Målrettede offentlige ordninger

SVs Rolf Reikvam tar på radioen i dag tidlig, til orde for at man må se på flere av velferdsordningene i landet vårt. Poenget hans er at de bør målrettes mer fremfor å være generelle. Begrunnelsen er at langt flere har fått det bedre i dag enn da ordningene ble vedtatt, og dermed klarer seg ved egen innsats. Dermed bør midler brukes mer målrettet overfor dem som trenger det mest.

Jeg synes dette er modig utspill av Reikvam (andre har løftet slike tanker før), og langt på vei enig med ham. Spenningen er om han raskt blir skutt ned av eget parti, eller om flere er villig til å gå inn i denne debatten.

Hva mener du?

Prinsipper om straff

Ja, hva sier man om det?

Høyres samfunn bygger på en sterk rettsstat og prinsippet om at man er uskyldig inntil man er dømt. Frihet under ansvar innebærer også samtidig at man må ta konsekvenser av egne handlinger. Folk som bryter lover og regler må gjøre opp for sine feilgrep og sone sin straff. Straffenivået må i større grad enn i dag avspeile folks rettsfølelse.

Hva synes du om dette?

Suveren ytringsfrihet

Ytringsfriheten er viktig for et verdikonservativt parti som Høyre - og andre :-), og et stadig tilbakevendende tema. Muhammed-tegningene avstedkom sterkt engasjement og forsvar for denne friheten, og noen vil hevde at den er absolutt. "Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det". Jaha - for enhver pris?

Skal man ha rett til å lyve, sjikanere eller spre (stats/bedrifts)hemmligheter - uten å måtte stå til ansvar for konsekvensene? Finnes det moralske eller etiske grenser for hvor langt ytringsfriheten bør gå? Bør det være noen lovgrenser også - blasfemi?

Hva mener du; er denne friheten absolutt, eller har også denne noen grenser?

Forsvar og verneplikt

Vi prøver oss nå med følgende formuleringer:

Høyre vil verne om Norge som en selvstendig, demokratisk og fri nasjon og ser på Forsvaret som et viktig instrument for å ivareta det tidløse og grunnleggende ansvar det er å skape sikkerhet for befolkningen, samfunnet og staten.

Vi ser i dag ingen åpenbare militære trusler mot norsk suverenitet eller territorium, men erfaring viser at Forsvaret må opprettholdes som en forsikring, uavhengig av det kortsiktige militære trusselbilde. Samtidig er dagens sikkerhetsutfordringer mer fragmenterte og diffuse enn noensinne, og en trussel mot Norge kan oppstå langt utenfor våre grenser. Å opprettholde et militært forsvar med en reell forsvarsevne må derfor være en av statens helt grunnleggende oppgaver.

Høyre vil fortsatt legge til grunn utvikling av et effektivt grunnforsvar tuftet på prinsippet om verneplikt.

Hva synes du om dette?

Brann i California, taust fra Burma

Nyhetsbildet forteller oss inngående hva som skjer i California. Vinden ser ut til å løye og brannene er i ferd med å komme under kontroll, kan det se ut til. Mange er blitt berørt og har mistet hus og hjem. Dette er dramatisk, og det er naturlig av nyhetene retter søkelyset dit.

Så kan man samtidig gjøre seg noen refleksjoner. For kort tid siden var det store demonstrasjoner i Burma, hvor munkene sto i spissen i kravet om demokrati. Dette var dramatisk, på en annen måte riktignok. Det dreier seg om demokrati eller undertrykkelse for millioner av mennesker.

Demonstrasjonen har stilnet, og det gir ingen *gode* TV-bilder. Dramatikken er ikke lenger synlig. Er det derfor vi ikke hører mer fra Burma? Har vi allerede glemt dem? Eller tror noen av alt plutselig er blitt i orden?

Ja til EU, men hva slags EU?

Høyre er det eneste partiet i Norge med et krystallklart JA-standpunkt til EU. Høyre vil at Norge skal bli medlem. Begrunnelsen varierer jo avhengig av hva man synes er viktig, men det dreier seg om årsaken til EUs tilblivelse: Skape fred i Europa. Dette kan man lese mer om i Schuman-erklæringen. For andre er de fire friheter viktig: Fri flyt av mennesker, kapital, varer og tjenester.

