Det er ugreit om dagen for dem som bor i hovedstaden. Vannet er infisert og må kokes. Eller man kan kjøpe flaskevann i butikken. Plunder og heft og en god porsjon irritasjon. Tenke seg til - i et av verdens rikeste land er det trøbbel med å få rent vann fra springen!
Selvsagt er dette ugreit. Men det gir unektelig grunn til ettertanke. Andre steder i verden har de ikke vann - i det hele tatt. Eller de har vann, men overhode ikke noen former for renseanlegg. Vannforbruket i Norge er dessuten skyhøyt. Undres på om vannkrisen i hovedstaden får folk til å endre vanene sine? Lurer på om dette fører til refleksjon over vanntilgang andre steder.
Så kan vi jo dra dette over i politikken her hjemme. Jeg er enig i at tilgang til vann er et grunnleggende gode. Men det er fristende å spørre om det fortsatt må være forvaltet av offentlige organer - som i dag. Parasittene ble oppdaget av et privat selskap, og ikke kommunen. Er tiden inne for å sette driften ut på anbud - med krav om kvalitet i forvaltningen av vann og infrastruktur?
torsdag 18. oktober 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
så lenge man legger gode nok lovmessige føringer til "krav om kvalitet i forvaltningen av vann og infrastruktur" som dere jo også sier her ser jeg ingen problemer med privatisering. Slik jeg ser det betyr dette at man må/bør lytte nøye til en god del av venstresidens argumenter mot privatisering, og så søke å løse de problemene gjennom føringer mm.
Jeg tror kanskje jeg ville tatt en telefon til ordfører Odd Reinsfelt i Høyre-styrte Bærum Kommune og hørt om hans erfaringer fra midten av 90-tallet, da Bærum delprivatiserte vannforsyningen i et selskap med 49% private eiere.
Ordføreren kalte det et "dårlig ekteskap", med store samarbeidsproblemer fordi man hadde forskjellige interesser. En privat investor ønsker naturlig nok størst mulig profitt (ikke noe galt i det), men det er ikke nødvendigvis i tråd med innbyggernes interesser.
En annen ting man erfarte var at kompetansen befant seg hos kommunen og ikke hos eierne.
Det viktigste momentet er at så lenge distribusjonstrukturen er lagt, så blir dette en monopolsituasjon. Som innbygger i Bærum kunne jeg ikke velge en annen leverandør fordi ledningsnettet var gitt. Vannet kunne bare komme fra ett sted og en eier. Da er privatisering en særdeles dårlig idè.
Monopol og kapitalisme er ingen god blanding. Skal det være noen vits i å privatisere, så må jeg som bruker fritt kunne velge leverandør, slik som f. eks. jeg kan på strømsiden.
At et privat firma som driver med vannprøver var de som fant bakterien, er vel ikke god begrunnelse for å privatisere vannverket.
carl christian og Vox populi:
Det er forskjell på å privatisere ressurser og å konkurranseutsett/legge ut på anbud. Enig i at det er klokt å lære av erfaringer, og det kan godt hende at tanken om å overlate drift og vedlikehold til andre er dumt. Bedre at kommunen har kontroll på alt selv (slik de hadde på Romerike...).
Spøk til side: La meg slå fast først. Vann og tilgang til rent vann er et gode vi skal ha i dette landet. Og ressursene skal ikke selges til noen.
Når det er sagt lurer jeg fortsatt på om det kan være fornuftig å skille ut drift/vedlikehold av ledningnett etc. For å få tydelig budsjett og driftsansvar. Mulig at dagens organisering er god, men at kompetansen ikke er god nok. Eller at man for lenge har utsatt oppgraderinger.
Noe er ikke godt nok. Spørsmålet er om løsningen er veldig enkel. F.eks. at "noen" gjør jobben sin skikkelig.
Godt at du poengterte at vannressursene ikke skal selges til private.
