fredag 20. juli 2007

Den frie nordmann

Er det ikke det vi er så glad i da? Uavhengig og selvstendige norske menn og kvinner. Vi liker ikke leilendinger eller husmenn - dvs vi liker ikke at noen skal måtte være avhengig av andre "som slaver" for å tjene til livets opphold.

La meg være litt frekk; spørsmålet er om ikke dagens bønder er i den kategorien. Hvor mange bønder har vi som virkelig rakrygget kan stå frem å påberope seg uavhengighet? Fra staten.

Det har aldri vært så få bønder i dette landet som nå, og overføringene til landbruk inklusive egene skatte- og subsidierordninger har aldri vært så omfattende. Likefullt klager bøndene. De tjener knapt til livets opphold. De trenger mer - er avhengig av mer - støtte fra staten.

Er det et problem at bøndene er prisgitt staten? Skyldes det tilløpet til monopolismen som har fått råde? Samvirket. Kvotene. Tine. Eller er dette helt i orden?

Er det bare en romantisk drøm å ønske seg den frie og økonomisk uavhengige og selvstendige bonde?

6 kommentarer:

Sydlige tomater for the win sa...

Tomater dyrket i et nesten arktisk klima til den nette kilopris av 350 kroner, er intet annet enn vås!

Programsekretariatet sa...

Så skal bonden kanskje heller bruke krefter på andre ting. "Skinka fra Skjåk" og ost fra "Den blinde ku" viser jo at det er mulig å få til kvalitetsprodukter i norsk landbruk.

Gunnar sa...

Forutsetningen for å øke lønnsomheten i landbruket er etter min mening å legge forholdene bedre til rette for større enheter. (fjerne bo- og konsesjonspliktplikt, og fjerne maksimalpris for landbrukseiendommer.

Videre må næringen gå bort i fra dagens kompliserte kvoteordninger.
Landbruksstøtten må legges om slik at den motiverer for rasjonell og markedsorientert drift. (på bekostning av ulønnsomme driftsenheter)

Programsekretariatet peker på nisjeprodukter som næringen sikkert kunnne vært bedre på - lang grotid gir feks grønnsaker av meget god kvalitet.

Litt kynisk kanskje, men klimaendringene vil antakelig være positivt for denne næringen ved at temperaturen øker.

Programsekretariatet sa...

gunnar: takker for konstruktive innspill!

Helge Samuelsen sa...

Selvsagt er det et alvorlig problem at bønder er prisgitt staten. Det er alltid et problem når noen er prisgitt andre - spesiellt staten.

Men her må vi holde tunga bent i munnen. Mat i Norge - inkludert den "dyre" norske mater er jo egentlig billig i forhold til inntektsnivået.

At norskprodusert mat ikke kan konkurrere er jo nettopp på grunn av at rammevilkårene for norske bønder er umulige. En kan ikke leve i et høykostland med avgifter på alt og faens oldefar uten at produksjon blir dyr.

Dette er ikke i første rekke et problem bare for bønder - men for all produksjonsvirksomhet - spesiellt den som ikke krever spisskompetanse.

Alikevel er en egen matproduksjon av største viktighet for vår overlevelsesevne som land. Uten matproduksjon ville Norge sultet i hel under andre verdenskrig - som et eksempel. Det gjorde vi jo nesten under napoleonskrigene på grunn av liten matproduksjon. har vi lært av historien? Neppe.

Hele forsvarsbudjettet kan spares ved at vi rett og slett nedlegger matproduksjonen slik at vi i en krigssituasjon må overgi oss umiddelbart på grunn av at vi er avhengig av import.

Vil vi ha det slik?

Bare sett i et forsvarspolitisk perspektiv er bøndene våre mer verdt enn fregattene - som et eksempel.

Ser vi bort fra slike perspektiv er det uansett et problem at vi SELV har (forhåpentlig med vitende og vilje - i verste fall uten å forstå det) lagt lista slik at norske bønder automatisk blir utkonkurrert av andre lands bønder.

Det er det vanskelig å gjøre noe med i en håndvending. Men det er viktig å haa ting klart for seg, slik at vi ikke faller i fellen å snakke om "grådige" bønder og så videre,

Selvsagt bør noe forandres også på kort perspektiv. At bankdirektører og andre samfunnstopper med millionlønn sitter med et lite familiebruk med fem sauer og får flere hundre tusen i støtte - mer enn en gjennomsnitts sosialklient - er selvsagt idioti.

KUN bruk som er heldagsjobb for eieren bør få støtte - all annen næringsvirksomhet på si skal redusere støtten. Gårdsbruk skal ikke være en bigeskjeft for de som allerede har arbeid og inntekt andre steder.

Vi bør ikke subsidiere hobbyvirksomhet.

I tillegg bør det nok åpnes for større bruk - norge har en natur som ikke er velegnet for gigantbruk som i mange andre land, men flere gårder kan nok med fordel slås sammen for å få mer rasjonell bruk.

Egentlig er dette lett å få til, hvis det bare er politisk vilje.

Programsekretariatet sa...

helge samuelsen: du har mange poenger. Ad størrelsen på bruk. Nå viser vel i grunnen statstikken at det ER blitt færre bønder de siste årene, og flere driver større. Om ikke på egen jord, så på forpaktet jord.

Enig med deg i at med dagens inntektsnivå i landet, så er maten relativt billigere enn den noen gang har vært. Jeg tror også folk i økende grad er villig til å betale litt ekstra for kvalitetsvarer - også mat. Derfor undrer jeg meg fortsatt over at ikke flere bønder prøver seg i det markedet.

Så registrerer jeg i dagens nyheter tanker omkring Doha-runden - fortsettelse av landbruksforhandlingene. Der vil formodentlig bøndene og regjeringen fortsatt motsette seg ønkser fra sør-land om lavere toll på importerte matvarer.