SSB kan avsløre at sykefraværet igjen stiger, riktignok marginalt: Det totale fraværet har økt fra 6,7 til 6,8 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. Den lille økningen har likevel store konsekvenser. De som husker vet at regjeringen har bestemt at det skal spares inn hele 2,5 milliarder kroner på neste års budsjett ved å få ned sykefraværstallene.
Det legemeldte sykefraværet økte prosentvis mest i aldersgruppen 16-19 år, men her er det relativt få arbeidstakere. For aldersgruppen 20-24 år økte fraværet med hele 6,3 prosent og for aldersgruppen 25-29 år økte det med 1,4 prosent. Sykefraværet blant de eldre går samtidig ned.
Hva betyr dette? Er unge arbeidstakere ute av stand til å jobbe? Er de flinkere til å utnytte muligheten til å ta en ekstra fridag? Er det for lett å være sykemeldt?
På den andre side: Norge skal jo være best mulig på mange områder. Da er det vel kanskje riktig at vi skal ha verdens beste sykelønnsordning også? Ja, vi har jo råd til det....??
torsdag 22. mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Vi har ikke råd. Sykefravær er noe for de virkelig syke. Jeg leste for en stund siden at yngre arbeidstakere (opp til 22-23 år) syntes det var helt ok å ta en egenmeldingsdag hvis de er fyllsyke. Det er etter mitt skjønn ikke akseptabelt.
Og det er jo sånn at hvis vi fortsetter å ha et høyt fravær vil karensdager måtte vurderes. Det vil gå ut over de som faktisk trenger en sykedag for "å komme seg".
radiohode: du går rett i kjernen på problemet. Vi har ikke råd. Spørsmålet er hvemn som tør gjøre noe med dette og hva?
Både nåværende og forrige regjering var beredt på å gjøre noe. Den største bommerten den sittende regjeringen gjorde, var å bryte avtalen den selv hadde inngått.
Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv sier nemlig at partene må snakke sammen om avtalen skal fortsett som før, selv om målene ikke nås. eller om den skal endres/brytes....
Det er i allefall et virkemiddel, men det blir neppe brukt på denne siden av valgdagen.
Jeg tror veldig på IA-avtalen! Problemer med årsaker til fravær løses best der de oppstår, og det er ofte på jobben. Men da må det litt pisk og litt gulrot til. Men så er det så vanskelig, fordi det er så mange parter inne i bildet: NAV, arbedtaker, arbeidsgiver, lege, familie etc. Hvordan finne forståelige og fornuftige og rettferdige løsninger?
radiohode: Jeg er enig i at IA-avtalen er bra, der den og virkemidlene tas i bruk. Privat sektor har til nå vært de flinkeste i klassen på dette.
Problemet er dels at avtalen ikke brukes. Betyr det at det er for mye gulrot og lite (ingen) pisk?
Legg inn en kommentar