Det jeg virkelig lurer på nå, er om det er bloggere der ute som bryr seg om landbrukspolitikk? Vil det komme noen kommentarer i det hele tatt på denne posten?
Hva skal vi gjøre med landbruket i Norge? Er det viktig å holde hele landet i hevd - og skal det gjøres med landbrukspolitikk? Kan vi få mere konkurranse inn i landbruket - er det forresten noe poeng? Hvordan kan man stimulere til mer utvikling á la "Skinka fra Skjåk". Folk vil ha kvalitetsvarer,hvorfor satser ikke norske bønder mer på det?
Forøvrig er det interessant å tenke over at norske bønder opp gjennom historien har vært selvstendig næringsdrivende og levd av egen produksjon og innsats. I stadig større grad opplever vi at bøndene er mer og mer avhengig av statlige overføringer.
Hvor sunt er det?
mandag 19. mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
11 kommentarer:
Vi nærmer oss en smertegrense for hvor høye tollmurer vi kan bygge, på hvor mange milliarder vi kan overføre denne næringen.
På den annen side har bøndene et godt poeng at det er en verdi å vedlikeholde kulturlandskapet.
Mens industrien og handelsnæringen har måttet gjennomgå store strukturendringer siden 60-årene, har landbruksnæringen klart å skjerme seg selv.
Noe av årsaken er senterpartiets vippeposisjon i norsk politikk og den (ufortjente) alt for store innflytelse dette partiet har hatt.
Jeg tror at næringen kan overleve ved at flere bruk slås sammen i større enheter, at bønder som velger annen næring kan få betalt for de reelle verdiene. At næringen må bli flinkere til å markedsføre norsk kvalitet også i eksportsammenheng.
Samtidig må støtteordningene stimulere til effektiv stordrift i stedet for å holde kunstig liv i små enheter.
Jeg tror også at næringen bør være forberedt på at Norge på sikt kan bli tvunget til å redusere dagens høye tollbarrierer.
anonymus: gode poenger - tiltredes!
Ser den anonyme her sier at bøndene ikke har måttet gjennomgå strukturendringer siden 60-årene. Det er da vel noe av det største fjas jeg som bonde og høyrepolitiker har hørt på lenge. De endringer som har skjedd når det gjelder krav til effektivitet, husdyrlover etc har jo gjort at det snart ikke er en bonde som klarer seg på det som var det opprinnelige bruket. Er helt enig med de som mener at bønder er selvstendig næringsdrivende, man er da høyremann, men landskapspleie alene er ikke noe vi kan leve av.
Og så kommer vi til samdriftene. Flere og flere ser jo fordelene med å gå i samdrift, men samtidig må en ikke være blind for det faktum at det å gå i samdrift faktisk er som å fusjonere flere bedrifter. Det å fusjonere flere bedrifter fordrer at det i utgangspunktet er et visst grunnlag for et samarbeidsklima mellom de ulike parter som skal fusjonere. Og hånda på hjertet den som har kun gode relasjoner til alle sine naboer, ikke noen som kunne sverge på den? Ikke jeg heller...
Dette gjør at jeg for min egen del ikke har noen som jeg innenfor dagens regelverk finner å kunne gå i samdrift med. De bor for langt unna helt enkelt.. Gjør som vi har gjort i Møre og Romsdal høyre, gi en tilslutning til å endre regelverket for samdrifter når det gjelder avstand mellom de ulike bruk, antall deltagere og ikke minst kvotestørrelser innen samdriftene. Dagens system er det kun SP og bondelaget som vil beholde. Har selv vært mangeårig medlem i Bondelaget, men forlot i sinne da de fullt og helt gav sin tilslutning til et rødgrønt samarbeid.. (Næringsorganisasjoner bør etter min mening være partipolitisk nøytrale.) Nok om det.
Så hevdes at det holdes kunstig liv i små enheter.. Hva menes her med kunstig liv, les mine erfaringer ovenfor og forstå situasjonen vi er i. Jeg er kanskje ikke blant de minste, men må uansett ut på annet arbeide for å kunne subsidiere driften. Og da hører det med til historien at jeg i tillegg til mitt eget bruk også leier ytterligere to bruk for å drive slått der. Arbeidsledig, moi?