Det som er en interessant problemstilling er om Høyre tydeligere skal ha meninger om hvordan EU bør utvikle seg; og skal vi si noe om det i et prinnsipprogram eller stortingsvalgprogram? Vi kunne mene noe om videre utvidelse eller ikke; om dypere integrasjon eller ikke, om utvidet fellesskapspolitikk eller ikke. Det er rett og slett mange utviklingstrekk vi kan ta stilling til.

Hva synes du om det - altså å formulere tanker om EUs utvikling?

Passiv dødshjelp

I prinsipprogrammet vil respekt for menneskeverd bli omtalt; som tidligere. Etter tilbakemelding på en tidligere bloggpost om dødsstraff, kommer vi til å rendyrke prinsippet. "Høyre er mot dødsstraff og aktiv dødshjelp", er formuleringen som foreslås. Tidligere har det vært diskusjoner om man skal åpne for dødsstraff i krig, men det har vi altså valgt å ikke foreslå.

Spørsmålet nå er passiv dødshjelp. Er det greit å tillate det og skal vi i såfall si det, eventuelt under hvilke forutsetninger?

Hva mener du?

Liberale verdier

Frihet, ansvar og mangfold er viktig for Høyre. Likeledes eiendomsrett, ytringsfrihet og rettsstat; for å fylle på med flere stikkord.

Hva mener du er viktige liberale verdier; og hvordan vil du beskrive det?

Mål for bistandspolitikken

Ny dobbeltrolleminister er utpekt: Miljø- og bistand. Fordi disse to tingene er så viktig at de må ses i sammenheng, sa statsministeren. Deretter snudde han seg rundt og fortalte hvor viktig utdanning og forskning er. Derfor måtte de to sakene få hver sin statsråd. eh...

Vel, tilbake til bistandspolitikk. Den ambisjonen vi hører oftest for dette fagfeltet, er hvor mye penger som skal brukes. For tiden er ambisjonen 1% av budsjettet. Hva som skjer når vi når det målet, kan man jo bare tenke seg.

Hvorfor snakkes det så lite om resultater, innhold, kvalitet og krav - også i bistandspolitikken? Det er fra tid til annen tilløp til slik debatt, men det drukner fort i diskusjon om hvem som (raskest) når 1% målet.

Hva mener du er viktig og riktig?

Gratulerer til Stang og Lae

Vi må jo gratulere med konstitueringen i Oslo Bystyre: Fabian Stang som ordfører og Erling Lae, med solid parlamentarisk grunnlag, som fortsatt byrådsleder.

Høyre har god grunn til å være fornøyd med valget i år, som har gitt mange flere ordførere inklusive 6 fylkesordførere! Jeg tror nok likevel partiet vil fastholde standpunktet om å fjerne ett av forvaltningsnivåene.

(Det blir forresten bløtkake, men ikke kaffe pga vannkrisen i byen. Hm sprudlevann er vel tryggest nå...)

Hundretusener uten rent vann

Det er ugreit om dagen for dem som bor i hovedstaden. Vannet er infisert og må kokes. Eller man kan kjøpe flaskevann i butikken. Plunder og heft og en god porsjon irritasjon. Tenke seg til - i et av verdens rikeste land er det trøbbel med å få rent vann fra springen!

Selvsagt er dette ugreit. Men det gir unektelig grunn til ettertanke. Andre steder i verden har de ikke vann - i det hele tatt. Eller de har vann, men overhode ikke noen former for renseanlegg. Vannforbruket i Norge er dessuten skyhøyt. Undres på om vannkrisen i hovedstaden får folk til å endre vanene sine? Lurer på om dette fører til refleksjon over vanntilgang andre steder.

Så kan vi jo dra dette over i politikken her hjemme. Jeg er enig i at tilgang til vann er et grunnleggende gode. Men det er fristende å spørre om det fortsatt må være forvaltet av offentlige organer - som i dag. Parasittene ble oppdaget av et privat selskap, og ikke kommunen. Er tiden inne for å sette driften ut på anbud - med krav om kvalitet i forvaltningen av vann og infrastruktur?

Eiendomsrett

Høyres programråd hadde møte på mandag, hvor tema var skisse til nytt prinsipprogram. Vi begynner så smått å nærme oss et utkast som vil bli sendt på høring.

