Etter snart 4 år med hvilkskjær i forskning og utdanning, er det klart at det er behov for fornyet innsats flere steder. Mye er bra i norsk skole, men fortsatt faller mange utenfor. Høyre har nylig lansert forslag om lærere og kompetanse, men andre ting er også viktig.
En stor utfordring i skolen er bråk og uro. Det er beregnet at opp mot 1 skoledag i uka forsvinner i støy og uro. Kan (bør) vi gjøre noe med det? Hvordan bør det eventuelt formuleres i stortingsvalgprogrammet?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Kommunene (som skoleeiere) må bli flinkere til å stille krav til rektorene. Det må (lokalt) utformes et belønningssystem (ikke nødvendigvis resultatlønn) som setter fokus på hva vi ønsker med skolen: Flinke elever med gode resultater, og at elevene har det bra på skolen (trivsel). Hvis Høyre programfester at det må iverksettes tiltak mot uro i timene så overstyrer vi hva den enkelte rektor må ta fatt i. Vi bør i stedet overlate til den lokale kreativiteten å komme med tiltakene. Målene er viktigst.
dag-egil bull sletholt:
Du snakker til et høyre-hjerte når du poengeterer "lokalt selvstyre". Enig i at det er viktig.
Faktum er at det er mye uro i skolen i dag - og det har vært det lenge. Rektorene har allerde noe handlingsrom, men likevel..
Hva slags belønningssystem ser du for deg. Ideen er absolutt interessant, men lærere liker jo ikke resultatlønn (dvs skoleledere er noe mer nyansert). Mener du f.eks. kollektive bonusordninger?
Skolen må bli strengere. Både skolen og samfunnet vil tjene på mer disiplin. Det må stilles krav til eleven, som får følger hvis de ikke imøtekommes. Skolen skal forberede deg til arbeidslivet, og da nytter det ikke å sy puter under armene på elevene.
håkon:
Enig i det du sier, men også deg vil jeg utfordre litt på konkretisering. Hva synes du vi skal skrive i stortingsvalgprogrammet - holder det å si "Det må bli mer orden og ro"? Eller skal vi være mer konkrete...f.eks. åpne opp for å utvise særlig bråkete elever fra klasserom??
Det kan helt klart være en mulighet for å straffe bråkete elever, men det er viktigere å få betalt når man gjør en god innsats. Hvordan det formuleres i programmet er mindre viktig. Det skal lønne seg, og være lov til å gjøre en god jobb!
håkon:
Noe av det som diskuteres er formulering rundt dette med i større grad å legge til rette for "fremragende elever". Litt med filosofien at det skal være lov til å være flik, og tilpasset undervisning bør skje både for dem som strever, men også for dem som er spesielt flinke.
Hva tror du om det?
Jeg er helt enig i at det skal være lov å være flink og at det skal lages tilrettelagt undervisning både for meget sterke og meget svake elever.(Jeg befinner meg fortsatt på VGS, med erfaring mest fra YF.)
Et meget stort problem er at tilrettelegging for meget svake elever er særdeles ressurskrevende i en vanlig klassesituasjon. Legge til rette for flinke elever er nok alltid mindre ressurskrevende. To meget svake elever kan kreve like mye som heleresten av klassen bare for å holde dem nogenlunde i gang og hindre dem i å ødelegge for andre.
Da er vi tilbake til mitt tidligere forslag om minimumskrav for å begynne på VGS.
Med elever under minimumskrav (ved start på VGS.) i egne klasser og/eller med spesialopplegg vil det frigjøres mye kapasitet til tilrettelegging. Det vil bli enklere å tilrettelegge for flinke elever og disse vil akseptere en rolle som hjelpelokomotiver for middels elever. Det gjør de ALDRI for altfor svake elever. Elever i den alderen jeg snakker om er realistiske og skjønner hva som er mulig og hva som ikke er mulig.
Legg inn en kommentar