torsdag 26. juli 2007

Kamp mot det nye klasseskillet

I går lanserte Høyre en rapport med forslag til tiltak for bekjempe det nye klasseskillet: Fra forsørgelse til deltagelse. Høyre foreslår en rekke tiltak som vil koble trygd og sosialhjelp sterkere til krav og tilbud om aktivitet som gjør det lettere å komme inn i arbeidslivet.

7-800 000 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og antallet vokser stadig.
Med så mange som er avhengige av trygd og andre sosiale ytelser, er vi i ferd med å skape nye klasseskiller. For Høyre er det umulig å godta at velferdsstaten er i ferd med å utvikle seg til en forsørgerstat, sa Erna Solberg på pressekonferansen i går.
Hva synes du om dette?

8 kommentarer:

Bluewolf sa...

Jeg tror de aller fleste vil foretrekke en jobb fremfor stønad, så lenge de tjener på det. Likevel er det naivt å tro at ingen vil utnytte støtteordningene.

Programsekretariatet sa...

bluewolf.
Notert, men hva synes du om utspillet, rapporten og forslaget fra Høyre?

Martin sa...

Jeg har lastet ned og skrevet ut hele dokumentet dere har laget om dette og skal lese det med flid. Vet ikke når jeg får gitt tilbakemelding men det kommer så stay tuned ;)

Programsekretariatet sa...

martin:
All ære for innsatsen. så venter vi i spenning på feedback.

God lesing;-D

Vox populi sa...

Høyre skal ha ros for initiativet til debatt om temaet. Det er vel liten tvil om at det er et komplekst område, der endring i virkemidler på ett område kan få store konsekvenser på ett annet.

Jeg reagerer litt på dette klasseskille-begrepet. Gruppen av de som står utenfor arbeidslivet er så fragmentert at jeg opplever dette som mer stigmatiserende enn nyttig.

Det er ett punkt jeg savner diskusjon om: Utviklingen i arbeidslivet. Grovt beskrevet opplever jeg at det har vært en stilltiende avtale mellom næringslivet, arbeidstagerorganisasjoner og politikere om at dersom næringslivet skal ha den dynamikken og evne til omstilling, samt opprettholde lønnsomhet tross høyere lønnsnivå, så kan noe av kostnadene skyves over på det offentlige. Et kjent begrep er "private profit - public cost".

Ikke minst er omstillingstakten vesentlig raskere og en person som uføretrygdes i lengre tid har store problemer med å tilpasse seg.

Jeg driver selv en liten bedrift med 12 ansatte og i gruppen 0-20 ansatte befinner 80% av landets vel 400 000 bedrifter seg. For oss er det nesten snakk om å leve eller dø, dersom vi bommer på ansettelser. Kostnadene ved å ansette feil person er enormt store sett i forhold til inntjening.

Derfor vil vi være ytterst forsiktig med å ansette personer med en uførehistorikk. Dette kan man like eller ikke, men jeg tror dette er hverdagen for svært mange bedrifter. Samtidig så blir det også vanskelig å tilrettelegge for inkluderende arbeidsliv.

Når vi snakker om at det er så mange utenfor arbeidslivet, så er et samtidig et tankekors at Norge kommer på tredjeplass i verden når det gjelder andel sysselsatte i forhold til befolkning. Bare Island og New Zealand kommer foran. (Kilde OECD 2005)

Det er også verdt å diskutere om reduksjon i ytelsene gir den effekt som vi ønsker og om det er på grunn av, eller på tross av våre trygde-/sosiale ytelser at vi har denne høye arbeidsandelen.

Roger Bjørnstad, forsker ved SSB, har en tankevekkende artikkel om temaet i Økonomiske analyser 6/06, som er verdt å lese.

Det er to områder som jeg uten forbehold støtter. Å slå hardt ned på regelrett juks med trygdemidler og å bidra til at innvandrergrupper blir bedre integrert i arbeidslivet. Her er språkopplæring alfa og omega.

Forøvvrig er det bra med en bred diskusjon, men det gjelder å vite konsekvensene av de endringer man gjør. Politiske forslag har ikke alltid en grundig konsekvensanalyse.

Programsekretariatet sa...

vox populi:
Bra du setter pris på at debatten reises. Er enig med deg i at den er mange nyanser i denne saken, hvor en realitet er at nesten 800.000 mennesker står utenfor arbeidslivet. På ulike trygde- og stønadsordninger.

Det er veldig interessant med erfaringen din som bedriftsledere for en liten/mellomstor bedrift. Er veldig klar over at brorparten av virkomhetene i Norge nettopp er SMB-er. Dermed er det nyttige å få synspunkter på hva som er utfordringer og muligheter blant annet når det gjelder å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Forøvrig vil det være nyttig å få synspunkter generelt mht hva som gjør det lett/vaskelig å drive en SMB. "Forenkling" har jo lenge vært et honnør-ord, som vel kanskje ikke helt har avstedkommet ønskede resultater. Dette er imidlertid en debatt litt på siden av denne bloggposten, men vi tar gjerne opp den tråden senere - uansett fint å få innput på det også.

Anonym sa...

Et godt utspill. Anbefaler allikevel at man ser nærmere på bruk av uttrykket "utenforskap".

Det kan fort tolkes anderledes enn hva forfatterne har ment.

Personlig er jeg ofte uenig med Per Fugleli, men i denne saken har har muligens et poeng når han sier at begrepet kan virke stigmatiserende for noen.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Jeg tror det er bra om mange reagerer på begrepet "utenforskap". Ikke for å stigamtisere, men for å ta problemet på alvor. Når mange hundre tusen er utenfor arbeidslivet og har som fremtidsutsikt å være sosialklient, da har vi et problem. Det er nyanser i disse tallene - noen har behov for hjelp og støtte, men veldig mange er arbeidsføre. Da bør de hjelp og stimulanse til å komme seg i jobb.

Det er ille om vi skal bli så redd for å sette ord på politikken, at vi luller oss inn i troen på at folk har det greit nok. Dermed forsvinner også noe av innsatsen for å løse problemet.