Høyre har lenge tatt til orde for en tilsvarende måltall. I Debatthefte 1/2007 om globalisering, lanserer Børge Brende en rekke miljøpolitiske målsettinger og forslag til tiltak. Blant annet:
- Satsing på fornybar energi gjennom grønt sertifikatmarked.Fortsatt er det mye annet som også kan gjøres, men gidder folk egentlig å bry seg om dette når det kommer til stykket?
- Økt satsting på biobrensel.
- Forskning og utviking av hydrogen som energibærer i transportsektoren.
Hva mener du er viktig? Hva slags tiltak tror du er hensiktsmessige?
1 kommentar:
Forslagene til Børge Brende er vel og bra, men når det gjelder tiltak er det kun markedsmekanismene som fungerer. Til og med Helen Bjørnøy og Kristin Halvorsen har forstått at markedet er overlegent alle andre former for samfunnsstyring.
Rent konkret innebærer dette at det må bli dyrerere å forurense, man bør doble, evt. tredoble eller firdoble bensinavgiften. Øke CO2 avgiften og generelt øke kostnadene på all form for miljøforurensende atferd. Det er elementær samfunnsøkonomi at dersom du øker kostnadene for en bestemt aktivitet så vil denne aktiviteten dempes. (Pigouskatter)
Samtidig så kan en bruke de økte inntektene som følger, til å direkte subsidiere kollektiv løsninger i de store byene, og høyhastighetsforslaget til Øyvind Halleraker.
Andre følger av å bruke markedsmekanismene er at det blir relativt mer attraktivt å utvikle fornybare energikilder til kommersielt bruk, altså å stimulere skaperkraft og innovasjon.
Dette er selvsagt upopulære og jeg tror ikke en plass at mitt eget parti vil gå inn for disse løsningene, all den tid man risikere politisk oppslutning, men løsningene og markedet er jo ikke mindre korrekt av den grunn.
Legg inn en kommentar