Mangel på fagpersonell

Med jevne mellomrom den siste tiden, og i dag igjen, har vi kunnet lese at i takt med satsingen på full barnehagedekning, stiger behovet for kvalisfisert personell. Dvs personer som har en pedagogisk utdanning.

Utdanning er bra og gir kompetanse, men betyr dette at vi ikke anerkjenner realkompetanse? For å sette det på spissen: Betyr det at foreldre som ikke har pedagogisk bakgrunn er uegnet som omsorgspersoner?

Må man være pedagog for å kunne ha omsorg og oppdra barn?

Satsing på havbruksnæringen

Deler av programkomiteen var i går på besøk i Bergen - og hadde møter med representanter fra havbruksnæringen og ulike forskningsmiljøer (også om miljø og klimaspørsmål). Masse interessant informasjon både om realiteter og ikke minst utfordringer. Havbruksnæringen inkludert ringvirkninger, bidrar til årlig verdiskapning på rundt 100 milliarder kroner.

Et av poengene som ble trukket frem er behov for forskning, mye skjer men det bør forskes mer (og næringen gjør åpenbart en god jobb allerede). Et av budskapene fra noen av dem var imidlertid at det bør satses mer på forskning i denne sektoren. Det skal jeg ikke bestride. Men: noe av poenget med forskning er avogtil å "slippe forskerne" løs - ingen av oss vet hvilke muligheter som ligger i fremtiden. Norge er f.eks. en av verdens ledende eksportører av romfartsteknologi. Et resultat av kompetanseoverføring fra offshorenæringen.

Jeg sitter derfor litt og lurer: I det kommende programmet vil det fortsatt være klare formuleringer og ambisjoner om forskning; men skal vi prioritere enkelte sektorer fremfor andre? Hva tenker du om dette?

Skattelette for hjelp i hjemmet

Har fått utfordringen på å ta debatten også her når det gjelder forslaget som Høyres Kvinneforum nylig la frem: Skattelette for hjelp i hjemmet. Begrunnelsen er å bekjempe svart arbeid, samt gjøre det lettere for folk med vanlig inntekt å få råd til å kjøpe slike tjenester. Forslaget et også ment å bidra til at det blir lettere for flere å gå ut i arbeidslivet. Samtidig vil det gi mer ordnede forhold for mange små kvinnegründere som jobber i de aktuelle yrkene.

Noen er motstander av forslaget med ulike begrunnelser. En prinsipiell er den Minerva forfekter:

Minerva mener det er altfor mange særordninger i skattesystemet som det er. Hvis politikerne i sin nåde skulle finne det mulig å senke skattebyrden, bør det komme alle til gode, gjennom økt bunnfradrag eller lavere skattesats. Det kommer nok av dårlige forslag om særordninger for dette eller hint fra de rødgrønne.

Å gå for den prinsippielle linjen innebærer å avskaffe alle særfradrag og innføre et felles (stort) bunnfradrag for alle. Alternativt beholdes dagens system, og da er spørsmålet om vi skal åpne for denne type fradragsordninger (skattelette) i tillegg til de andre som finnes?

Hva mener du?

La allergien blomstre

Neida, vi snakker ikke om pollen eller andre naturlige kløer. Derimot regjeringens stadige allergi mot private løsninger. Fra et sosialistisk ståsted kan jeg forstå noe av aversjonen, men jeg sliter litt med sosialdemokrater og dem som en gang i tiden representerte selveierne..

Altså - vi kan i dag igjen lese hvor galt dette bærer hen. Lenge har vi hørt om utfordringene i barnevernssektoren. Hva skjer? Joda, det er kø etter hjelp, men regjeringen nekter å ta i bruk tilbud som finnes - og som er dokumentert gode. Grunnen er rett og slett at det er private eller ideelle driftere. Og da er det fy fy.

Jeg drister meg til å gi en garanti når det gjelder Høyres kommende stortingsvalgprogram: Det vil ikke bli forbud mot private løsninger. (Dette betyr ikke at det skal bli forbud mot offentlige løsninger).

Forresten; hva sier dette om synet på folk. Du er ålreit dersom du jobber i staten, da kan du jobbe 1 dag i uka og tjene 500.000! Derimot er du ikke ålreit om du jobber i privat sektor; i allefall dersom du driver egen bisniss, sysselsetter folk og tjener penger.

