Høyre bør programfeste forskning på thorium prosessen med det mål at Norge skal bli en ledende nasjon innenfor energiproduksjon basert på thoriumprosessen.Vi er oppmerksom på at regjeringen nylig nedsatte et utvalgt som skal se på denne problemstillingen. Det trenger jo ikke frata Høyre økt engasjement i saken.
Programbloggen har tatt opp denne saken tidligere, men nå er det altså kommet et konkret forslag.
Hva synes du om dette?
Fremtidens energi som ikke medvirker til drivhuseffekten?
10 kommentarer:
Det er åpenbart at Norge er et av de få land i verden som både har økonomiske ressurser til å bygge en prøvereaktor, og et insitament gjennom forekomster av Thorium, til å være et foregangsland her. Videre vil det at ett av verdens mest olje-avhengige regimer faktisk SATSER på ikke fossile energikilder, kunne gjenreise miljøfanen!
Kjør på, gjerne med opprettelse av en egen Thoriumreaktoravdeling ved Ife på Kjeller. Vi må bare passe oss for at plasseringen av Thoriumreaktoren blir en sånn distriktspolitisk issue...
Thorium er fremtiden energi. Men jeg har lest at geotermisk varme faktisk er enda bedre, fullstendig forurensningfri, en evig energikilde, - og billigere. Ble overbevist etter å ha sammenlignet de to energiformene på en annen blogg litt tid tilbake. Det burde Høyre se på.
Og teknologien har vi faktisk, mens vi må vente på Thorium.
Thoriumkraftverk produserer mer, billigere og tryggere energi enn urankraftverk. Vi får billigere strøm som kan selges til utlandet og holde strømprisen nede i Norge. Vi kan tjene penger på salgs av teknologien til utlandet. Thoriumkraftverk er også tryggere enn urankraftverk, noe som gjør det svært ønskelig at også våre europeiske naboer tar i bruk denne sikre energikilden. Dessuten slipper det ikke ut noe CO2 =D
Det meste er vel allerede sagt, men avfallsproblematikken er også vesentlig redusert i forhold til tradisjonelle kjernekraftverk. Avfallet er ufarlig etter mye kortere tid.
World thorium resources
(economically extractable):Country Reserves (tonnes)
Australia 300 000
India 290 000
Norway 170 000
USA 160 000
Canada 100 000
South Africa 35 000
Brazil 16 000
Other countries 95 000
World total 1 200 000
source: US Geological Survey, Mineral Commodity Summaries, January 1999.
Developing a thorium-based fuel cycle
Problems include the high cost of fuel fabrication due partly to the high radioactivity of U-233 which is always contaminated with traces of U-232 (69 year half life but whose daughter products such as thallium-208 are strong gamma emitters with very short half lives); the similar problems in recycling thorium due to highly radioactive Th-228 (an alpha emitter with 2 year half life), some weapons proliferation risk of U-233 (if it could be separated on its own); and the technical problems (not yet satisfactorily solved) in reprocessing. Much development work is still required before the thorium fuel cycle can be commercialised, and the effort required seems unlikely while (or where) abundant uranium is available.
Nevertheless, the thorium fuel cycle, with its potential for breeding fuel without the need for fast-neutron reactors, holds considerable potential long-term. It is a key factor in the sustainability of nuclear energy.
Resultat av søk etter " THORIUM "
15.03.07
Hovedside
THORIUM IV
14.02.07
Hovedside
THORIUM - NORGES BESTE MILJØKORT?
05.02.07
Hovedside
THORIUM - KAN BLI NYTT OLJEEVENTYR FOR NORGE !
31.01.07
Hovedside
THORIUM - NORWAY WILL TAKE THE LEAD!
02.01.07
Hovedside
TROR PÅ THORIUM !
THORIUM IV
Skrevet: 15.03.07 16:05
This is the fourth article Steinar R. Paulsen writes in kommentar.no about thorium as an unlimited fuel supply for clean nuclear power stations. One of the three articles was written in English. The two others were written in Norwegian.
I have received responses from overseas regarding my articles about the use of thorium as clean fuel for nuclear power stations. They refer to professor Carlo Rubbia’s reactor concept (CERN), which they do not think will fly. They are right. It will not fly because it may take some 10 billion USD to have it operational by 2050, and because the reactor will be an extraordinary potent producer of Pu-239/plutonium (bomb material).
The Norwegian company Thor Energy AS has a totally different reactor concept based on the use of a third generation U-235 reactor, of which the Westinghouse AP 1000 reactor (photo) seems eminently suitable. The experts are now in the process of designing a complete birth-to-death cycle for the thorium fuel. This effort will cost 2 – 5 million USD. This reactor concept will fly.
