Setningen bør forandres til: Høyres mål er at den norske skolen skal være blant verdens beste. Begrunnelsen for dette er at målet slik det er formulert i høringsutkastet ikke vil være oppnålig. Vi kan få verdens beste skole i et enkelt år på et begrenset område. Å være den beste innenfor hele skolesektoren i hvert år er ikke mulig. Mål som stilles opp bør være formulert slik at de kan nås.Hva synes du?
mandag 26. januar 2009
Verdens beste skole?
Skolepolitikk er en av Høyres paradegrener. Det er blitt enda tydeligere etter at vi fikk en regjering som ikke setter kunnskap først. Programkomiteen har derfor vært opptatt av å videreutvikle skolepolitikken. Etter 4 års tilnærmet stillstand - utover gjennomføring av kunnskapsløftet, må det legges klare ambisjoner og planer for de neste årene. En ambisjon som er formulert er: "Høyre vil at Norge skal ha verdens beste skole".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
22 kommentarer:
Målformuleringer bør være realistiske selv om de også skal være noe å strekke seg etter.
Programformuleringer skal helst også være så konkrete som mulig.
Norge lå i 2006 på 16. plass i lesning og 19. plass i matematikk. (PISA)
Et mer realistisk, målbart og samtidig et ambisiøst mål kunne ha vært:
"Norge skal i 2012 ikke være dårligere enn nr 6 blandt OECD-landene på PISA-rankingen i leseferdigheter og matematikk."
verdiskonservativ:
Noterer argumentene og forslaget. Takk.
Og hvilke strukturelle tiltak skal vi ta for å oppnå dette??? Skal vi bare stole på at den enkelte lærer legger seg i selen?
Dette minner meg om politkk av typen "Det beste hadde vært om alle var friske, rike og flinke!".
Vi må gjøre noe som gjør at skole-eiere, lærere og ELEVER har noe å tjene på at elevene presterer bra.
Arne:
Et relevant spørsmål. Svaret ligger i kulepunktene i programmet (handlingspunktene), hvor blant annet satsing på lærere er et tiltak, karakterkrav, etc.
Setningen om verdens beste skole, er ment å være overbygningen/ambisjonen for skolepolitikken.
Hva mener du vi skal formulere som ambisjon for norsk skolepolitikk? Og da tenker jeg ikke på de enkelte tiltak som kan/bør/må iverksettes for å komme dit.?
Greitt, med det som utgangspunkt tror jeg nok at "verdikonservativ" har et godt utgangspunkt. I tillegg tror noe slikt:
"Alle skal få et tilbud på VGS som er tilpasset evner og ferdigheter."
Med det mener jeg at mange av de som ikke er teoristerke skal få andre tilbud enn i dag.
Benytter anledningen til å stille et spørsmål:
Et kulepunkt i programutkastet er:
Gi elever som har oppnådd grunnkompetanse, muligheten til å fortsette i et ordinært løp på
videregående skole frem til fagbrev.
Hva mener dere med dette? Betyr dette at dre mener at elever må ha oppnådd en grunnkompetanse for å begynne på VGS?
Enig i at Verdikonservativs forslag er et godt og kvantifiserbart mål. Når det er sagt reagerer jeg på endringsforslaget sekretariatet har fått inn. Alle skjønner poenget, men det er faktisk slik at man skal ha en visjon. Sånne forslag er bare tøys.
Når det er sagt; hvorfor sier JTS på politisk kvarter at vi ikke nå kan tenke på ideologi, men må ha praktiske løsninger? Kan han ikke bare si at skattelettelser virker (så er det trivelig at det også er en konsekvens av vår ideologi, med tanke på økonomisk frihet og maktdeling)?
Jeg tror det er dårlig retorikk å fjerne betydningen av sitt eget idémessige grunnlag.
Arne sk:
Noe av bakgrunnen er knyttet til poenget om at elever har forskjellige teoretiske og praktiske ferdigheter, derfor trengs flere veier til kompetanse. Høyre vil ha en skole som gir rom for alternativer og andre innganger til arbeidslivet. Satsing på yrkesfag er en viktig del av valgfrihet og mangfold i opplæringsløpet, blant annet med lærlingeordninger som utvikles i tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, særlig innenfor håndverksfag.
Med grunnkompetanse menes det som tidilgere ble kalt "kompetanse på lavere nivå".
S:
Programkomiteen har også ment at det innledningsvis på hvert kapittel bør formuleres noen visjoner vi skal strekke oss etter - og at de konkrete handlingspunktene er måten å nå/nærme seg visjonen.
Ad JTS: Du etterlyser egentlig klar tale? :-)
Talen er på en måte klar nok, men hvorfor legge skjul på det som faktisk er vår ideologi? Noe av det fine med vår ideologi er jo at den fungerer i praksis.
Jeg vil også benytte anledningen til å si at jobben med denne bloggen er veldig bra, man får alltid svar og den oppdateres ofte. Bra!
S:
Enig med deg - all grunn til å trekke frem ideologien som fungerer.
Forøvrig takk! *bukker pent*
Siden jeg enda er ung, husker jeg godt tilbake til mine dager på den offentlige skolen og der er det mer nok å ta tak i. For det første syntes jeg Høyre burde ha som mål at vi skal tilbake til mer ordinær klasseroms undervisning. Med dette mener jeg tavleundervisning fra en lærer med autoritet. Dagens opplegg med mye gruppeoppgaver, "flyt" mellom fagene og en oppløsning av lærer-elev forholdet fungerer meget dårlig i praktisk. Barn på barnetrinnet og ungdomsskolen er ikke modne nok til å ha "ansvar for egen læring" og slik det er lagt opp nå blir det mest bråk og unnasluntring.