Argh...

Hva skal barnet hete?

Som kjent blir Høyres nye prinsipprogram vedtatt på landsmøte i slutten av måneden. Det programmet har fått tittelen "Muligheter for alle". Landsmøte kan komme til å endre den tittelen, men det tviler jeg sterkt på. Debatten vil sannsynlig gå om andre ting:-)

Dette betyr at Programkomiteen er i ferd med å rette all sin oppmerksomhet mot det kommende stortingsvalgprogrammet. En rekke prosesser er i gang. Utvalg jobber og innspill kommer nå fortløpende - og har gjort det en stund allerede. Frem mot sommeren vil Programkomiteen gå mer inn i selve tektsten.

Også stortingsvalgprogrammet skal ha et navn. Det har ikke vært store diskusjoner om det, men Programkomiteen ønsker å trekke linjene videre fra "Muligheter for alle". Har du forslag til hva vi kan kalle neste stortingsvalgprogram (og da skal Muligheter med)?

Lov og orden

Justispolitikk står på dagsordenen for tiden. I forrige uke lanserte programkomiteen et nytt debatthefte om justispolitikk (det nederste heftet i vedleggslisten), og kommende helg arrangeres justispolitisk konferanse med gode innledere: Ingelin Killengreen, Finn Abrahamsen, John Chr Elden m.fl. Temaet er justispolitikk i vid forstand: Internasjonalt kriminalitet, terrorisme, økonomisk kriminalitet, lov/orden/straffer - og ikke minst: Forebygging i ulike varianter.

Trygge lokalsamfunn var en av hovedsakene i siste valg, og engasjementet rundt utviklingen av justispolitikken er derfor viktig.

Har du synspunkter på noe av dette: straffer, lover og regler, forebygging?

Fredsstyrker?

Omsider har regjeringen lagt frem meldingen om forsvaret. Jeg tipper det blir mye debatt både om størrelse, lokalisering - og litt om kvinnelig verneplikt eller ikke. Et helt annet poeng i denne debatten kommer andre steder fra, og er et av flere innspill som er kommet også til Programkomiteen:

1) Forslag om å få utført en mulighetsstudie om innføring av en sivil fredsstyrke i et samarbeid mellom Staten og det norske sivilsamfunnet, basert på modeller fra Tyskland og andre europeiske land.

2) Forslag om å utvikle siviltjenesten til å bli en fredsrelevant tjeneste og et første skritt på veien mot en yrkeskarriere som fredsarbeider, slik den militære førstegangstjenesten kan være starten på en yrkesmilitær karriere.

Dette er jo litt utradisjonelt, men likevel: Hva synes du om forslagene?

Fattigdom

Hvordan fjerne den, eller i det minste redusere fattigdommen i Norge? Arbeid til alle, mener Høyre er et grunnleggende utgangspunkt.

Er det noen der ute i bloggsfæren som har tanker om dette? Programkomiteen anser temaet som viktig, og skal før sommeren gjennomføre en rundebordskonferanse om blant annet dette.

Hva bør politikken være på dette området; hva synes du vi skal legge vekt på i neste stortingsvalgprogram?

Dyrevern

Det kommer jevnlig innspill til stortingsvalgprogrammet også fra eksterne miljøer - og det setter vi pris på. Et av dem lyder (utdrag:

Dyr har egenverdi utover eventuell nytteverdi for mennesker. Tamdyr skal derfor gis god velferd i samsvar med sine naturlige behov, avlives raskt og uten unødig lidelse, og transporteres så lite som mulig. Dyr skal ikke avlives uten av samfunnsmessig akseptable nyttegrunner. Dyrevelferden i pelsdyrholdet må forbedres vesentlig, hvis ikke må avvikling vurderes innen 2013. Det må ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som frambringer individer som får problemer med å leve normalt eller som mangler sine naturlige instinkter. Bruk av forsøksdyr i forskning og undervisning må begrenses.

Hva synes du om dette?

Heve toppskatten

Det er mye orwellsk nytale fra regjeringen. De lovet å føre Robin Hood politikk - ta fra de rike og gi til de fattige - men ender opp med å ta fra "alle". Aftenposten skriver i dag om hvordan toppskatten er i ferd med å bli en skatt for vanlige lønnsmottakere (igjen).

