Det er greit å få skiftet dekk på bilen "hvor som helst", men skal du reparere bremsene tar du vel bilen til et skikkelig verksted?Er det sånn også med sykehus? Bør vi i større grad rendyrke lokalsykehus over hele landet til nettopp å være generalister og å kunne ta seg av akutthjelp. Mens spesialistkompetansen må du reise til et regionalsykehus for å få?
Det høres vel fornuftig ut(?), men det er jo ikke helt slik i dag. Hva synes du; kan vi programfeste noe rundt dette?
13 kommentarer:
Det som er viktig er tilgang til kompetanse. Jeg kan gjerne reise langt for å komme til skikkelige fagfolk. Med andre ord så støtter jeg tankegangen din, men utfordringen er jo hvordan man skal formulere dette i programmet.
john-arne nyland:
Ja- utfordringen er hvordan vi skal formulere dette; Vi tar svært gjerne i mot forslag! :-)
I "sykehusdebatten" er det nettopp akuttberedskapen på lokalsykehusene som har stått for "hugg", både fra helseforetakene og Helseministeren.Det er dette som har skapt utrygghet og usikkerhet hos brukerne.Det har skapt folkeaksjoner , underskriftskampanjer etc.
Det er verd å merke seg at akuttberedskap må være til stede for at man skal kunne opprettholde en fødeavdeling. Og kamp om fødeavdelinger har vi vært vitne til over hele landet...
Tror de fleste har forståelse for å måtte reise til et større sykehus for avansert kirurgi etc.. Her tror jeg Høyre vil skåre poeng om man går klart ut og sier at akuttberedskapen skal bestå på lokalsykehus.
Men man må samtidig si noe om, og se på utdanningen/kompetansen til legene som skal inneha disse stillingene. Den gamle "Generalisten" blandt leger er langt på vei borte i sykehusene i dag. Her bør vi kanskje gjøre noe? Skal man si noe om det ene må man i denne situasjonen også si noe om det andre.
Og ja, jeg støtter et slikt forslag under disse forutsetningene.
inger hope:
Gode poenger, tar dem med. Ad leger og kompetanse; kan man si at det "generelt" er behov for å heve kompetanse i sektoren? Også for hjelpepleiere og sykepleiere. Det pågår diskusjon om dette bør formuleres i st.valg programmet
Generelt kan man vel si at mer kompetanse vil det alltid være behov for i denne sektoren og i alle yrkesgrupper. Et mer klart og konkret svar ville man få dersom man hadde en referansegruppe i de respektive yrkesgrupper som man kunne kommunisere med i denne prosessen. Eventuelt med de respektive fagorganisasjoner. Det er vel en kjennsgjerning at de vet selv hvor skoen trykker - de som har den på.
Men skal man innføre en slik modell som her blir skissert må man sørge for at man utdanner eller akrediterer leger som kan fylle en slik funksjon. Og det må gjøres før man igansetter fungsjonsendringen. Gjør man det i motsatt rekkefølge har man i utgangspunktet tapt.
Lokalsykehus er viktig for å opprettholde bosetning i distriktene fordi lokalsykehuset utgjør en trygghet for befolkningen som sokner til lokalsykehuset. Lokalsykehuset er det nivået som skal ta seg av "hverdagsmedisin", de alminnelige lidelser og sykdommer som er mest vanlig blant befolkningen. Dette gjelder spesielt tilbud til eldre og kronikere hvor nærhet til lokalmiljøet betyr mye. Lokalsykehusene utgjør et viktig virkemiddel for å bidra til et likeverdig tilbud av helsetjenester både til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp og andre pasientgrupper. Videre har lokalsykehusene en viktig funksjon i forhold til å fungere som rådgiver og veileder for leger og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Sistnevnte vurderes å være viktig for å hindre unødvendige innleggelser av pasienter i sykehus og samtidig sikre forsvarlig oppfølging av pasienter utenfor sykehus.
Leger og annet helsepersonell på lokalsykehus må ha stor generell kompetanse. Det som utgjør en fare for innholdet i lokalsykehus er den stadig økende spesialisering innen legeyrket. Dette gjelder spesielt innen kirurgi og dette får konsekvenser for mulighetene til å opprettholde full akuttberedskap ved lokalsykehusene.
Opprettholdelse av tjenestetilbud i lokalsykehus forutsetter at tjenestene som tilbys er forsvarlige. Flere lokalsykehus sliter i dag med bemanning og rekruttering av leger med nødvendig spesialistkompetanse. De fleste lokalsykehus har heller ikke økonomisk grunnlag for å opprette tilstrekkelig antall stillinger for å dekke alle spesialiteter og subspesialiter.
Det lokalsykehusene trenger er leger med generell kompetanse. Det er derfor helt nødvendig at man igjen i Norge innfører generell kirurgi som spesialitet, evt. lager en egen utdanning for leger som skal arbeide ved lokalsykehus. Dette gjøres bla. i Skottland, Det bør også ses om det er rett at det er Den norske legeforening som både oppretter spesialiteter og er godkjennere av disse.