I have previously stated that the reactor will become operational within 10 years. All indications are now that the development of the reactor will be faster. The Norwegian Government has decided to establish a group of experts to look into all aspects of the matter. Considering the present concerns for a deteriorating environment, and the general requirement for clean energy, it is highly likely that the expert group will recommend that the Government should allow the use of thorium power stations in Norway. For the same reasons, the Government and the Parliament will in all likelihood follow the experts’ recommendation, and also – most importantly - decide on the location for the first plant. From that date, it will take Thor Energy AS considerably less than 5 years to have the first clean thorium power station operational.
The man and the brain behind the Norwegian thorium reactor concept, and major investor for the time being, is Alf Bjoerseth. He is investing – and cooperating with some extraordinary talented people. Thor Energy AS is now actively recruiting a staff that is capable of taking on the challenges ahead.
Steinar R. Paulsen
http://www.tu.no/energi/article70340.ece
KAN BRENNE THORIUM: Westinghouse AP1000 er den største og mest moderne, såkalte Generasjon 3 lettvannsreaktorer. Den kan lett konverteres til thorium og gi 1000 MW i hver av de to reaktorene. To reaktorer er en fordel slik at en kan være i drift når den andre bytter brennstoff. Anlegget vil bli verdens største med en toppeffekt på 2200 MW. Det nye finske atomkraftverket har to reaktorer på 750 MW hver. Ill: Westinghouse.
Tekst:
Odd R. Valmot
Publisert: 05.03.2007 12:25
Grunnstoff nummer 90
Thorium er sammen med uran en del av grunnstoffgruppen Aktinoidene med atomnummer fra 89 til 103. Felles for dem er at de er radioaktive, men bare de opp til atomnummer 94 finnes naturlig i malmer. De over kan bare fremstilles kunstig.
Thorium er det mest utbredte av Aktinoidene, fire ganger mer enn uran, og det finnes meget store forekomster av grunnstoffet. Nok til å forsyne jorden med billig CO2-fri energi i tusenvis av år hvis det tas i bruk.
Thorium, som har fått navn etter den norrøne guden Tor, kan bli svaret på ønsket om ubegrenset, billig og CO2-fri energi.
Og det er bare overskriften. Det radioaktive avfallet fra thorium utgjør bare rundt fem prosent av avfallet fra et konvensjonelt uranbasert atomkraftverk, og det har en halveringstid på noen hundre år i stedet for over 20 000 år.
I tillegg kan et slikt anlegg brukes til å forbrenne plutonium, mens et konvensjonelt anlegg produserer store mengder av dette våpenmaterialet.
Nok en gang står Norge midt i grøtfatet med verdens tredje største thoriumreserver.
Går det som enkelte ønsker, kan vi allerede om 12 til 15 år starte opp det første thoriumkraftverket med 2000 MW effekt som kan levere strøm til rundt 21 øre/kWh.
Det trengs rundt fire tonn årlig til å drive kraftverket, og Norge har minst 180 000 tonn.
Ikke fissilt
Thorium er fertilt, det vil si at det frigir store mengder energi ved spalting. I motsetning til uran er thorium i utgangspunktet ikke et fissilt materiale.
Det betyr at kjedereaksjonen ikke går av seg selv. Derfor må brennstoffet suppleres med en eller annen nøytronkilde for at reaksjonen skal gå. Her er det to retninger.
Den ene er basert på nobelprisvinner Carlo Rubbias idé om å bruke en ekstern protonkilde i form av en akselerator omtrent som en liten utgave av den de har nede på Cern, og bruke den til å produsere nøytroner fra blyatomer.
Den andre måten er å erstatte opp til 90 prosent av stavene i en tradisjonell uranreaktor med thorium.
De siste ti prosentene kan være en intern nøytronkilde i form av et fissilt materiale – enten uran, eller enda bedre; avfallet fra 40 års drift med konvensjonelle kjernekraftverk. Slikt avfall inneholder nemlig en stor andel brukbart materiale, for eksempel plutonium.
Nesten konvensjonelt
Dagens atomreaktorer bruker uran som brennstoff. Naturlig uran består av bare 0,7 prosent av den brukbare isotopen U-235. Resten er ubrukbart U-238.
I mange tilfeller anrikes uranet slik at andelen spaltbart U-235 blir opp til 4 prosent.
Problemet er at store deler av det ubrukbare U-238 i brenselstavene blir bestrålt og omdannet til Pu-239, eller plutonium, som både er ypperlig egnet til atomvåpen og som har en halveringstid på 24 110 år.
Ved å bruke thorium som brennstoff i stedet for uran kan brenselstavene bygges av 99,5 prosent naturlig thorium; Th-232. I dette tilfellet blir det produsert svært lite plutonium og nesten alt brennstoffet blir forbrukt i fisjonsprosessen. For å få i gang kjernereaksjonen er rundt ti prosent av brenselstavene tradisjonelle uranstaver, eller basert på reaktivt avfall fra konvensjonelle kjernekraftverk.
