Det er mange gode lærere i norsk skole, og det fylles på av stadig nye. Lærerne er det viktigste verktøyet - for å undervise den viktigste personen på hele skolen: eleven.
Men: Hvis en lærer ikke holder mål; er det da greit å "avskilte" ham/henne?
onsdag 3. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
14 kommentarer:
Ja, det burde være en mulighet.
Men jeg tror at vi istedet for å peke på enkelte yrkesgrupper som har et for strekt oppsigelsesvern, heller bør snakke om oppsigelsesvernet på generell basis.
Jeg er litt redd for at det å kun snakke om lærere som den eneste yrkesgruppen som har for godt oppsigelsesvern, kan fremstå som en heksejakt på en yrkesgruppe som gis altfor lite annerkjennelse fra før av sett i forhold til viktigheten av den jobben de gjør.
Men jeg er uansett enig i hovedpoenget. Det bør være lettere å gjennomføre oppsigelser, også for lærere
Kort sagt: JA!
Aftenposten hadde i helgen en lederertikkel om Høyres forslag om etterutdanning og godkjenning hvert tiende år - som dessverre viser at den rådende holdningen i samfunnet er at skolen ikke er til for elevene, men for lærerne. Aftenposten støtter etterutdanning, men mener godkjenningsordning blir STIGMATISERENDE! Nå kunne jeg sagt mye om hvordan ordet 'stigmatiserende' har en evne til å parkere alt sunt ordskifte, på samme måte som hitling, men i den grad en skal snakke om stigmatiserende: FOR HVEM?
Jeg tror det er langt mer stigmatiserende for de 20-25 prosentene som forlater skolen hvert år, med ødelagte muligheter fordi de ikke har lært seg å skaffe seg helt grunnleggende ferdigheter, osm å lese og skrive - enn det er for en lærer å få en bekreftelse hvert tiende år om at man fremdeles har det som skal til for å være en god lærer og ikke en som ødelegger livet til en så stor andel av landets oppvoksende generasjoner.
Jeg klarer ikke helt å la være å undre meg over hvorfor det skal være negativt å stille krav, og få dokumentert at man er i stand til å utføre en av de viktigste samfunnsoppgavene. Det burde snarere være en styrke for både den enkelte lærer og for lærerkollegiene, å vite at en selv, og kollegaer, får den oppfølgingen og det faglige påfyllet som en trenger. Og, selvsagt: Ved å få bort de som åpenbart ikke har noe der å gjøre, blir miljøet bedre også.
For øvrig: Full tilslutning til Fridstrøm.
aksel fridstrøm:
Jeg lurer også litt på det siste - altså generell basis. Samtidig sitter jeg og tenker at lærere kanskje er en av de viktigste yrkesgruppene i landet. De skal bidra til å undervise og "forberede" barn og unge på fremtiden; og feiler læreren så gir det trøbbel for eleven.
Det er ikke samme alvor i andre yrkesgrupper, kanskje unntatt helsepersonell. eller??
cracked:
ser vi "jobbet" samtidig :-)
kort sagt: notert!
Det er et åpenbart problem at det er for vanskelig å sparke dårlige lærere, og at dette problemet høyst sannsynelig gjør seg gjeldene i større grad for lærere enn i noen annen yrkesgruppe.
Mitt poeng er først å fremst at et for sterkt oppsigelsesvern er en uting uansett, og da bør det også reduseres. Når det gjøres bør det gjøres over hele "fjøla", slik at det ikke fremstår som uretteferdig.
Jeg tror ikke vi kan løpe risikoen ved svekke en del rettigheter for enkelte yrkesgrupper, at vi også gjør yrket mindre attraktivt. En reduksjon av lærernes oppsigelsesvern alene kan derfor på sikt virke mot sin hensikt dersom målet er å få fler og bedre lærere til å undervise.
Jeg må nok si at jeg også på en prinsippielt grunnlag er rimelig skeptisk til at det offentlige lager ulike regler for arbeidslivet avhengig av hvilken del av det du deltar i. Det er for det første veldig byråkratisk og vil nok også kunne oppfattes som urettferdig.
Dette er uansett en spennende debatt, jeg vil anbefale å titte på det danske flexicurity systemet.
http://en.wikipedia.org/wiki/Flexicurity
Hvor det er lett å gjøre oppsigelser, mens arbeidestakerne komepenseres med sjenerøse ytelser i den perioden det tar å finne ny jobb.
(litt mange trykkleifer på den foregående kommentaren)
Det er et åpenbart problem at det er for vanskelig å sparke dårlige lærere, og at dette problemet høyst sannsynelig gjør seg gjeldene i større grad for lærere enn i noen annen yrkesgruppe.
Mitt poeng er først og fremst at et for sterkt oppsigelsesvern er en uting uansett, og da bør det også reduseres. Når det gjøres bør det gjøres over hele "fjøla", slik at det ikke fremstår som urettferdig.
Jeg tror at vi kan løpe risikoen ved svekke en del rettigheter for enkelte yrkesgrupper, at vi også gjør yrket mindre attraktivt. En reduksjon av lærernes oppsigelsesvern alene kan derfor på sikt virke mot sin hensikt dersom målet er å få fler og bedre lærere til å undervise.
Jeg må nok si at jeg også på en prinsipielt grunnlag er rimelig skeptisk til at det offentlige lager ulike regler for arbeidslivet avhengig av hvilken del av det du deltar i. Det er for det første veldig byråkratisk, og vil nok også kunne oppfattes som urettferdig.