Det vi må begynne å se på er om det ikke kan finnes bedre måter å støtte landbruket på. Et eks er jo at en kan få bedre betalt for landskapspleie enn tilfellet er i dag. Dette er jo miljøtiltak som gavner alle, dvs om en tenker visuelt miljø. La oss for all del unngå å få de samme tilstandene som vi har med gjengroing av vår nabo i øst. (les, Sverige)
Videre må kostnadene ned for landbruket. Tenker da på avgifter på maskiner, redskap, traktorer, drivstoff, gjødsel osv. Det er jo ikke rart at det blir dyrt det som skal produseres så lenge alle innsatsfaktorer er nær innpå dobbelt så dyre som de land vi liker å sammenligne oss med når det gjelder priser på mat osv.
Og som et siste "oppgulp", sitat; støtteordningene må stimulere til effektiv stordrift i stedet for å holde kunstig liv i små enheter.. Her tror jeg ikke forfatteren helt er på det rene med hva landbruket holder på med. Et lite tips, døgnet for bønder, i likhet med alle andre, har faktisk kun 24 timer.. Samme hvor store samdriftene blir, så er faktisk fortsatt jorda som skal drives den samme. Dvs, arronderingen er lik det den var før sammenslåing, ergo må en for å bli mer effektiv kjøre med større og større maskiner for å rekke over det samme som før. For det er faktisk slik at det i dag er flere og flere som velger å være passive, eller kall det sovende, medeiere i samdriftene. Større maskiner krever da større investeringer i kroner og øre, dette skal i sin tur betales med mindre og mindre inntekter, for er faktisk slik at for hver gang det er et lønnsoppgjør her i landet så må pengene hentes et sted fra, og så lenge det ikke er akseptabelt å plusse på prisene, ja så må det hentes ut lønnsøkning fra den prisen som gis til produsent. Tro meg, jeg får mindre enn tre kroner pr liter melk jeg produserer, og oppnår jeg å få i snitt tjuefem kroner pr kg storfekjøtt, ja så får jeg være glad..
Joda, bøndene eier samvirket, jeg vet det. Men vi tar ikke ut noe utbytte, det som tjenes der går til lønn, til de ansatte, mange tusen ansatte er det også...
Det får rekke i denne omgang, men lover å svare på tiltale om nødvendig, Høyre mangler en landbrukspolitikk som vi kan selge, få den på plass og jeg kan garantere at flere vil vende SP ryggen og komme over til oss "rettroende".
tore b: Veldig interessant å få en kommentar fra en som vet hvor skoen trykker.
Blir veldig mye å kommentere alt du skriver. Velger derfor å si at kommentarene dine her vil bli tatt med videre både til programkomiteen og stortingsfraksjonen.
Drister meg også til å utfordre deg/lokalforeningen din/andre medspillere til å komme med innspill til hvordan landbrukspolitikken bør være. Noe har du allerede nevnt.
Har du forvørig sett på distriksutvalgets rapport som Ivar Kristiansen ledet? Der berørers blant annet landbruks (og skogbruks)politikken. En del høringsuttalelser til partiet sammenfaller med noe av det du tar opp.
Har lest distriktsutvalgets rapport flere ganger, og kommentert til et av Møre og Romsdals medlemmer i utvalget, at de virkelig har fått med mye bra. Regner med at Møres representanter i utvalget har tatt med seg strømningene fra fylkespartiet inn i jobben med dokumentet. Nå gjelder det bare for resten av partiet å ta landbruk på alvor.
Vi som driver Høyrepolitikk ute i det mer rurale Norge vet hvor vanskelig det er å selge inn partiet på landsbygda. Og det er klart at vi blir stilt til veggs med at partiet ikke har noen politikk på området. Høyre har nå en unik sjanse til å vise at de tar distriktene på alvor med å få på plass en landbrukspolitikk som viser at vi faktisk ønsker innenlands matproduksjon.
Som bonde snakker man med sine kolleger i ulike fora, og det kommer til stadighet opp problematikken rundt det å drive samdrift. Når en vet at stemningen bland oss bønder faktisk går mer og mer i retning av et ønske om mer fritid og ordnede arbeidsforhold så må faktisk Høyre vise med tydelighet at de er på rett "banehalvdel". Samdriftsbøndene er proffe og ser seg nok mere som bedrifter enn hva som tidligere har vært tilfelle. Der ligger det et potensiale for oss til å "stjele" disse fra SP. Men skal disse velgere vinnes må det på plass bedre støtteordninger når det gjelder finansiering av bygg, samt at det må være en langsiktighet i de økonomiske forutsetningene for drift.
