Rikmannsfruer

Se det vil vi ikke ha noe av! I allefall ikke at de går hjemme og passer barn, skal vi tro Grete Faremo og Karita Bekkemellom. I VG (avisutgaven, men referert i Nettavisen). advarer de mot trenden om at rike kvinner holder seg hjemme. Det er vel politisk korrekt å være enig med dem. Ut fra et likestillingsperspektiv er det viktig at kvinne deltar i arbeidslivet på like vilkår som mannen - og at han tar sin skjerv av innsats i hjemmet.

Tillat meg likevel å prøve å gå forbi likestilingsdiskusjonen; om det er mulig. Utgangspunktet for denne utviklingen er i følge Gunn Helen Øye ved Prognosesenteret, at middelklassen også har fått så god økonomi at de klarer seg på en inntekt. Da tenker jeg følgende: I flere år har vi hørt opp og ned om tidsklemma og hvor slitsomt det er for mange familier å få tiden til å strekke til. Er det ikke da bra dersom økonomien er blitt såpass god at noen kan være hjemme - og dermed slippe unna tidsklemma?

Jeg hører i allefall ett svar: Problemet er at det stort sett er mor som blir hjemme. Dermed settes hele likestillingen mange skritt tilbake.

Er dette den endelige konklusjonen?

Sykt

NRK kan i dag fortelle at få bruker muligheten til å kjøpe langtidssykemeldte tilbake til arbeidslivet. Ordningen ble etablert for knapt et år siden, i etterdønningene av bråket statsministeren skapte rundt IA-avtalen.

En ting er at mange ikke kjenner til denne muligheten. En annen ting er det, dersom det er riktig som NRK hevder, at fastlegene yter motstand. Da er det ikke rart at dette tar tid. I følge helseforetak NRK har vært i kontakt med, viser mange fastleger motstand mot ordningen fordi den strider mot prinsippet om likebehandling.

Og da er vi ved det prinsippielle dilemmaet. Alle SKAL ha lik behandling - dvs stå i kø til offentlig helsevesen... Eller er det greit at noen kjøpes ut gjennom private tilbud. Dermed blir køen kortere for de andre og alle får det totalt bedre. Men ikke like fort. Hvorfor er det så galt?

Selvstendig og fri

For Høyre er troen på enkeltmennesket viktig; i kraft av seg selv og som byggesten i forskjellig felleskap. Det er viktig med frihet og ansvar. Dugnadsånden er på mange måter uttrykk for nettopp dette: Felles og frivillig innsats - i skolekorps, speider, sameier osv.

Andre hevder å være opptatt av frivillighet, men at den skal leve på offentlig overføringer og underlegges offentlige bestemte kriterier for overføringene. Vel, dette er kanskje litt spissformulert, men godt illustrert i kronikken til Håkon Lorentzen i Aftenposten tidligere denne uken. Han skriver:

Festtale om frivillighet. De frivillige organisasjonene er ikke til for å tjene staten - slik en lett kan få inntrykk av når en leser Trond Giskes stortingsmelding.

Hva tenker du om dette

Nøytrale norske journalister....

I papirutgaven til Ekstra Bladet for et par dager siden(artikkelen er scannet her), kan vi lese følgende:

Norge for Helle

Det skulle have været aftenen hvor partilederne fyrede deres sidste krudt af, men det blev lidt af en fuser. Partilederne virkede trætte. Det gikk også op for de mange journalister der var mødt opp fra norsk tv. Hvis det står til dem, får Danmark en kvindelig statsminister i Helle Torning-Schmidt (S) og en vicestatsminister i Margrethe Vestager (R).

- De ser noget bedre ut enn Anders Fogh Rasmussen (V) og Bendt Bendtsen (K), sagde de under lovning om at Ekstra Bladet ikke nævnte deres navne.

Hm...dette er vel i grunnen ikke noen stor nyhetssak. Jeg mener, norske journalisters politiske preferanse.....?

