Sånn til daglig tror jeg ikke mange tenker over maktfordelingsprinsippet og hvordan det fungerer i landet vårt. Rett og slett fordi det stort sett fungerer greit: Lovgivende, utøvende og dømmende makt.
I går var det en interessant debatt på TV knyttet til Kvarme-parets bespisning av Orderud-paret. Der sitter jus-professor Christie og sier at presteskapet i større grad må stille seg tvilende til den dømmende makt. Jeg satt litt og tenkte at, vel - jo kritisk skal man være. Men dersom man stiller seg bak maktfordelingsprinsippet, hva er da begrunnelsen for at presteskapet spesielt skal tvile på den dømmende makt?
Dette ledet tankene mine over på den fjerde statsmakt: pressen. Den skal jo være et kritisk korrektiv - i allefall belyse - de øvrige statsmakter. Forsåvidt greit det også. Men jeg lurer: Tre av statsmaktene er grunnlovsfestet. Og det representerer folket gjennom valg, eller utpekning i valgte organer. Men pressen da? Hvor representativ er den for folket? Ikke i det hele tatt. Ikke er den valgt, ikke kan folket gjennom valg påvirke den (men vi kan bruke markedsmakten). Det mest paradoksale er kanskje pressens ufravikelige krav til åpenhet og innsyn i enhver sak. Samtidig som pressen selv praktiserer kildevern og samtaler i lukkede rom. Begrunnelsen er vel at det er nødvendig for å få frem opplysninger. Øvrige statsmakter kan finne sine begrunnelser for å unnta saker offentlighet.
Er dette greit?
tirsdag 8. mai 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jeg mener ikke dette er greit, men det blir vel rart for mennesker som har tro på at markedet ordner seg selv, (som Høyre) ved å regulere slike ting?..Men dette beror vel på om man ser på seg selv som liberal eller liberalkonservativ.
Jeg tror uansett ikke at folk forstår makten de egentlig har som forbrukere..det er viktig å gjøre dem bevisste på dette. Dette gjelder alt fra hvilke matvarer de skal kjøpe fra hvilket land og hvilken produsent, til hvilken avis de skal ha.
martin: Er enig med deg i troen på at folk neppe er klar over hvor stor forbrukermakten egentlig kan være.
Til spørsmålet om demokratisk forankring av den fjerde statsmakt - mulig spørsmålet er litt spissfinding. Samtidig finnes jo PFU, som i seg selv er ment å fungere som en korreks til pressen. Opprinnelig var jo dette oppnevnt av pressen selv, og har fortsatt dominans av pressen. Burde kanskje det organet utvikles og gjøres mer uavnhengig av pressen? Og kanskje også få myndighet til å utøve andre sanksjoner en verbale/skriftlige "dommer"? Som virkelig kun er verd papiret det skrives på.
Jeg synes det er helt greit. Men detjeg ikke liker, er den fjerde statsmaks evne til å fraskrive seg ansvar for en samfunnsutvikling de absolutt legger premissene for.
genese: har du da noen formening om (hvordan) man kan/bør ta tak i pressens ansvarsfraskrivels? Eller må vi akseptere det som en "demokratikostnad" - for å kunne ha en fri og uavhengig presse?
Legg inn en kommentar