Mer bistand - for enhver pris

Påsken er ikke blitt helt bloggfri. Hvorvidt det er bra eller ikke får man gjøre seg sine egne tanker ;-)

En nyhet som har sevet inn i løpet av påsken, er at globalt har bistandsbudsjettene sunket. Dermed tar mange straks til orde for at både norsk og utenlandsk budsjetter må økes. Hm, er det lett å være enig?

Det som er litt underlig er at det stilles færre spørsmål ved effekten av den bistanden som bl.a Norge yter. En ting er nødbistand som ytes ved katastrofer. Den tror jeg alle er enige om at er viktig. Øvrig bistand som ytes er det derimot færre som er villige til å se kritisk på. Interesant nok har vi også nå i påsken fått nyheter om at Riksrevisjonen kritiserer Utenriksdepartementet (Norad) for å ha liten kontroll med resultatene av bistand som ytes.

I fjor ble det lagt frem en rapport fra et utvalg som skulle se på frivillige organisasjoners rolle i norsk bistandspolitikk. Rapporten var til dels kritisk og foreslo tildels kraftige endringer i måten bistandsarbeid skal drives på. Ikke utventet var det STOR motstand mot forslagene - fra de frivillige organisasjonene. Hovedbegrunnelsen: "Dette hadde utvalgets medlemmer liten kompetanse på" Jaha. Så da fortsetter vi som før?

Er det virkelig slik at god bistandspolitikk først og fremst er avhengig av størrelsen på budsjettet som bevilges? Er det ikke rom for å endre måten norsk bistandspolitikk drives på i dag? Kan det tenkes at det vil være fornuftig å stille strengere krav til resultater også i dette arbeidet? Har forresten Norad den suverene kompetansen på dette området?