Inkompetente rådgivere i skolen

..er det et problem?

De siste dagene har deler av programkomiteens har møter med representanter fra arbeidstaker-, arbeidsgiver-, student- og elevorganisasjonene. En av problemstillingene alle er blitt utfordret på er: Hvordan møte fremtidig krav om kompetanse i arbeidslivet; ikke minst i lys av globaliseringen og den konkurransen næringslivet utsettes for?

Med forskjellig innfallsvinkel har alle påpekt behovet for å få bedre "samkjøring" mellom utdanning og næringsliv. Når diskusjonen har gått videre på denne linja, kommer vi inn på konkrete tiltak som rådgivningstjenesten i skolene. Den er ikke god nok, er et klart budskap. Det stilles ikke riktige krav til kompetanse som rådgiverne selv skal ha. For mange er opptatt bare av sosial rådgivning. Det er viktig nok, men erstatter ikke god faglig rådgvining.

Blant forslagene til tiltak er krav om at noen rådgivere bør ha næringslivsbakgrunn. Det bør være tettere samarbeid mellom skole og næringsliv - noen steder fungerer dette allerede. Det er antaglig også relevant å ha bakgrunn fra offentlig sektor - poenget er rådgivningskompetanse utover pedagogikk....Det er også andre tiltak som anses som viktige: Flere læreplasser, fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger, økt mulighet til å variere opplæringen uten for stort press på teori.

Så kommer selvsagt også uttalelsen om at det er for mange dårlige lærere. Jeg tror det kan være lurt å si at vi har mange gode lærere, men det må stilles tydelige krav til fagkompetanse og egnethet. Lærerutdanningen må aldri bli et arbeidsmarkedstiltak. Det fortjener ingen,i allefall ikke elvene.

Vel - dette var i grunnen litt av hvert om egentlig et omfattende tema. Noe må det vel være fristende å kommentere. Eller er skolen, yrkesopplæringen og ikke minst rådgivningstjenesten i dag perfekt?