Ellers registrerer jeg at det er full panikk bare noen få blir rammet av en parasitt. Hvor stor prosentandel av alle som bruker vannet har blitt syke og alvorlig syke? Hvor har vi det fra, denne oppfatningen om at alt skal være 100% idiotsikkert nå til dags? Så debatt på TV idag der man diskuterte en barriere nummer 2 etter kloring for å rense vannet. Det blir vurdert å bestråle vannet! Det vil sikkert ta seg av de akutte problemene med parasitter, men er etter min mening meget uklokt med hensyn til langtidseffektene til alle som bruker dette vannet. Men det føyer seg inn i rekken over tiltak som har vært gjort på matsiden der skadelige stoffer og prosesser blir satt i verk.
reidar:
Jeg tror nok fylkesoverlegen i Oslo endte opp med å være på den veldig sikre siden - når anbefalingen om ikke å drikke vannet kom.
Et lite sidespor, men det hadde vært interessant å se hvordan vannforbruket i Oslo er i disse dager...Kan jo hende at vi i grunnen godt kan rasjonere eget vannbruk - selv når det er friskt og fint..
Men hvorfor skal innbyggerne i verdens våteste land måtte rasjonere vannbruken?
Tipper at når de gjennomfører stråling av vannet får vi beskjed om at det er helt sikkert men man kan kanskje heller se konsekvensene igjen på helsebudsjettene. Vi manipulerer nå så mye med matvarer, så med vannet slik at vi er dømt til å få en sykere befolkning. Takk Gud for at "ekspertpanelet" på slutten av 60-tallet ikke fikk viljen sin, men at det ble vedtatt av politikerne at vi skal ikke ha fluoridering av vannet i Norge slik man har i de fleste amerikanske statene.
reidar:
tenkerekken min var knyttet til om dette kunne ses i en større sammenheng mht forbruk i "et av verdens rikeste land" vs andre land. Altså om vi nå får et bitte bitte lite snev av innblikk i hvordan det er å ikke uhemmet kunne forbruke som det lyster hver og en.
Ad - fluor i vannet: Jeg trodde vi hadde det for en del år siden? En tannlege fortalte meg at forekomsten av hull i tennene til endel årskull er åpenbart mindre enn i andre årskull; og det hadde med bruk av fluor (i vann?).
Jeg ser ikke noe fornuftig i at vi i Norge skulle spare på vann bare fordi mange andre land mangler vann. Det blir som å foreslå at afrikanere skal spare på solen fordi land som Norge har så lite av det. Liksom få slutt på den uhemmete bruken av sol.
Fluoridering ble det heldigvis ikke noe av i Norge muligens med unntak av enkelte forsøk. Programeringen med at miljøgiften fluor kan være av helsemessig positiv effekt har dog festet seg i befolkningen. Fluor er en gift som avfallssstoff av industri som for eksempel aluminiumsindustrien som måtte bruke store summer på håndtering. Dette problemet ble løst i USA ved at en atpåtil fikk betalt for at giften ble dumpet i drikkevann. Verdt å nevne her er at fluor i tannhelsetjenesten og fluor som finnes i naturen er to forskjellige former.
Som Høyremann dog er det interessant å høre fra deg hvilke tanker du har omkring tanken på tvungen medisinering for alle, som fluoridering av vann innebærer?
Et annet spørsmål; er det Høyres linje å kritikkløst akseptere all informasjon og alle beslutninger som blir gitt av fagmyndigheter eller politiske myndigheter? Ses enhver disens som konspirasjonsteorier?
reidar:
Du tar ikke poenget mitt om å gjøre noen refleksjoner, men det er greit.
Høyres politikk bygger på respekt for enkeltindividet - rett til å bestemme over eget liv. Det er et prinsippielt utgangspunkt; og bør besvare spørsmålet ditt.
Svaret på siste avsnitt, er nei.
Legg inn en kommentar