Høyres samfunn bygger på en sterk rettsstat og prinsippet om at man er uskyldig inntil man er dømt. Frihet under ansvar innebærer også samtidig at man må ta konsekvenser av egne handlinger. Folk som bryter lover og regler må gjøre opp for sine feilgrep og sone sin straff. Straffenivået må i større grad enn i dag avspeile folks rettsfølelse.Hva synes du om dette?
tirsdag 30. oktober 2007
Prinsipper om straff
Ja, hva sier man om det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
13 kommentarer:
det viktige spørsmålet er valg av perspektiv.
Mener man at straff er til for at offeret/den forulempet skal føle seg bedre, eller er det er avskrekking mot å bryte lover, eller er det samfunnet som skal skjermes mot avvikerne, eller skal straffen først og fremst være et behandlingsopplegg som hjelper mennesker i vanskelige situasjoner til å fungere bedre sammen med resten av samfunnet?
carl christian:
gode spørsmål som jeg da returnerer :-)
Men altså helt oppriktig, hva mener du?
Jeg er meget skeptisk til utsagnet: "straffenivået må i større grad enn i dag avspeile folks rettsfølelse", fordi det lett kan lede til en populistisk fastsettelse av strafferammer som ikke nødvendigvis innebærer at man får et bedre samfunn.
Det innebærer at "folks rettsfølelse" skal filtreres gjennom Stortinget som lovgivende organ og at man da i stor grad gir mindre frihet til domstolene.
I den sammenheng kan det være klokt å lytte til Carsten Smiths ord ved hans avgang fra Høyesterett: "- Når kravet om strengere straffer kommer fra flere kanter, er det også vesentlig å fremheve at et lavt straffenivå har bidratt til å skape et mildere og mer humant samfunn. Det bør ikke overraske at domstolen som kjenner den enkelte sak inngående kan ha et noe annet syn på straffeutmåling enn deler av befolkningen for øvrig. "
Det er lett å bli revet med av stygge forbrytelser, uten å kjenne saken inngående. Derfor synes jeg ikke "folks rettsfølelse" er et godt nok grunnlag for å tilrettelegge straffenivået. I hvert fall ikke mer enn den dømmende makt som gjennom lange forhandlinger får frem nyansene i en sak.
Vi kan jo se til USA. Har det ekstreme straffenivået ført til særlig nedgang i antall dømdte forbrytelser? Det ser ikke slik ut i følge denne tabellen.
vox populi:
Gode innvendinger, og nyttig med henvisning til sitatet fra Smith.
Et spørsmål er om vi skal si noe prinsipielt om straffenivå - i såfall har du noen tanker om hvorda det ev. bør formuleres?
Litt enig med vox populi at den siste setningen lukter noe populistisk. Husk at det er domstolene som bestemmer straffenivået. Skal Stortinget påvirke dette må eventuelt minimumsstraffene heves, noe som har mange betenkeligheter og fritar mulighetene for individuelle utmålinger.
Kanskje setningen burde dempes noe til f eks: "Det er viktig at ikke avstanden mellom straffeutmålingen og folks alminnelige rettsoppfattelse blir for høy".
Bruk av straff må for øvrig kombineres med rehabiliterende tiltak slik at straffedømte kan fungere i samfunnet etter soning.
verdikonservativ:
Tar ditt poeng også. Ja - domstolene dømmer, men utfra lover som folkevalgte organer vedtar. Og i denne sammenheng er vi ute etter prinsipper som vil være høyres grunnlag for standpunkt i denne sammenheng.
Jeg er enig i sluttpoenget ditt. Når det gjelder forslaget ditt er det interessant. Det må vel være mulig å si at det er viktig at lovverk/straff har støtte i befolkningen - legitimitet, ikke minst med tanke på respekt for loven også?
Vox grep tak i det som var min hovedinnvending her.
"straffenivået må i større grad enn i dag avspeile folks rettsfølelse".
Jeg vil argumentere litt annerledes.
(jeg argumenterer mer på mine verdier og følelser alene enn å vise til de formelle sammenhenger mellom storting og domstol - begge tilnærmingsmetoder kan jo være hensiktsmessige)
"folks rettsfølelse" gir meg en ubehagelig assosiasjon til hevn. Jeg mener en av de store godene med et demokrati, en rettstat og velferdssamfunn er at voldsutøvelse /frihetsberøvelse er et statlig monopol, og utøvelsen er profesjonell (samt at vi har tilstrekkelig grad av åpenhet for etterprøvbarheten). For meg betyr dette videre at den forulempede ikke har den rette nøytralitet som trengs for å vurdere en straffeutmåling og straffemetode. Jeg tror også at å hensynta "folks rettsfølelse" i for stor grad vil føre til sympati med offer. (fordi man selv kan være redd for å havne i en offerrolle, og tenker på hvordan man da vil reagere). Sympatier i den ene eller andre rettingen bør det i straffeutmåling sees bort fra.
Derfor mener jeg at et behandligsperspektiv er viktigere enn ett straffeperspektiv.
carl christian:
point taken :-)
Et rettsamfunn må ha nødvendige sanksjoner for å begrense uønsket adferd. Det sterkeste virkemiddelet er straff som i sin natur er ment å påføre lovovertrederen et bevisst onde.
Det er derfor viktig at straffen står i rimelig forhold til den ugjerning som er begått og at prosessen er basert på gode rettsikkerhetsprinsipper.
verdikonservativ:
Det er interessant hvordan du ordlegger deg. Det at noen må ta konsekvenser for sine handlinger - stilles til ansvar - omtaler du som å påføre et bevisst onde.
Mens handlingen omtales som "ugjerning".
Du er veldig på forsvarssiden, og det synes jeg er bra. Samtidig etterlyser jeg refleksjon rundt det å ta ansvar for sine handlinger.
For at det ikke skal være noe tvil om hva straff egentlig er, vil jeg vise til vår eminente professor Johs Andenes:
"Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde"
Så kan man gjerne diskutere hensikten med straff, om den skal være allmennpreventiv, og/eller om straffen skal være til nytte for den berørte. Gjengjeldelsesprinsippet vil nok uansett alltid ligge der i forhold til den alminnelige rettsfølelse.
Høyre bør fremstå som en forsvarer av rettstaten og hvor enkeltmenneskene, som sekretariatet mener, må stå til ansvar for sine handlinger. Det er imidlertid viktig å legge stor vekt på forholdsmessighet (mellom ovetredelse og straff) og rettsikkerhet.
verdikonservativ:
Vel talt!
Jeg slutter meg i stor grad til det verdikonservativ anfører. Jeg tror det dekker mitt poeng ganske godt. Og Andenæs har som vanlig formulert det godt!
Legg inn en kommentar