Dette er uansett en spennende debatt, jeg vil anbefale å titte på det danske flexicurity systemet.
http://en.wikipedia.org/wiki/Flexicurity
Hvor det er lett å gjøre oppsigelser, mens arbeidstakerne kompenseres med sjenerøse ytelser i den perioden det tar å finne ny jobb.
aksel fridstrøm:
med alle leifene jeg selv bidrar med, var det ikke noe jeg hang meg opp i, i den ene kommentaren din:-)
Til saken: Poenget med "flexicurity" er jo fleksibilitet for arbeidstaker og sikkerhet for arbeidsgiver. En rekke av dagens ordninger er jo et resultat av forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og dermed ikke en direkte inngripen fra myndighetene. Skjønt noen ganger er sammenhengen tett..
Men ja. Litt ugreit å henge ut en yrkesgruppe. Til poenget ditt da; skal Høyre gå inn for å endre arbeidsmiljøloven - den det var en smule debatt rundt i forrige perioden. Den gang mht mildrtidig ansettelse..??
Ja, så absolutt.
Den norske arbeidsmlijøloven er altfor streng og bør liberaliseres, spesielt med tanke oppsigelsesvern.
Når det kommer til ansatte i offentlig sektor tror jeg de har egne avtaler fremforhandlet uavhengig av arbeidsmiljøloven som gir et ekstra sterkt oppsigelsesvern (dette er jeg dog ikke helt sikker på).
Jeg vil uansett mene at det er unødvenig at staten i sine forhandlinger tilbyr andre kontraktsforhold enn hva som er vanlig ellers i arbeidslivet.
I følge index of economic freedom scorer Norge dårlig når det kommer til arbeidsmarkedet.
http://www.heritage.org/research/features/index/country.cfm?id=Norway
"
Labor Freedom - 53.9%
Restrictive employment regulations hinder employment opportunities and productivity growth. The non-salary cost of employing a worker is moderate, but dismissing a redundant employee is relatively difficult and costly. Regulations related to the number of work hours are relatively rigid."
Dette bør det være en prioritet å gjøre noe med da det hindrer en helt nødvendig omstillingsevne i næringslivet, og gjør norsk økonomi mer såbar for konjuktursvingninger. Det er i tillegg en nødvendighet å få gjort noe med dette dersom vi virkelig ønsker å modernisere å regulere offentlig sektor.
Det er klart at "raseringen" av arbeidsmiljøloven aldri vil bli noe vinnersak for Høyre, men det bør ikke stå i veien for hvorvidt vi skal kunne tørre å ta noen helt nødvendige prioriteringer når vi formulerer vårt eget program.
Fagbevegelsen får mene hva de vil, vi burde diskutere Høyres politikk utelukkende på våre egne premisser, selv om det ikke nødvenigvis er det mest populære standpunktet til en hver tid.
Skulle de rød-grønne velge å bruke dette i mot oss i en valgkamp er det heller ikke nødvendigvis slik at vi vil tape på det. Frp vil neppe tørre å si et ord om slike reformer, hvilket som kanskje vil føre til at vi får tak i noen av de høyrevridde velgerne derifra.
aksel fridstrøm:
aller først: ser at jeg stokket litt i min forrige kommentar; jeg mente "fleksibilitet for arbeidsgiver og sikkerhet for arbeidstaker". Men det skjønte du vel.
Til liberalisering av arbeidsmiljøloven. Ja, skal vi gå inn for det eller ikke? Det pågår diskusjon, og jeg er usikker på utfallet..
Jeg mener at liberalisering av arbeidsmiljøloven er noe vi så absolutt bør gå inn for.
Det betyr dog ikke at jeg mener vi trenger å trykke opp løpesedler med budskapet, men at dette er noe en ny Høyre regjerning definitivt bør få gjort noe med.
Dette vil helt sikkert føre til at dette blir en aktuell valgkampsak for venstresiden, men det er det vi har kommunikasjonsrådgivere til å hjelpe oss med.
Så igjen, ja jeg mener det bør være formuleringer i programmet som legger opp til å liberalisere arbeidsmiljøloven.
:-)
Hei!
Når det gjelder dette med inkompetente lærere så har jeg en kommentar.
I de aller fleste bedrifter der en arbeidstaker ikke gjør bra nok jobb er det svært ofte en løsning å omplassere arbeidstakeren til en annen jobb internt i bedriften. I mange tilfeller lykkes dette og alle blir fornøyde.
DENNE MULIGHETEN ER NESTEN FRAVÆRENDE FOR LÆRERE SOM IKKE FUNGERER.
Læreren er ansatt som lærer, og intet annet. Det er ingen annen aktuell jobbtype i bedriften.
Jeg ser ingen løsning på problemet med inkopetente lærere, men påpeker en årsak til at problemet ofte viser seg som uløselig i håp om at noen ut fra det kan tenke nye angrepsvinkler. Har dere noen kommentarere til dette??
arne solheim kaldahl:
Det er et godt poeng du tar opp. Det som programkomiteen foreløpig drøfter, og ikke minst utdanningsfraksjonen på stortinget, er etterutdanning av lærere. For å gi faglig påfyll. Å åpne opp for at en lærere kan overta andre oppgaver har igrunnen ikke vært diskutert. Enig med deg i at det er litt vanskelig. Hvis en lærer ikke skal undervise - hva er da alternativet i skolen?
Du ser probemet! Skolen er en del av fylkeskommunen i dag. Det kan jo være jobber der. Men det er jo ofte annen reisevei og arbeidstid, så problemet er der.
Det er som regel ikke er det faglige som gjør en lærer inkopetent, men KOMMUNIKASJONEN med elevene. Lillegården kompetansesenter jobber med dette, og det virker fornuftig på meg. Se nærmere på:
http://www.ringerivann.no/default.asp?id=108
Legg inn en kommentar