I det kommende stortingsvalgprogrammet vil vi ha formuleringer om skatter og avgifter, og vi har hatt poster om dette tidligere. Når det gjelder toppskatten: bør innslagspunktet heves? Hva synes du?

Boikotte OL?

Denne posten er litt på siden av programarbeidet, men likevel: Vi har nå observert den første demonstrasjonen om Kina/Tibet konflikten, og idrettspresident Tove Paule sier i intervju at hun regner med flere aksjoner frem til OL i Kina.

Noen mener OL bør boikottes for å markere støtte til menneskerettighetsarbeidet, mens andre mener tvert i mot at det er viktig å gjennomføre OL i Kina. Nettopp fordi det vil bidra til økt oppmerksomhet om hva som skjer i landet.

Hva mener du? Skal resten av verden kanskje la være å bry seg?

Skille kirke og stat

Innstilling til nytt prinsipprogram for Høyre, er som nevnt i tidligere post, nå klar. Når det gjelder å skille kirke og stat er det både en klar formulering og en dissens. Det hele lyder som følger:

Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende. Det er unaturlig at staten har en religion. Derfor vil Høyre endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Den norske kirke skal likevel ha en særstilling i det norske samfunn.

DISSENS: Endre siste setning til: Den norske kirke skal likestilles med andre trossamfunn.

Dette skal Landsmøte ta stilling til 25-27 april. Synspunkter?

Energidirektorat?

I dag har Norge et Oljedirektorat (OD) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det er en kjensgjerning at i økende grad vil gass overta på petroleumssiden, samtidig er det uttalt mål om å øke produksjonen av fornybar energi som bølgekraft, vindkraft etc.

Noen har foreslått at OD og NVE burde slås sammen til et Energidirektorat. For å få et mer effektivt direktorat som også tenker mer helhetlig. Og som kanskje kan få mer ut av felles ressurser enn i dag.

Høyre har identifisert behov for energi som en viktig utfordring i årene som kommer. Kanskje er dette et godt forslag mht struktur/rammevilkår for sektoren.

Hva synes du om det forslaget?

Dokumentavgiften

Den er sterkt mislikt av mange, mens noen liker den. Det store flertallet er imidlertid i mot avgiften, og ønsker at den avskaffes. Det er mulig. Det vil nødvendigvis føre til noen færre inntekter til staten, men går også an å håndtere.

En motforestilling mot avvikling av dokumentavgiften, er at den neppe vil føre til lavere priser på hus/leiligheter, i steden vil hele gevinsten gå i lomma på selger. Det er mulig. På den annen side: Selger har allerede betalt avgift ved sitt tidligere kjøp, da kan det kanskje være greit at det kompenseres. Uansett er det også markedet som avgjør hva salgsprisen er, og de fleste av oss foretrekker vel å forholde oss til en endelig sum - og å slippe å få en avgift på toppen av det igjen.

Hva tenker du om dette? Spørsmålet er om dette skal innarbeides i neste stortingsvalgprogram - avvikling av avgiften altså. På en eller-annen måte.

Utvidet overvåking av jøder og alle troende

Muliges er overskriften satt litt på spissen, men i dagens utgave av Dagsavisen kan vi lese at SSB nå vil utvide registreringen av alle som er medlemmer av trossamfunn. Allerede registreres man med fødsels- og personnummer og bostedskommune. Dette har vel sammenheng med at man vil forhindre at det oppgis uriktig antall medlemmer i et trossamfunn med påfølgende ukorrekt utbetaling av eventuell statsstøtte.

Nå ønsker SSB imidlertid også å registrere kjønn og fødselsår til hver enkelt. SSB "Har ikke tatt stilling til hvordan disse dataene skal presenteres". Jødene i Norge er sterkt skeptiske, og har jo noe historisk erfaring å vise til..... Jeg tviler ikke et sekund på at SSB bare har faglige og gode intensjoner, men det har man hatt i tidligere tider også.

Er dette greit?

Forenkling for småbedrifter

Små- og mellomstorebedrifter (SMB) utgjør ryggeraden i norsk næringsliv hevdes det. Og tallene taler for seg: 85% av bedriftene har under 5 ansatte, 96% under 20 ansatte og 99,5% under 100 ansatte. Det snakkes endel om forenkling for å lette byråkratiet SMBene møter. Noe er gjort og mer kan gjøres. Et av forslagene som nylig er kommet inn er:

Fjerne revisorplikten for aksjeselskap med årsomsetning under 10 millioner kroner.