Leger ved lokalsykehus må være i stand til å ta imot kritisk syke og kunne iverksette stabiliserende tiltak inntil pasienten kan overføres til et høyere nivå. Lokalsykehusenes fremste oppgave må være å utrede og diagnostiser, slik at pasienter får en rask og sikker diagnose for deretter å bli behandlet enten ved lokalsykehuset eller når det er nødvendig på et høyere nivå i spesialisthelsetjenesten.
Inger hope:
NOtert,
Inger Johanne:
Takker for grundig kommentar. Gode poenger også mht behovet for generell kompetanse på lokalsykehusene; og kanskje en aldri så liten utfordring mht Legeforeningen. Hm..noe å tenke på.
Spørsmålet er om vi virkelig trenger alle disse behandlingsnivåene.
Dette henger også noe i sammen med kommunestrukturen. Med færre og større kommuner vil det lokale helsetilbudet også kunne omfatte deler av lokalsykehusenes oppgaver.
Kanskje vi da kan legge ned alle lokalsykehusene og heller satse på en opprusting av regionalsykehusene.
En stor utfordring er sammenblandingen av kommunalt og statlig budsjettansvar. Her tror jeg at "pengene følger pasienten" -prinsippet langt på vei kan løse dette.
verdikonservativ:
Er litt usikker på om jeg forstår deg riktig.
Spørsmålet om lokalsykehus vs "sentrale sykehus" er egentlig ikke en debatt om forvaltningsnivå, men hva slags helsetilbud som skal finnes over hele landet.
Alle er vel enige om at enhver nordmann skal ha tilbud til et godt helsevesen. Som kjent bor vi spredt i store deler av landet, og er det da fornuftig å skulle tilbyd den samme helsetjenesten - i dette tilfellet sykehus - innerst på vidda eller ytterst i havgapet, som det man litt mer naturlig kan forvente i en storby? Eller er det "fair" å si at alle skal ha et grunnleggende allmenn-helsetilbud (lokalsykehus med generalistkompetanse) i sin nærhet, mens spesialisttjenester utvikles og tilbys i regionale sentra.
Det er mulig vi "snakker" forbi hverandre??
Sekretariatet tar feil.
Selvfølgelig er det stor forskjell på hvilket behandlingsnivå en stor kommune kan gi i forhold til de 200 kommunene i Norge med ferre enn 4000 innbyggere. Store kommuner kan f eks ha akuttberedskap.
Hvis du velger å flytte til den ytterste nøkne ø med fine naturopplevelser og billige boutgifter, må du samtiig akseptere en noe lengre vei til ulike tilbud, herunder også helsetilbud.
Sykehusdrift beslaglegger stadig større andel av budsjettene. (og er vel den største utgiftsposten på statsbudsjettet)
En viss grad av rasjonalisering og sentralisering er derfor nødvendig også av tekniske grunner. I tillegg er det gode helsefaglige argumenter for å ikke ha for små fagmiljøer.
verdikonservativ:
Sykehusreformen innebærer at sykehusene ble overført til staten. Staten eier i utgangspunktet alle sykehus, gjennom de regionale helseforetakene. Dette, med noen unntak, gjelder også lokalsykehus.
Hovedbegrunnelsen for denne delene av reformen var å sikre likt helsetilbud i hele landet. Det er da også derfor det tidvis er demonstrasjoner for å beholde lokalsykehus. Beslutning om nedleggelse eller sammenslåing av mange av dem, ligger utenfor kommunestyrenes myndighet. Mao forvaltningsnivå er mindre relevant når det gjelder spørsmålet om strukturen i helsevesenet - og altså utforming av lokalsykehustilbudet.
Min siste kommentar er:
1. Selv om det demonstreres, så kan faktisk en nedleggelse av lokalsykehus allikevel være en riktig avgjørelse
2. Sykehusreformen har dessverre ikke vært noen suksess. Bjarne Håkon Hansen har derfor satt ned et utvalg med bla tidligere høyrestatsråd Victor Normann for nettopp å se nærmere på samarbeidet mellom kommune og stat(sykehusforetakene)
"Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier Bjarne Håkon Hanssen."
Selv Arbeiderpartiet kan enkelte ganger gjøre kloke ting.
verdikonservativ:
Jeg håper jeg ikke demotiverer deg fra å kommenterer her; regner og håper fortsatt på dine kommentarer!
Til punktene dine.
1) Enig.
2) Enig også i at reformen ikke har vært noen suksess. Er også enig i at AP "enkelte ganger kan gjøre kloke ting". I denne saken har det ikke gjort det de siste 3 årene, men kan hende BHH får orden på ting. En av flere utfordringer er helt riktig mangel på "samhandling mellom 1. og 2. linje tjenesten". Noe som blant annet skyldes at staten styrer sykehusene og kommunene sykehjem og 1. linje tjenesten.
Legg inn en kommentar