Slik som det er i dag, med at vi kun vet fra et landbruksoppgjør til det neste, hva som gjelder, så er det vanskelig å investere tungt for fremtiden.
Utfordringen dere gir angående å komme med innspill til en utforming av politikken på området mottas på strak arm. Kanskje det kan være på tide å sette ned et utvalg med litt bredere bakgrunn fra de ulike produksjonsformer innen landbruket? På det viset vil vi få frem hvor skoen faktisk trykker i de ulike driftsformene rundt i landet.
Kunnskap om det man debatterer er en mangelvare i mange sammenhenger, særlig blant politikere. Politikere som uttaler som om landbruk er sjelden noe unntak.
Det er nok som tore b antyder et stort potensiale blant den selvstendige delen av bondestanden for å stemme Høyre hvis politikken ble formulert klarere, med vekt på grunnleggende Høyre verdier som privat eiendomsrett, den enkeltes rett til selv å bestemme over det man har eiendomsrett til, og ikke minst sikre et sterkere inntektsgrunnlag i markedet enn det vi har idag, som er fullstendig avhengig av politiske bevilgninger og kompliserte støtteordninger som sysselsetter et næringsbyråkrati av uante dimensjoner.
Som annet næringsliv må vi derfor forenkle og redusere kostnadene, her er det mye politikerene kunne ha gjort noe med hvis de vil bidra til å redusere kostnadene. Store deler av kostnadsnivået i Norge er laget av politikere og deres tiltak og regler, og ikke av de bøndene som kan tenke seg å stemme Høyre ihvertfall.
Ta f. eks. byråkratiske prosjekter i regi av Innovasjon Norge som eksempel. Her stimuleres de som ser at timebetalingen er bedre ved å snakke med byråkrater enn markedet. Dette må vi bønder slite med bare fordi vi har politikere som tror de satser på forskning og utvikling fordi de drysser ut penger gjennom ordninger.
Jeg antar at vi om 20 år vil lese om mislykkede næringsprosjekter i Norge, på samme måten som vi leser om mislykkede uhjelpsprosjekter finansiert fra Norge idag.
Ta en tur og les litt på Johan Norbergs blogg idag :-) http://www.johannorberg.net/
hillestad: Det er nok mange som deler betraktningene dine. Skal surfe innom norenberg.
Samtidig vil jeg anbefale både deg og tore b. å besøke hjemmesiden til civita. Der ligger en ganske fersk rapport som knuser norsk landbrukspolitikk gjennom en årrekke.
Det interessante er at kritikeren selv, erkjenner å ha støttet mye av politikken tidligere: "det var jo så riktig". Problemet er at politikken har feilet gang etter gang. Linken er http://www.civita.no/civ.php?mod=pub&id=28
Til Tore b: Mulig jeg uttrykker meg dårlig, men det jeg mente med 1. avsnitt er at mens industrien har måttet omlegge radikalt har bondenæringen tross alt hatt en betydelig statlig støtte i disse årene - opp mot 20 milliarder kr. I tilegg har næringen hatt et betydelig importvern.
Den omfattende reguleringen har også til dels vært begrensende i forhold til effektiv drift.
Jeg glemmer aldri et besøk hos en melkebonde med 20 kyr og med melkekvote. Problemet var bare at han oppnådde kvoten allerede i august - resten av året fikk han mye dårlige pris.
Ellers når jeg mener større enheter, mener jeg ikke samdrift, men at mindre bruk selges (til markedspris).
Rapporten fra Civita bekrefter mye av det jeg har sagt. Jeg siterer følgende:
"Vi bør åpne for mer konkurranse så snart som mulig på det innenlandske markedet for å forberede
oss mot den konkurransen fra utlandet som vi må regne med vil komme med økende styrke.
Vi kan utnytte den innenlandske prismekanismen til å regulere jordbruksproduksjonen.