På skinner

Høyre med stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker og Trond Helleland, har bidratt til å sette høyhastigshetst og - høyhastighetsring - på dagsordenen. Om noen skulle lure: Høyre er fortsatt opptatt av gode veier i hele landet, samt fullføre arbeidet med jernbanesatsingen mellom storbyene - inter city og dobbeltspor. Men den nære realpolitikken bør jo ikke skygge for visjoner om fremtidig utvikling.

Et vesentlig argument for høyhastighetsring er at lykkes man med å få ned reisetiden til rundt 2,5 time mellom Oslo-Bergen, Oslo - Stavanger, Oslo Trondheim, (Bergen - Stavanger), vil mange flere reise med tog og det blir færre flyreiser. Dette alene vil redusere klimagassutslipp med flere hundre tonn (CO2). I dette arbeidet ligger også målsetting om å få mer gods over på skinner, og dermed ytterligere redusere biltrafikken på veiene.

Så - hva tror du om visjonen: Høyhastighetstog?

Fattig eller rik?

Hva er egentlig problemet. At noen er rike. Eller at noen er fattige? Dette er ikke bare et retorisk spørsmål, men har å gjøre med hvor den politiske oppmerksomheten skal rettes. Skal man konsentrere seg om å løfte folk ut av fattigdom? Eller skal man konsentrere seg om å hindre at noen er rike?

Hva mener du?

Flytte fjell

Det blir visst enda en post om helse - ettersom helsekonferansen virkelig frembrakte mange gode tanker og problemstillinger. Du kjenner det gamle ordtaket: Hvis ikke fjellet vil komme til Muhammed, så kommer Muhammed til fjellet" (eller noe sånt).

Vel, man kan jo (og jeg skal passe på å ta forbeholdene etterhvert), gjøre seg samme refleksjoner om syke og friske mennesker. I samfunnet vårt er det nemlig slik at de syke må komme til de friske - for å få hjelp. Sagt på den måten, fremstår det jo som et lite paradoks.

Jada, mange pasienter, spesialisering, rasjonell drift: Det er mange gode og logiske forklaringer på at situasjonen er som dette. Men skal det virkelig være slikt i ethvert tilfelle? Hvorfor kan ikke fastlegene brukes i større grad? Hvorfor ikke prøve ut behandling av pasienter i eget hjem? I allefall der det ikke er snakk om behov for sterile omgivelser etc.

Det kan sies mye mer om dette her, og det kan hende konklusjonene blir at vi skal gjøre ting som vi alltid har gjort det. Det må vel være lov til å prøve å tenke litt nytt?

Hva tenker du?

Dårlig ledelse i helsevesenet?

En av uttalelsene fra helsekonferansen var:

Der er ingen grunn til å tro at det er for lite penger i norsk helsevesen, men det er for lite profesjonell ledelse.

Hva tror du om dette?

Sitatet

Jeg husker ikke hvem som sa det, men ble i går minnet på følgende:

Minoriteter er demokratiets prøvestein.

Slett ikke dumt, eller hva?

Utkast til prinsipprogram

Da har vi fått på plass utkast til nytt prinsipprogram. Dokumentet er nå til debatt og høringsfristen for å komme med innspill er 25. januar.

I utkastet har vi forsøkt å rendyrke prinsipper, samtidig er det noen litt mer konkrete saker som er berørt. Dokumentet vil være både gjenkjennlig og litt nytt - og forhåpentligvis bidra til debatt. Noen av formuleringene er et resultat av innspill og kommentarer på denne bloggen.

Bli gjerne med på debatten videre! Du har kanskje allerede noen synspunkter?

Fremtidens helsepolitikk

Det brukes mye penger i helsevesenet. Det vil neppe noen benekte. Samtidig er det utfordringer. I allefall klages det på helsetilbudet manget steder. Det kunne være fristende å gå i dybden på noen av sakene som er gjenstand for klaging. Har det å gjøre med økte forventninger, mer enn økt behov?

