Klargjøre ansvarslinjene for offentlige myndigheter i forhold til å sikre at kvinner og barn som opplever vold i hjemmet, frykter tvangsekteskap, kjønnlemlestelse og menneskehandel får et verdig tilbud.Synspunkter?
fredag 30. januar 2009
Kjønnslemlestelse og tvansekteskap
Høringsfristen på utkastet til stortingsvalgprogram er denne helgen, og nå raser det inn med endringsforslag. Et av dem lyder:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Er ikke dette i overkant defensivt?? Klargjøre ansvarslinjene - hva i alle dager menes med det? Det er jo snakk om straffbare forhold, og da er ansvarslinjene etter min mening ganske åpenbare. Om mye annet kan være uklart, er det faktisk slik at de som lever med vold i hjemmet, skal gis beskyttelse og de som utøver vold i hjemmet skal straffes.
Og, dersom man har til hensikt å gi barn som utsettes for kjønnslemlestelse et VERDIG tilbud, så gjør man ikke det med mindre man har effektfulle forebyggingsmekanismer, som hindrer kjønnslemlestelse. Et verdig tilbud i etterkant av en omskjæring, er ikke annet enn en hyklersk og stilltiende akspekt for hvilke grusomheter noen faktisk er i stand til å utsette sine barn for.
Når det gjelder dette spørsmålet mener jeg det er ganske klart hvilke menneskers rett samfunnet skal beskytte, og det er de menneskene som utsettes for disse overgrepene. Og vi beskytter ingen om det ikke skjer på forebyggingsfronten. Det vil si, f.eks.: Obligatorisk underlivskontroll av jenter - på lik linje med gutter.
CA:
Og da gikk du rett til kjerne i siste setning du skrev: Obligatorisk underlivskontroll.
Jeg er enig i hovedpoenget ditt. Men jeg er likevel skeptisk til løsningen din. Dels fordi jeg er skeptisk til å gjøre den mest intime delen av kroppen til en klinisk kontrollsone.
Man kan også spørre seg - hvor ofte skal en ev kontroll skje? Dersom det bare skal skje en gang, så "vet" man jo at sannsynligheten for kjønnslemlestelsen i etterkant vil være stor.
Jeg mener en bedre forebygging må være strenge straffer mot dem som faktisk utfører selve handlingen. Gjerne også foreldrene som da tar disse valgene. Trusselen om straff tror jeg vil være et vesentlig bedre forebyggingselement enn en kontroll. Og da treffer man dem som utfører "udåden".
For at straff skal virke forebyggende kreves:
1. At straffen er proposjonal i forhold til forbrytelsen - eller enklere sagt: Høy nok. Her kan hjemsendelse og/eller tilbakekallelse av norsk statsborgerskap antakelig ha større virkning enn fengselsstraff.
2. At oppdagelsesrisikoen er tilstrekkelig høy
Det er det siste som er problematisk i forhold til kjønnslemlestelse. Uansett må man i avveiingen mellom forskjellige metodene prioritere hensynet til offrene.
Fra en artikkel i Daily Mail om hvordan de gjør det i Frankrike:
"Perhaps we should take a lead from France, whose methods of prevention have been strengthened following a landmark case in 1999, when a woman of West African origins was jailed for eight years for cutting 48 young children.
Now all French children of African background are closely scrutinised by social workers and doctors during infancy, and any abnormal behaviour or prolonged absence from school is immediately investigated.
It is also considered a duty of French doctors to examine any ethnic African girls they suspect have been mutilated and, waiving usual patient confidentiality rules, report their parents to the police if their suspicions are confirmed."
anonym:
Ja, punkt 1 og 2 er vel det som det koker ned til. Strafferamme og sannsynlighet for å bli oppdaget.
Legg inn en kommentar