fredag 9. januar 2009

Idrett og skattefradrag

Vi tar med et forslag til fra referansegruppen for idrett, som er lagt frem som innspill til neste stortingsvalgprogram:
Det bør åpnes for skattefradrag for medlemskap i idrettsorganisasjoner på 1000 kr/enkeltmedlem og 1500 kr/familiemedlemskap. Dette bør ses i sammenheng med skattefradrag for fagforeningskontingent, som reduseres tilsvarende.
Synspunkter?

16 kommentarer:

Arne Solheim Kaldahl sa...

Bare et spørsmål: Gjelder dette både idrettslag og kommersielle treningssentre? Er vel tilhenger av at dette skulle gjelde for idrettslag men ikke de andre.
Vil også for helheten nevne at de som får særfradrag for store sykdomsutgifter og kan hevde at trening hjelper for sykdommen allerede har fradrag for dette.

Programsekretariatet sa...

Arne:
Forslaget er myntet på idrettslag; ikke kommersielle sentre.

Politikk i Enebakk sa...

Forslaget støttes !

mvh
John-Arne

Anonym sa...

jeg forstår ikke hvorfor dette er noe politikere skal blande seg inn i. Denslags type unødvendig skattefradrag gjør bare skattesystemet enda mer vanskelig.

Skattefradrag for bruk av privat skole, sykehus eller barnehage bør innføres. Og muligheter for skattefradrag ved å la "besteforeldre" bo hjemme hos familie istedenfor på sykehjem, eller ha småbarn hjemme istedenfor i barnehage eller barneskole.

Cracked actor sa...

Selv om hensikten her er edel - for jeg tipper det er for at vi skal melde oss og våre barn inn i idrettslag, så er jeg veldig uenig i at det er særskilte fradrag som skal skape denne motivasjonen. Kort og godt tror jeg ikke det er kontingentens størrelse som gjør at enkelte ikke er medlem i noen idrettsforening.

Sammenligningen til fagforeningsfradraget er forståelig, men samtidig meningsløs. En skaper ikke et mer rettferdig skattesystem ved å innføre nye fradrag, som kompensasjon for at det allerede finnes fradrag - som for øvrig ikke burde vært der.

Fritidsaktivitet er et personlig anliggende, og jeg kan ikke se hvorfor samfunnet skal subsidiere det dette koster. At stat og kommune derimot bør legge til rette for idrettsaktiviteter er noe helt annet, men det taler jo mer mot et slikt fradrag enn for.

Det aller beste er selvsagt å fjerne alle særfradragsordninger og samle alt i et stort bunnfradrag - samt å redusere skatteprosenten. Da vil folk ha bedre råd, og dersom det er det som skal til for at enkelte skal la ungene begynne med ski og fotball - så er det i alle fall langt bedre enn et eget idrettsfradrag.

Programsekretariatet sa...

anonym:
Er litt usikker på om jeg skjønte logikken din? Du skjønner ikke hvorfor man skal mene noe om skattefradrag for idrett, men vil ha det for skoler, sykehus etc.?

CA
Prinsipielt er jeg enig med deg. Og det var vel egentlig det som var et av forslagene fra Skauge-utvalget - dvs innføre et stort bunnfradrag og avvikle alle andre særfradrag. Det har som kjent ikke blitt vedtatt.

I dette tilfellet er målet å stimulere til økt fysisk aktivitet. Det er jo ikke dumt.

S sa...

Men nettopp derfor bør Høyre ikke vedta dette. Når man vedtar et program bør man vedta noe man står for, ikke noe man synes høres fint ut.

Høyres politikk bør være høyt bunnfradrag og flat skatt. Da har man ikke behov for forslag som dette.

Programsekretariatet sa...

S
Formålet bak dette forslaget er å stimulere til økt fysisk aktivitet. For mange koster ulike medlemskap my - for mye. Derfor er tanken at dette vil gjøre det lettere for flere å delta i organisert fysisk aktivitet.

Da skattereformen ble behandlet av Stortinget avviste man jo å avvikle alle bunnfradragene. Dermed ligger det systemet der. Referansegruppen foreslår ikke å øke total nivået på særfradrag - ettersom forslaget er å avregne det mot fagforeningsfradraget som allerede ligger der.

Sebastian sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anonym sa...

Jepp, det var det jeg mente.

Det er den samme regla om igjen, H kommer i regjering vi senker skattene litt og innfører skattefradrag. Så kommer AP i regjering og øker skattene like mye som skattefradragene tilsier. Det er en uheldig ond sirkel som ikke gjør annet enn å gjøre skattesystemet mer komplisert.

jeg mener dog at man bør ha skattefradrag hvis man f. eks har barn hjemme eller i privat barnehage (hvis subsidiene reduseres/fjernes). Det samme gjelder eldreomsorg og skole, hvis man velger å undervise barn hjemme istedenfor å sende dem på offentlig skole bør man få skattefradrag. Eller hvis man vil ha sin gamle mor hjemme isteden for å sende henne av gårde på sykehjem. Da får vi et mer rettferdig system og vi bevarer den sterkt reduserte familien.