Anlegget kontrolleres på samme måte som et tradisjonelt atomkraftverk ved å senke ned grafittstaver som trekker til seg nøytronoverskuddet og stopper prosessen.
Fordi nøytronoverskuddet er så mye mindre i et thoriumdrevet kraftverk, er det mye enklere å kontrollere kjernereaksjonen. Faren for det såkalte Kina-syndromet, hvor hele kjernen smeltet ned slik vi så i Tsjernobyl, vil være så å si umulig i et moderne thoriumkraftverk, ifølge Thor Energy.
Thorium har både kjemiske og kjernefysiske egenskaper som gjør det mye mer stabilt og tryggere enn uran. Thor Energy mener at denne kombinasjonen av egenskaper og moderne reaktordesign gjør at de unngår de grunnleggende problemene til et uranbasert kraftverk.
Brennstoffet
Dagens atomkraft er basert på uran som brensel. Derfor snakkes det om en uranbasert brennstoffsyklus. Brennstoffsyklusen er betegnelsen på hele vugge-til grav-syklusen til brennstoffet, det vil si fra det tas ut av forekomsten til det er utbrent og deponeres om avfall. Utfordringen for thorium er å etablere og få godkjent en ny brennstoffsyklus. Thor Energy mener det vil ta tre til fire år å utvikle en slik syklus og like lang tid å få godkjent den av myndighetene i ulike land.
Blykjølt reaktor
Rubbia-reaktroen er den andre måten å utnytte thorium som energikilde på. I denne skal fisjonsprosessen bruke en ekstern protonkilde hvor thoriumet bombarderes med protoner av høy energi fra en partikkelakselerator. Fordelen med en slik fisjonsprosess er at kjernereaksjonen bare går så lenge protonstrålen opprettholdes. Det krever mye elektrisk energi for å holde protonstrålen i gang. Hvis strømmen kuttes, eller andre utenforliggende hendelser inntreffer som kan skade partikkelakseleratoren, stopper kjernereaksjonen. Det betyr at systemet kan bygges med ekstremt høy sikkerhet.
Selve thoriumkjernen er senket ned i et bad av flytende bly. Når protonene treffet blyatomene, sender de ut en sky av nøytroner som igjen setter i gang kjernereaksjonen i thoriumet. Det flytende blyet fungerer også som en varmetransportør og moderator. Protonstrålen ledes ned i blybadet gjennom et rør. Det varme blyet sirkulerer gjennom thoriumkjernen og transporterer varmen opp. I nærheten av overflaten er det senket varmevekslerrør ned i blybadet som varmer opp damp som driver en turbin.
Hvis Rubbia-reaktoren skal bygges, er det et langsiktig forsknings- og utviklingsprosjekt. Det er mange tekniske utfordringer både ved partikkelakseleratorene og ved bruken av det svært varme blyet. Først må det bygges et lite pilotanlegg. Resultatene fra dette kan være grunnlag for et fullskala thoriumkraftverk. Forsiktige anslag tyder på at et kommersielt anlegg vil kunne være klart om 30 til 40 år.
Westinghouse bygger fyra reaktorer i Kina
Westinghouse, specialiserat på tryckvattenreaktorer i kärnkraftverk, har fått en beställning på fyra nya reaktorer som ska byggas i Kina.
I beställningen ingår att Westinghouse levererar fyra reaktorer av typen AP1000, en lättvattenreaktor i effektklassen 1000 MW som utrustas med avancerad säkerhetsövervakning.
Beställningen, som kommer att bekräftas i maj, ingår i ett avtal om tekniköverföring mellan USA och Kina som undertecknades i december förra året.
Westinghouse var ursprungligen ett amerikanskägt företag som i höstas dock köptes i japanska Toshiba, som väntar sig stora beställningar på kärnkraftreaktorer under de närmaste decennierna, inte minst från Kina.
Juhu, skal si det er kommet solide bidrag til inntekt for økt satsing på Thorium. Antar Vest Agder Høyre stiller seg bak mye av dette :-)
Thorium energiverk kan bli en god inntektskilde for Norge, til erstatning for olje og gass. I dag eksporterer vi elektrisk energi, noe som krever skjemmende kraftlinger på land, og kostbare sjøkabler. Hvis vi tilegner oss kompetanse på bygging og drift av Thorium baserte kraftverk, kan vi i stedet eksportere kraftverk, som kan bygges i nærheten av de store forbrukerstedene. Bygging og drift av Thorium reaktorer er noe som utvilsomt vil passe inn i det teknologiske miljøet i Norge. God langsiktig planlegging tilsier at vi må finne et forretningsområde som gradvis kan erstatte vår avhengighet av olje og gass. Thorium reaktorer er et slikt område.
Legg inn en kommentar