Det spørsmålet er uansett ikke det viktigste, for utvilsomt er det reell utfordringer. Styringsutfordringer, prioriteringsutfordringer, kvalitetsutfordringer - hensyn til pasientsikkerhet. Det er mye å ta tak i.

Det gjør Høyre nå til helgen. Da arrangeres det en stor helsepolitisk konferanse, med innledere fra inn- og utland, både med og uten partimedlemskap.

Et av spørsmålene som reises er om helseforetaksreformen bør nullstilles. Dvs skal vi ha som ambisjon å få én felles struktur: Et land - én helseregion.

Hva mener du?

Forsvaret nedlegges

Litt spissformulert overskrift, ja, men likevel aktuell. Forsvarssjefen har nå lagt frem studien sin, og konklusjonene er ganske klare. Opprettholdes bevilgninger på dagens nivå, må det kraftige endringer (=nedbygginger) til av forsvaret. I tillegg ønsker han - dels med samme begrunnelse - å bygge opp forsvaret i større grad på vervede soldater.

Når han foreslår å legge ned mange militære baser over hele landet, vil det ganske sikkert utløse stort engasjement og debatter - knyttet til lokalisering først og fremst. Den debatten er viktig nok, men før man stuper inn i den, må man jo gjøre seg tanker om hva slags forsvar vi skal ha i fremtiden.

Man kan jo lene seg tilbake og mene at det er få trusler mot Norge i dag, derfor har vi ikke behov for forsvar. Litt som man gjorde i begynnelsen av forrige århundre.. Eller man kan være opptatt av å forebygge og sikre beredskap til fremtidige trusler.

Hva mener du?

Ufødte barn må få sterkere vern

Det er en ganske interessant, krevende, vanskelig, *spennende* problemstilling som refereres i Nettavisen i dag. FrPs justistalsmann vil ha lovendring etter dommen i Overhalla-saken.

Drapsmannen er dømt for drap på sju år gamle Cicilie Watnan Lian og Anne Grete Vollum. Men ikke for de to tvillingene Vollum gikk gravid med i niende måned. Etter loven regnes ikke ufødte barn som liv.

Man kan kanskje trekke parallell til abort-debatter - hva er liv?

Hva mener du om denne saken. Skal man kunne dømmes for drap på "ufødt liv"; og hvor skal i såfall grensen gå - skal den følge abortgrensene f.eks.?

Klart mot EU

Oppslutningen går jo opp og ned, men den har leeeenge vært lav. Og da snakker vi altså om EU og norsk medlemskap. I følge NRK viser det seg også at AP har et klart flertall av sine velgere som motstandere. Og Høyre gjenstår som det klareste ja-partiet - og det eneste. (Selv om mange frp-velgere også ønsker medlemskap).

Jeg trodde slagordet var "alle skal med", men altså ikke i EU...

Flere løftebrudd?

Regjeringen varsler at den vil lovfeste rett til barnehageplass. Fra 1.1 2009. Dette gjør den mens den fortsatt ikke har fyllt opp dagens løfte, som også innebærer makspris. Skal man kunne stole på regjeringserklæringen, så er målet at maksprisen skal ned. Vil regjeringen fortsatt skyve på det løftet, for å innføre lovfestet rett?

Det er nok mange som med glede vil ta i mot en rettighet etter loven. Og det er kanskje er riktig ambisjon. Men hvor klokt er det å haste inn i dette? Bør man forskyve på tidspunktet?

Det som er vel så viktig å diskutere er innholdet i barnehagen; kvaliteten. Og kanskje enda viktigere - skal barnehageopphold bli obligatorisk? Er vi ikke i ferd med å gå i den retningen, og er det greit?

Hva tenker du om dette?

Politisk ettermæle

Litt på siden av de vanlige postene.