Programsekretariatet sa...

anonym:
"Det er den samme regla om igjen, H kommer i regjering vi senker skattene litt og innfører skattefradrag. Så kommer AP i regjering og øker skattene like mye som skattefradragene tilsier. Det er en uheldig ond sirkel som ikke gjør annet enn å gjøre skattesystemet mer komplisert."

Ja, men dette er vel korte og godt effekten når velgerne skifter side. Da blir det konsekvenser, blant annet økt skatt med AP i førersetet, eller lavere skatt med Høyre i førersete.

:-)

Cracked actor sa...

Nettopp derfor bør man føre en skattepolitikk som markert fører i riktig retning og som er irreversibel. Ingen flere fradrag.

S sa...

Nemlig. Og det burde ikke være så veldig vanskelig å forstå heller. Hvis ikke vi fører en skattepolitikk i riktig retning, kommer ingen til å gjøre det.

Dessuten har staten ingenting med å oppfordre til fysisk aktivitet.

Programsekretariatet sa...

CA og S:
All den tid flertallet i stortinget (inkl Krf og V om jeg ikke husker feil) vil beholde særfradragene så vil de bestå. Og så vidt jeg oppfatter er det også mange i Høyre som setter pris på denne muligheten.

Da kan jo spørsmålet av det mer pragmatiske sorten bli: Skal vi utnytte dette på en måte vi mener gagner flere, eller skal vi overlate til de andre partiene å bruke dette virkemiddelet?

Cracked actor sa...

Vel, det første en må gjøre er å klart avgjøre hvor man står i forhold til skatt og særfradrag - hvilke evt. endringer som vil gjøre enkeltindividets hverdag enklere og trekke samfunnet i den retningen som Høyre mener - altså et åpnere, enklere og mer tolerant samfunn.

Gjennom skattesystemet har man selvsagt anledning til å gi incentiver, men nå er det en gang sånn at vi betaler inntektsskatt - ikke treningsskatt. Det å jobbe bidrar til verdiskapning, og selv om det har et folkehelsemessig utgangspunkt, kan neppe tilsvarende sies om et særfradrag for idrett og kontingenter.

I dag har vi et digert nøste med ulike særfradrag, og for hver enkelt å fylle ut selvangivelsen er det ikke enkelt helt å vite hvilke fradrag man faktisk har. På den måten er det sikkert også mange som ikke får fradrag en har rett til.

I dag har vi fradrag for renter, barnehageutgifter og fagforeningsmedlemsskap - for å nevne noen få fradrag. I Høyre er det lansert forslag om skattefradrag for hjelp i hjemmet, og - nå altså - kanskje også for medlemsskap i idrettsorganisasjoner. Skal vi ha et skattesystem med høy marginalskatt som hele tiden skal motvirkes av fradrag? Eller er det bedre med lav marginalskatt og så kan folk få bestemme selv om de vil være fagorganisert eller medlem i et idrettslag? Eller ha bedre råd til å ha hjelp i hjemmet, om det er et ønske og behov? Hva blir det da av skattelettene til mennesker med såkalt vanlig lønnsinntekt? Ikke mye. Burde ikke Høyre være skattelettepartiet i stedet for nok et særfradragsparti?

Jeg synes det blir problematisk å forsvare hvorfor Høyre er kritisk til fagforeningsfradraget, med henvisning til organisasjonsfriheten i arbeidslivet, mens man skal vurdere hhv. særfragdrag for hjelp i hjemmet eller altså medlemsskap i en idrettsforening. Hvis man har organisasjonsfrihet i arbeidslivet, så er da vel for svingende denne friheten ikke mindre innenfor husets fire vegger eller når det gjelder hva slags aktiviteter en driver med i fritiden??

Hva gjelder pragmatisme: En kan ikke få flertall for alle programposter, men skal man svekke forhandlingsrommet alt før man setter seg ned og forhandler? Det er ikke overfor potensielle samarbeidspartier Høyre lager sitt program, det er overfor velgerne. Og da er vel spørsmålet tilbake til Programsekretariatet og komiteen om Høyre vil skille seg positivt ut i skattepolitikken, eller være et haleheng til særfradragspartiene?

Programsekretariatet sa...

CA:
"Hva gjelder pragmatisme: En kan ikke få flertall for alle programposter, men skal man svekke forhandlingsrommet alt før man setter seg ned og forhandler? Det er ikke overfor potensielle samarbeidspartier Høyre lager sitt program, det er overfor velgerne."

Til dette er det bare en ting å si: Jeg er enig med deg.