tirsdag 19. februar 2008

Fremragende - det er bra.

At noe er fremragende synes vel de fleste i utgangspunktet er bra. Riktignok er det et litt uvant ord, men lett å forstå. Litt positiv klang; i motsetning til elite som jo er ugreit.

I Norge er vi stolte over toppidrettssenteret. Topp er jo et annet fint ord som i denne forbindelse dreier seg om fremragende innsats. Vi snakker rett og slett om satsing på de aller beste. Elite vil noen kalle det.

Menneskene er landets viktigste ressurs hevdes det. Er det ikke da lurt å forvalte ressursen så den blir stadig bedre - på alle nivåer? Altså stimulere fremragende innsats? Toppuniversiteter. Universitet for fremragende forskning og studier?

Neida, vi skal selvsagt ikke satse på elite. Fysjom. Noen kunne jo få anledning til å hevde seg i verdensklassen i akademiske øvelser. Og det er visstnok ikke bra. Arg!!!! hvorfor er det sånn?

3 kommentarer:

Vox populi sa...

På en eller annen merkelig måte så har idretten klart å komme unna egaliteten. Men tenk om vi hadde klart å fremvise samme entusiasme for en matematiker i verdensformat.

Jeg har tidligere støttet Rune Slagstads tanker om et eliteuniversitet som skal "dyrke" de beste hodene. Så kan man jo bare håpe at vi får flere nordmenn i toppskiktet innen akademia også. Vi trenger det.

Programsekretariatet sa...

vox populi:
Ja, sukk, om vi kunne fått lov til å få frem flere nordmenn i toppskiktet.

Kanskje vi skulle kamuflert fagene som idrettsøvelser...

Som noen påpeker: at vi løfter nivået i bredden er bra, men vi må ikke glemme å løfte toppene også.

Anonym sa...

Følgende artikkel gir et interessant inntrykk av norsk skole:
http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075823080.41

Og jeg kan si meg enig i det aller meste av det Åm skriver. Jeg har vært (og er) oppi det selv.