Nok en bokhøst med lansering av politiske *hva-skal-vi-kalle-det* - biografier? Fra LO-leder og Frp-leder. Det er ikke nytt at det kommer slike bøker, men stilen er en annen enn vi er vant til. På en måte er det jo litt forfriskende. Det bidrar til fortsatt debatter og engasjement. Kanskje ikke om saker i seg selv, men mer om personer. *Kikkeren* i oss kan jo fryde seg over karakteristikker av ulikt slag, men er det allright?

Jeg har ikke lest disse to bøkene, men andre tilsvarende bøker. Og latt meg provosere. Ikke av karakteristikker, men ubeskjeden egenomtale. Det er slett ikke rart det heller, de færreste av oss har behov for å omtale seg selv i dårlig lys.

Jeg kommer kanskje til å lese en eller begge av disse bøkene, skjønt jeg er ikke sikker. Skal jeg først lese foretrekker jeg annen litteratur. På mitt nattbord ligger blant annet Billy :-)...og en og annen bok.

Men altså, i bunn og grunn er det fint at disse bøkene kommer. Det gir innblikk for flere i det politiske liv. Og setter man sammen budskapet fra alle forfatterne etterhvert, så vil vel bildet bli helhetlig.

Jeg lurer på hvem som blir neste mann/dame ut?

Målrettede offentlige ordninger

SVs Rolf Reikvam tar på radioen i dag tidlig, til orde for at man må se på flere av velferdsordningene i landet vårt. Poenget hans er at de bør målrettes mer fremfor å være generelle. Begrunnelsen er at langt flere har fått det bedre i dag enn da ordningene ble vedtatt, og dermed klarer seg ved egen innsats. Dermed bør midler brukes mer målrettet overfor dem som trenger det mest.

Jeg synes dette er modig utspill av Reikvam (andre har løftet slike tanker før), og langt på vei enig med ham. Spenningen er om han raskt blir skutt ned av eget parti, eller om flere er villig til å gå inn i denne debatten.

Hva mener du?

Prinsipper om straff

Ja, hva sier man om det?

Høyres samfunn bygger på en sterk rettsstat og prinsippet om at man er uskyldig inntil man er dømt. Frihet under ansvar innebærer også samtidig at man må ta konsekvenser av egne handlinger. Folk som bryter lover og regler må gjøre opp for sine feilgrep og sone sin straff. Straffenivået må i større grad enn i dag avspeile folks rettsfølelse.

Hva synes du om dette?

Suveren ytringsfrihet

Ytringsfriheten er viktig for et verdikonservativt parti som Høyre - og andre :-), og et stadig tilbakevendende tema. Muhammed-tegningene avstedkom sterkt engasjement og forsvar for denne friheten, og noen vil hevde at den er absolutt. "Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det". Jaha - for enhver pris?

Skal man ha rett til å lyve, sjikanere eller spre (stats/bedrifts)hemmligheter - uten å måtte stå til ansvar for konsekvensene? Finnes det moralske eller etiske grenser for hvor langt ytringsfriheten bør gå? Bør det være noen lovgrenser også - blasfemi?

Hva mener du; er denne friheten absolutt, eller har også denne noen grenser?

Forsvar og verneplikt

Vi prøver oss nå med følgende formuleringer:

Høyre vil verne om Norge som en selvstendig, demokratisk og fri nasjon og ser på Forsvaret som et viktig instrument for å ivareta det tidløse og grunnleggende ansvar det er å skape sikkerhet for befolkningen, samfunnet og staten.

Vi ser i dag ingen åpenbare militære trusler mot norsk suverenitet eller territorium, men erfaring viser at Forsvaret må opprettholdes som en forsikring, uavhengig av det kortsiktige militære trusselbilde. Samtidig er dagens sikkerhetsutfordringer mer fragmenterte og diffuse enn noensinne, og en trussel mot Norge kan oppstå langt utenfor våre grenser. Å opprettholde et militært forsvar med en reell forsvarsevne må derfor være en av statens helt grunnleggende oppgaver.

Høyre vil fortsatt legge til grunn utvikling av et effektivt grunnforsvar tuftet på prinsippet om verneplikt.

Hva synes du om dette?