Konkurranse på det innenlandske markedet vil fremme effektive bedrifter både i jordbruket
og foredlingsindustrien. All budsjettstøtte som er konkurransevridende (gul og blå støtte), kan
avvikles og fjernes. Jordbruksavtalen i nåværende form bør tas bort. Markeds- og
produksjonsreguleringen blir unødvendig. Bøndenes eiendomsrett styrkes ved å fjerne
konsesjon og bo - og driveplikt. I en markedsstyrt økonomi blir bøndene selvstendig
næringsdrivende i vanlig forstand, og får selv ansvar for inntekt og ressursforvaltning."
Da har jeg etter deres anbefaling pløyd gjennom Aaneslandrapporten. Har i og for seg kun skumlest den så langt, men kommer nok til å bruke mye tid på å sette meg godt inn i de betraktninger som der fremkommer.
Førsteintrykket dog er meget delt. Han peker på mange viktige ting som har gjort landbruket til det "tilskuddsmottaket" det av mange oppfattes å være i dag. Men samtidig synes jeg det på mange punkter er total skivebom i en del påstander som legges frem.
Han viser f.eks til at matvareprisene i Sverige ligger rundt 25% under våre. Her kan jeg faktisk med en viss tynge uttale meg om det emnet. Det er riktig at prisene ligger langt uunder våre, men jeg har selv vært bosatt i Sverige i fem år. Under de fem år så hadde jeg selvsagt svenske lønninger, svenske husleier osv. Må bare da få sagt at totalpakken, om man kalle den det, var vesentlig dårligere enn hva vi oppnådde på slutten av måneden her hjemme.
Husleien lå på norsk nivå, bensin likeså, lønn derimot lå på et nivå nær 35% under de norske. Skatten vet jeg ikke om jeg engang tør nevne. Man bodde da tross alt i et skikkelig sosialdemokrati..
Prisnivået på matvarer i Norge kunne selvsagt ha vært langt lavere, om alle kostnader på innsatsfaktorene hadde vært lavere. Hadde forbrukernes krav til lønn vært på europeisk nivå så hadde jo også vederlaget til bonden blitt større, og således kunne også støttenivået vært betydelig senket.
Videre virker det som om rapporten ikke tar hensyn til matvaresikkerheten her til lands. Her mener jeg at Aanesland bommer stort. De siste års sykdomsubrudd, munn og klovsyke, BSE osv viser med all tydelighet at vi trenger en viss sikkerhet i innenlands produksjon. Og det er klart at om vi handler alle matvarer til verdensmarkedspris så vil det på kort sikt bli lavere priser i Norge. Her mener jeg at det er blåøyd å tro at verdensmarkedsprisene vil holde seg på det samme lave nivå om vi ikke selv produserer. Markedet vil da med stor sannsynlighet presse prisen oppover, og hva skal vi da bruke for virkemiddel for å få ned prisen?
Nokon nemner Høgre sitt syn på privat eigendomsrett i ein kommentar her, og meiner det er bra for Høgre som eit landbruksparti. Men kva er eigentleg Høgre sitt syn på den private eigendomsretten no til dags? Eit krondøme her er Trillemarka-Rollagsfjell. Høgre har vore merkeleg tause i denne saka, og ho er berre nemt to gongar på heile nettsida (begge to i programformuleringar, og ikkje i nyhende). Er det slik at Høgre er eit parti som både vil vere eit miljøvernparti og eit parti for privat eigendomsrett?
Ein ting er i alle fall sikkert: Brende ville truleg gått for full freding, akkurat som Bjørnøy. Akkurat der er det kanskje greitt å ikkje sitja i regjering? Eg synest det er synd at Høgre nærast utelukkande fokuserer på "billige" saker der dei kan kritisere regjeringa, de må tørja å ta opp vanskelege saker sjølv om de er i opposisjon!
Torbjørn Kornstad: Du tar heldigvis feil på flere punkter.
Buskerud Høyre og Høyres stortingsrepresentanter fra Buskerud har ved flere anledninger flagget Høyres syn i Trillemarkasaken - i media (at pressen selv synes det er morsomst å synliggjøre den store uenigheten internt i regjeringen, og bruker mest plass på det, kan du virkelig ikke klandre Høyre for..)
I hovedtrekk bygger Høyres syn på det nye regimet som Børge Brende innført, hvor poenget var frivillig vern - dvs samarbeid med berørte parter.
Saken er krevende ja, men Høyre legger fortsatt stor vekt på eiendomsrett - og mener det er mulig å få til en løsning som balanserer det hensynet med hensynet til miljøvern.
Legg inn en kommentar