En sak det ønskes tydeligere omtale av, er eiendomsrett - respekten for den. Har du forslag til hvordan en prinsippiell formulering av eiendomsretten kan være?

Hos fagbevegelsen

Årets YS-konferanse går av stabelen i dag og i morgen og Høyres programsekretariat har tenkt til å være publikummer. En lærdom er at YS i år kan feire 30 år. Og dermed er landets eldste partipolitisk uavhengige hovedorganisasjon. Noen av forbundene har røtter helt tilbake til midten av 1800-tallet. YS er dermed ingen novise, men en hovedorganisasjon som lenge har jobbet målrettet - og konstruktivt overfor alle partier.

Riktignok er ikke organisasjonen den største, så har det heller aldri vært kollektiv innmelding der. Men nye medlememmer fortsetter å sildre inn og man er åpenbart tilfreds.

Hva tenker du om det? Partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon mener jeg? (Og om noen skulle lure: Synspunktet herfra er at samarbeid med alle arbeidslivets parter, både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, er bra).

Tvangsoppløsning

De siste dagene har vært interessante i et likestillingsperspektiv. I Asker ble SVs kvinnelige førstekandidat skviset ut av formannskapet. (Dvs hun ble ikke skviset ut - hun fikk bare ikke plass). Pga krav til kjønnsbalanse. Der er det nemlig "for mange" kvinnelige toppkandidater.

I dag varsler likestillingsministeren at ASA selskaper som ikke klarer å oppfylle kravet om kjønnsbalanse i styrene sine når fristen snart går ut, skal oppløses.

Greit nok. Eller?

Jeg vet godt hvor lovene er kommet fra, og intensjonene bak dem. La det likevel være tillatt å invitere til debatt. Og for å prøve å sette et utgangspunkt: Er likestillingen kommet langt nok (ref Asker)? Eller viser utviklingen mht styrer i ASA-selskaper, at dette ikke tas alvorlig nok; derfor må man sette hardt mot hardt?

Økt skatt?

De siste dagene har vi kunnet lese om rødgrønne politikere som vil ha skatteøkning etter neste stortingsvalg. Begrunnelsen er visstnok å få mer penger til staten. Dette skjer i et tid da staten aldri har hatt så store inntekter som nå, og landet flommer over av velstand.

Samtidig er det folk som sliter og arbeidslinja er fortsatt førende politikk. Da må det være lov å reise spørsmålet om hva som er det prinsippielle grunnlaget for skatteleggingen. De fleste av oss jobber og får inntekt fra egen arbeidsinnsats. Det er dette vi lever av. "Påskjønnelsen" for arbeidet er lønn. Dette prøver vi å formulere i det nye prinsipprogrammet:

Det skal alltid lønne seg å jobbe. Folk som satser og skaper muligheter for seg selv og andre gjennom kreativitet og innsatsvilje, må oppmuntres og få høste belønningen av sitt arbeid. Sammenhengen mellom verdiskaping og arbeidsinnsats er opplagt. Den som yter innsats i hverdagen fortjener også å bære hoveddelen av fruktene av arbeidet. Ingen vet imidlertid hvem som fødes med evner og anlegg for arbeidsinnsats, og ingen kan føle seg beskyttet mot senere sykdom eller skader.

Så vel nestekjærlighet som solidaritet og ren egeninteresse taler derfor for å ha et samfunn hvor midler omfordeles fra dem som evner å jobbe, til dem som i kortere eller lengre tid ikke kan klare seg på egen hånd. Dette er grunnleggende også for å sikre trygghet og stabilitet i samfunnet som helhet. Høyre er derfor tilhenger av å skattelegge arbeidsinnsats, men mener dagens skattepolitikk i altfor stor grad forsøkes rettferdiggjort av omfordelingshensyn som ikke kan forklares på et slikt grunnlag.

Høyre vil ha et skattesystem som er forståelig og har legitimitet hos borgerne. Skatte- og velferdspolitikk styres i altfor stor grad av et politisk ønske om å påvirke og styre den enkeltes verdi- og veivalg i livet, og den søker i utstrakt grad å favne alle uavhengig av om man kunne stått på egne bein eller ikke. Dette svekker sakte, men sikkert menneskers tro på egne evner. Dermed skapes det også en unaturlig følelse av å være avhengig av samfunnets godvilje og de beslutninger som fattes i politiske fora og i byråkratiet.

