tirsdag 13. mai 2008

Landbruk og subsidier

Det er kanskje ikke rart at flere i den rødgrønne regjeringen tar til orde for skatteøkning i neste periode. Aldri har bøndene fått så mye penger som i årets jordbruksoppgjør. Riktignok veltes det meste over på forbrukerne gjennom høyere priser. Kan vi neste år anta at oppgjøret blir ennå dyrere, men at prisen da veltes over på skatteseddelen?

Hva årsinntekten til den enkelte bonde er, hersker det tydeligvis uenighet om. Det som ingen bestrider er at det blir stadig færre bønder, samtidig produseres det mer enn før. Og subsidiene fortsetter å øke.

Er dette virkelig greit? Hva bør norsk landbrukspolitikk bygge på i neste stortingsperiode (og årene som kommer)?

11 kommentarer:

Vox populi sa...

Nei, dette er ikke greit!

Jordbruksforhandlingene som institusjon har gått ut på dato. Strukturen i jordbruket vårt er feil, noe som bl.a. skyldes Bondelagets redsel for større og mer effektive bruk. Regelen om 5 bruk i samdrift og max 400 000l kvote er til hinder for både bærekraftige bruk og distrikstutviklingen.

Fra mitt gamle hjemfylke Sogn og Fjordane finnes flere eksempler på at yngre bønder har gitt opp fordi regelen om max 5 bruk i samdrift ikke gir forsvarlig størrelse. Slik blir feiltilpassede regler det gode fiende.

Det er et tankekors om mye byråkrati når statens tilbud inneholder 119 sider!

Når regjeringen tydeligvis ønsker å opprettholde dagens regime innen jordbruksforhandlingen, så forbauser det at de ønsker å ta 80% av subsidiene ut hos forbrukerne i økte priser.

Dette er vesentlig mer usolidarisk enn om man tok det over statsbudsjett i form av skatteøkning. Nå blir dette dyrest for de fattigste, samtidig som alle i rimelig nærhet av en svenskebutikk, enkelt kan slippe merbelastningen. Det er tydeligvis viktigere å holde løftene til bøndene enn til de fattigste.

I denne saken synes jeg Høyre har hatt en fornuftig tilnærming til hvordan dette kan gjøres, som jeg støtter. Bare synd at flertallet mot, er for stort.

Ellers skrev jeg en liten spådom i egen blogg 16. april:

"Når det gjelder landbruksoppgjøret spår jeg følgende:

Bøndene krever ett sted mellom 3-3,5 milliarder. Staten tilbyr 800-900 millioner og så blir man enige om ett sted mellom 1-1,5 milliarder. Hvem som betaler, er det mindre tvil om."

Jeg bommet dessverre på regjeringens generøsitets på vegne av oss forbrukere. Nå kommer det nok til å havne nærmere 2 mrd.

Programsekretariatet sa...

Vox populi:
Har registrert postene din og noen av kommentarene dine om dette ulike steder. Ingen tvil om engasjementet!

Programkomiteen jobber for tiden med formuleringer om næringsliv, herunder primærnæringene. Skal være forsiktig med å forskuttere, men det blir nok formuleringer som til en viss grad vil røske opp i dagens system.

Kapitalismus sa...

Det er ikke bare subsidiene som øker - antall jordbruksbyråkrater øker også...

Hva vedtok egentlig Høyre når det gjelder odelsretten, kjenner jeg mitt eget parti rett, så skulle det ikke forundre meg om vi var servile nok til å ikke greie å fjerne den.

Programsekretariatet sa...

kapitalismus:
Hva H vedtak ifm inneævrende storingsperioder når det gjelder odelsretten "husker jeg ikke"... øh.

Jeg kan derimot bekrefte at programkomiteen nå vurderer både odelsretten, konsesjonsloven, jordbruksavtaleinstituttet og samdriftsregelverket. Blant annet.

Anonym sa...

Radikale endringer må til.

1) Prisen på landbruksprodukter må slippes fri. Bøndene må selge maten til den prisen forbrukere er villig til å betale. Tollvern (uten svenskekvote?) fortsetter inntil resten av verden også har en subsidiefri matvareproduksjon.

2) Landbrukseiendommer må omsettes fritt. Ut med odel, konsesjon og boplikt.

3) Kun ett tilskudd er nødvendig, og det er dyr på utmarksbeite. Dette vil redusere gjengroingen av landet.

4) Ingen begrensinger på størrelse på bruk og organisasjonsform. Landbruket kan leve etter samme rammevilkår som resten av næringslivet. Dyra skal uansett ha det bra, og dette kan Mattilsynet ivareta (regler/kontroller)

5) Landbruksbyråkratene sies opp og brukes til nyttige ting i samfunnet.

Programsekretariatet sa...

anonym:
klar tale om det meste. spørsmålet om noe annet, kanskje litt på siden men likevel: Hva mener du om rovdyrpolitikken (ulv, bjørn..)?

John-Arne Nyland sa...

Rovdyrpolitikk: Norge skal ha levedyktige "stammer" av alle dyr i Norge, uansett om det er sjeldne frosker eller Ulv. Både Ulv og Bjørn har en naturlig plass i vår natur. Man kan alltids diskutere hvor mange dyr som skal til for å ha levedyktige stammer, men det vet fagfolk best

Programsekretariatet sa...

john-arne:
takker for innspillet. Tar det med i arbeidet!

Anonym sa...

På steder hvor det går beitedyr bør det være grunneiers rett til å ta ut rovdyr som er farlige for beitedyr. Staten får kjøpe opp fjell og skogområdet hvis de ønsker å ale opp rovdyr. Det er uforskammet å pålegge folk å ha dette på sin eiendom.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Hva da med der beitedyra ikke går på egen grunn, men statens grunn?

Weinberg sa...

"Kan vi neste år anta at oppgjøret blir ennå dyrere, men at prisen da veltes over på skatteseddelen?"

Det ville i så fall vært mer i tråd med det man skulle tro var en rødgrønn regjerings strategi. At de i årets oppgjør i alle hovedsak øker overføringene ved å øke prisene er i utgangspunktet en regressiv skatt og neppe noe som kan beskrives som "sosialt." I det hele tatt er det rart jeg ikke har sett Høyre gripe mer fatt i dette.

Norsk landbruk trenger en omorganisering. Det kommer til å bli mye hyling og skriking, det er få lobbyorganisasjoner som er så sterke som landbrukslobbyen. Nettopp derfor tviler jeg på det blir gjort noe før det naturlig presser seg fram.

Jeg skrev et par ord om jordbruket her og her.