange vil synes: Men mener du at dette tar tak i *evnen* til å formidle kunnskap? Eller er tiltaket ditt knyttet til andre problemer?

Arne SK sa...

Det er tøff medisin, men:
Dette er politkk i Sverige:
Elevene må ha bestått i Svensk, Engelsk og Mate for å komme inn på vanlig VGS. 10% greier ikke det, og får enten spesialprogram på VGS, hjelp ut i jobb, eller går om igjen.
Modereaterna vi skjerpe reglene, og vil ha bestått i 12 fag for å kvalifisere seg til studieforberedende program og 8 fag for å kvalifisere seg til Yrkesprogram.
Når svenskene har dette og Moderaterna tør programfeste skjerrpelse så må vi også tørre å ta et omdiskutert standpunkt.
MEN, vi kan begynne med rett til VGS, men ikke til et av 3 programmer, men rett til et av de eksisternde programmene. Bare det vil øke fagfokuset på ungdomsskolen og gjøre det helt klart at det er kunnskap og ikke taktikk og rettigheter som bestemmer hva en kan velge.

Arne SK sa...

Et lite tillegg:
Svenskene har rett til "noe", etter ungdomskolen, men de som ikke greier minimum får tilbud tilpasset deres nivå. Da slipper vi problemet vi har i Norge med at elever starter på kurs på VGS de ikke har forutsetninger for. Underviser på YF og har opplevd dette noen ganger...

Programsekretariatet sa...

Arne SK:
OK, notert. Tar det med.

Boggen sa...

Jeg opplever alle elever som individer som skal få sin utdanning ut fra sine forutsetninger og på det nivå de står på.I vår skole er det mest umulig med så mange elever å ta seg av hver enkelt.Alle skal ikke heller lære det samme for de er ikke like.For mange er det for mye teori i ungdomsskolen slik at de alltid kommer til kort. De må få praktisk undervisning som passer for de og der de opplever å mestre. Å mestre gir deg lyst til å gå videre.Noen må få større utfordringer for ikke å kjede seg. De skal også mestre. Elevene må ikke absolutt lære det samme for å bli likevurdert som mennesker. Vi trenger alle typer utdanning og mennesker i vårt samfunn og da er kanskje ulikskapen det som skal skape likeverdet.Det er utrolig å se hva elevene en har hatt, er blitt senere.De må bare møtest der de er ,og til det trengs det flere dyktige lærer med kunnskap,men og menneskekunnskap slk at de unge kan mestre verden.
Hvordan skal så lærerne få den kunnskapen? De får mye ved å lære kommunikasjon og pedagogikk,men mest gjennom øvelse sammen med erfarne lærere. Senere må det stadig fylles på gjennom kurs og oppmuntring i yrket.Jeg vet dette er kostbart, men det er også nødvendig.

Programsekretariatet sa...

boggen:
"øvelse med erfarne lærere" er vel ikke noe dumt stikkord..

Arne SK sa...

Hei!
Øvelse med erfarne lærere er svært bra! Jeg vil også anbefale at programkomiteen i Høyre ser på Lillegården Kompetansesenter. De arbeider med lærerens rolle i klasserommet og lærerens AUTORITET. Dette er viktig for at elevene skal føle seg trygge. Like viktig som faglig nivå er lærerens troverdighet og gjennomslagskraft i klasserommet. Dette jobber Lillegården med.