Hva synes du?

Kuriositet:
DN (NTB) kan melde om opprør blant UD-ansatte. I statsbudsjettet foreslår regjeringen at de som tjenestegjør i utlandet må betale skatt av tjenesteboligen.

Oppdatert:
Og fasiten for 2006 er klar. Vi betaler 13,5 milliarder mer i skatt enn året før. Og fortsatt er det ikke nok for de rødgrønne! puh.

Sterk, men begrenset stat

For et konservativt parti er individet viktig. I motsetning til hva mange synes å tro, er sosialt ansvar også en grunnleggende konservativ verdi. Med dette som innfallsvinkel, forsøker vi oss på følgende formulering til prinsipprogrammet:

Høyre er et konservativt parti som legger til grunn at samfunnet er til for å styrke det enkelte mennesket, ikke motsatt. Derfor ønsker Høyre en sterk, men begrenset stat som gir rom for mangfold og som setter grenser for hva som skal være politikk. Høyre vil ha et samfunn som gir muligheter for alle og frihet til å velge.

I et varmt og inkluderende samfunn er omsorg for den som trenger det, en viktig oppgave. Et slikt samfunn springer ut av samspillet mellom frivillige fellesskap, personlig innsats og offentlig medvirkning.

Det er Høyres mål å legge til rette for offentlig og privat velferd som gir trygghet og flere muligheter for et aktivt liv. Det at mennesker velger forskjellig må imidlertid verdsettes og ses på som et gode for samfunnet.

Hva synes du om dette?

Arrogant og selvgod?

De kaller seg SOSIAL og LIBERAL. Så går de hen og fatter vedtak om hvem de ikke liker og ikke vil samarbeide med. Og står der etterpå - stolte av seg selv.

Noen andre får ta seg av toleranse, mangfold og ansvar.

NATO ut av Norge?

Joda, en litt spissformulert overskrift, men med et snev av bekymring. Den siste tiden har vi i Norge merket økt militær aktivitet i Russland. For første gang på lenge har norske jagerfly måttet opp for å kontrollere norsk luft-territorium mot russisk overflygning. I NATOs hovedkvarter er man ikke så bekymret over russerne. Kanskje med rette.

Samtidig har vi en regjering hvor det jevnlig uttrykkes misnøye med NATO, og som legger begrensninger på styrker vi sender til NATO. Andre alliansepartnere må ta større ansvar, blir jo konsekvense. Og det merker de seg i NATO.

Tilgang til energi har historisk vært en medvirkende årsak til krigshandlinger. I nord merker vi hvordan den russiske bjørnen også er opptatt av tilgang på ressurser. Det er ikke lenge siden flagget ble plantet i havbunnen under Nordpolen. I seg selv kan det betraktes som et morsomt PR-stunt. I en større sammenheng kan man gjøre seg andre vurderinger. Forsatt er man i NATO ikke så bekymret for russerne.

Regjeringen er ikke bare skeptisk til NATO, den bygger også ned forsvaret. Nylig ble en større NATO-øvelse som skulle finne sted i Norge avlyst. Av budsjettårsaker. Hm.. det er kanskje ikke rart om NATO etterhvert bryr seg mindre om Norge. Som en konsekvens av regjeringens handlinger.

Er det grunn til ettertanke; og bekymring?

Ord og handling for miljøet

Miljøpolitikk er på dagsordenen med varierende oppmerksomhet. Høyre har oppfordret til bredt klimaforlik på Stortinget. Fordi saken er viktig. Derfor kan det være lurt med så stor og bred - tverrpolitisk - innsats som mulig.

Noen påberoper seg å være miljøengasjert; særlig i valgkampen. Deretter daler visst engasjementet noe. Nettavisen kan i dag avsløre hvor viktig el-bilen var; før valget. Etterpå ble den levert tilbake.

Ord og handling? Troverdighet?

Pause

Programbloggen vil trolig ikke bli oppdatert resten av uka. Stikkordet er seminar om NATO/forsvarspolitikk. Ikke dumt å fylle på med kunnskap. Så får vi se om tiden likevel skulle strekke til for litt oppdatering.