Hva synes du om dette, og ikke minst - hvilke andre konkrete forenklingstiltak mener du er nyttige?

Lik moms på aviser, blader, nett osv?

Jeg skal ikke denne gangen ta opp spørsmålet om pressestøtten, men lufte et innspill som er kommet. Bør Høyre gå inn for følgende:

Gjennomføre en avgiftsmessig likebehandling av aviser og ukepresse og oppdaterer mediepolitikken så den er i tråd med den teknologiske og innholdsmessige utviklingen.

Dette lyder muuligens litt ullent, men begrunnelsen for innspillet er interessant. Aviser gir ut magasiner, samtlige mediehus utgir stoff i stadig flere kanaler, NRK og TV2 er på nett og radio etc. Til tross for stadig mer likt innhold lever mediene under ulike momsregimer: Papiravis 0%, ukeblad 25%, radio 0%, NRK lavmoms på krinkasting og 0% på nett. osv

Det er forresten 25% moms på SMS; 25% moms for video på betalte nettsteder, men 0% moms på gratissteder. I Ytringsfrihetskommisjonens innstilling heter det at det ikke bør være moms på det trykte ord.

Er det noen som har tanker om denne problemstillingen?...

Hvem bør ansette?

Må prøve å løfte problemstillingen rundt barneombudet til et mer prinsipielt nivå. Bør noen andre enn departementet utnevne ombudet? Og tilsvarende med øvrige ombud? Vil det være bedre om f.eks. stortinget på en-eller-annen måte ansatte? Dvs utpekte personene?

Hva tenker du?

Slik behandles ansatte

Den rødgrønne regjeringen kom til dekket bord med drahjelp fra LO. Parolen var langt på vei en regjering som skulle være snill med arbeidstakerne - dvs først og fremst dem som er LO-medlemmer.

Jeg lurer på om vi den siste tiden har fått avdekket hva regjeringens egentlige politikk overfor arbeidstakerne er? Utnevnelsen av nytt Barneombud er i ferd med å bli en farse. Det er greit å mene at noen ikke er dyktig nok i jobben og dermed bør erstattes. Men det pleier jo ikke være vanlig å si i den rødgrønne leiren. Der er man jo frenetisk motstander av å stille krav og måle kvalitet.

Nok om akkurat det, i dag synes jeg farsen blir verre. Etter at Kraby måtte gå kunne man kanskje tro at nummer 2 på lista ville være en naturlig "etterfølger". Ikke minst for å få ro. Men hva skjer? Et rekrutteringsbyrå hankes inn. Og den beskjeden får kandidaten via pressen.

Kan ikke regjeringen bare si det rett ut da: Mannen er ikke dyktig nok, og de vil ha en annen - uansett. Så blir det spennende å høre hvordan de er kommet frem til at han ikke er dyktig nok. Da må de jo ha målt ham på en-eller-annen måte.

Er dette personalpolitikk vi skal lære av?

Brustad får et halvt år

I sin innledning på Høyres sentralstyremøte i går, kom Erna Solberg med klare krav til helsemeinisteren om å rydde opp i helsevesenet. Og hun uttaler:

Vi gir helseminister Sylvia Brustad 6 måneder på å rydde opp i kaoset i sykehusene. Hvis hun ikke klarer det må vi se på hele helsereformen på nytt."

Samtidig kom hun med 5 råd til helseministeren for å ta tak i opprydningen:

1. Helseministeren må gjenerobre kontrollen med helseforetakene, identifisere hva som koster, hvor mye det koster og hvordan forsvarlig økonomistyring kan innføres i alle ledd.
2. Helseministeren må lage en nasjonal helseplan som gir stortinget ansvar for de store føringene og som overlater de mindre spørsmålene til sykehusene selv.
3. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bli bedre.
4. De mest akutte problemene må løses ved å kjøpe ledig kapasitet av private aktører, og ved å overlate enkelte av tilbudene til private som har bedre forutsetninger for å tilby tjenestene
5. Brustad må ta prioriteringsdebatten. Helseforetakene vil aldri kunne gjøre alt for alle, men folk skal være trygge på at det helseforetakene gjør, det gjør de godt.

Hva tenker du om dette?