I følge Kommunal Rapport foreligger tall fra SSB som viser at det er blitt flere fattige under dagens regjering.
Programkomiteen skal om noen uker ha et miniseminar om fattigdom, rus og integrering - og vil prøve å gå i dybden på denne problemstillingen. Høyre har for lengst lansert sin "ny sjanse" politikk. Målsettingen er å gi folk en ny sjanse - blant annet til å komme tilbake/inn i arbeidslivet. Det å kunne jobbe og tjene egne penger er kanskje det viktigste bidraget for å løfte folk ut av fattigdom.
Problemstillingen er viktig, så hva mener du bør gjøres? Har du noen tanker om programformuleringer?
fredag 16. mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Å gi mer penger til fattige kan snarere forsterke problemer enn å løse problemer.
Jeg ønsker en arbeidsplass i hver kommune hvor alle som faller utenom ordinært arbeidsliv må møte opp og gjøre en innsats. Det være seg uføre, sosialklienter, psykisk utviklingshemmede, arbeidsledige og kanskje også arbeid for straff (erstatning for fengselsopphold).
Alle sikres minstelønn ved oppmøte, og arbeidet organiseres slik at alle må gjøre noe hver dag.
- De friskeste/de med størst evner tar vare på og hjelper de svakeste
- gå turer/hjelpe eldre mennesker
- vedhogst/rydding av krattskog
- oppgaver med vedlikehold av offentlige parker, veier, bygg
- kurs/sertifikater/omskolering for å komme i ordinært arbeid
- m.m
Folk som faller utenfor representerer en kjemperessurs, og det er på tide at samfunnet tar denne i bruk.
Staten må slutte å hjelpe folk til å forbli hjemmeværende med uverdig betaling og fattingdom som følge.
anonym:
Interessante poenger.
Når du snakker om minstelønn, mener du også "borgerlønn"?
Med minstelønn mener jeg et beløp som er større enn sosialhjelp og nok til å leve av, men mindre enn vedkommende kunne få i vanlig arbeid. Jeg er ikke tilhenger av en borgerlønn som utbetalses uten betingelser.
Generelt er det vel ikke overraskende at det blir flere fattige under en høykonjunktur (siden fattigdom er et relativt begrep og ikke alle får like stort utbytte av oppgangen).
Paradoksalt nok kan det også være slik at et relativt stort frafall er noe i nærheten av naturlig for en omstillingsdyktig økonomi. Spørsmålet er hvor likevekten er og hva man kan gjøre for å skyve for denne uten å øke de totale kostnadene. anonyms forslag er i så måte interessante uten at jeg har tenkt noe videre over dem.
weinberg:
Tja. Som Valla poengeterte i sin 1. mai tale er det ulike definisjoner på fattigdom (noe regjeringen selv har hatt interne diskusjoner om).
Legg inn en kommentar