Hvis vi skal kunne få en skole på toppnivået blant OECD landene trengs det mer satsing på selve læringen og ikke så mye på alt fjaste rundt slik som i dag. Hjelper ikke at våre elever ligger på topp i demokratiforståelse når de ikke kan regne eller lese. Ettersom jeg nå bor i Frankrike, ser jeg at det er mye vi kan lære fra det franske skolesystemet, slik som deres målrette satsing på realfagene. Syntes det er et godt poeng at Høyre vil satse på å styrke kompetansen til lærerne, men vi trenger også å gi dem den nødvendige autoriteten til å holde skikk på barna også.
Syntes også at Høyre skal gå inn for at det skal satses mer på de flinke elevene, i motsetning til sosialistenes strebing etter middelmådighet. Dette gjennom å dele opp klassene mer etter kunnskapsnivå, slik at også de som er flinke kan bli stimulert.
Nicolai:
Når det gjelder de konkrete tingene du er opptatt av, så er det langt på vei kjernen i Høyres nye skolepolitikk.
- Vi vil ha mindre uro i klassene, og gi lærerne tilbake autorietet (gjennom ulike virkemidler). Karakterer en et av flere virkemidler blant annet for å gi melding tilbake til foresatte.
- Vi ønsker mer satsing på læring, ikke minst i basisfagene. Derfor har vi gjentatte ganger foreslått økt timetall i basisfagene.
- I utkastet til stortingsvalgprogram tas det *også* hensyn til *fremragende elever* Det skal være lov til å være flink (samtidig skal vi hjelpe dem som strever).
Disse og flere andre punkter er formulert som handlingspunkter i utkastet til stortingsvalgprogram. I tillegg har altså Programkomiteen valgt å ha en overordnet ambisjon om at Norge skal ha verdens beste skole. Kan hende det er for ambisiøst... :-)
Og derfor stemmer jeg Høyre :-D
nicolai:
:-D
"Norge skal i 2012 ikke være dårligere enn nr 6 blandt OECD-landene ... i ... matematikk."
Helt urealistisk, dersom det er snakk om å basere seg på lokale krefter. Som kommunisert til Kristin Clemet i 2005 ville det, _hvis alle gjorde alt riktig_, ta ca. 13 år å få den _lokale_ matematikkutdanningen i Norge opp på nivå med topp 1/4 innen OECD. Med tung bruk av utenlandske lærere og stoff kan tiden kanskje kortes ned til 5-6 år.
Erik Syrring;
Hva synes du at ambisjonen for skolepolitikken skal være?
FØRST ET SPARK
Det finnes ihvertfall en folkerik og høyt profilert "Høyre-kommune" som skiller seg _klart negativt_ ut i nasjonal sammenheng når det gjelder å fleksibelt støtte akademisk interesserte elever - de fører ikke Høyrepolitikk. Og det finnes Ap-dominerte kommuner som er dypt klar over sine geografiske/demografiske utfordringer og derfor fleksibelt tar ibruk de utdanningsressursene som finnes, uansett om de tilbys offentlig eller privat eller er innenlandske eller utenlandske.
INNSENDT FORSLAG TIL FØRSTE PROGRAMLINJE
"Høyres mål er at elever i Norge skal ha tilgang til verdens beste utdanning."
Det nåværende "ha verdens beste skole" oser av assosiasjoner til 1970-tallets skole som fortsatt basis.
GLOBAL KONKURRANSEDYKTIGHET GJENNOM BRUK AV DE BESTE LÆRERNE OG DET BESTE STOFFET GLOBALT.
Som skrevet: Høringsutkastet sier at Høyre vil møte globaliseringen med en skolepolitikk med vekt på kunnskap og ferdigheter. Men Høringsutkastets sider om skole og kunnskap beskriver langt på vei en forbedring av 1970-tallets monolittiske, offentlig drevne og nær monopolistiske skole, ikke en innføring av det 21. århundrets globaliserte utdanningssystem (et system som forbereder elevene på et Kina/India-dominert studie- og arbeidsmarked anno f.eks. 2025 og 2050). Det blir som å beskrive programvareindustrien som om Internet ikke hadde eksistert. Høringsutkastet refererer bl.a. stadig til "skolen" (underforstått en offentlig drevet skole) og ikke "eleven" - eleven som blir undervist av fagspesialister i inn- og utland - som grunnenheten. Dette rimer ikke med program-innledningens "friheten til å velge" og "muligheten til å delta". Å stimulere til valg og mangfold er meget viktig, for idag er foreldre i Norge blant de foreldrene i hele verden som har et minst utviklet forhold til valgfrihet når det gjelder utdanning på 1.-10.-trinns-nivå, og norske offentlig drevne skoler er blant de skolene i hele verden som har minst konkurranse. Og det påkrevde globalt konkurransedyktige kunnskaps- og ferdighetsnivået kan ikke oppnås ved å alene oppgradere den offentlig drevne skolen, gitt den mangelfulle bakgrunnen til dagens skoleledere og lærere og til de som i all overskuelig fremtid vil kunne trekkes til denne skolen.
ENKELTSAK: OM FRISKOLER (CHARTER SCHOOLS) OG UTBYTTE
Side 7 Linje 288 STERK STØTTE TIL DISSENS 2 (UTBYTTE). MEN DETTE PUNKTET HØRER IKKE SPESIFIKT TIL VIDEREGÅENDE-AVSNITTET; DET ER FAKTISK SPESIELT VIKTIG MED SKOLEOPERATØR-MANGFOLD FOR 1.-10. TRINN.
Et fortsatt utbytteforbud vil undergrave partiprogrammets utdanningsmål og skyve deres oppfyllelse flere år ut i tid.
En ting er at muligheten til å ta ut utbytte vil føre til at operatørene blir flere og at de gode operatørene får bedre kapitaltilgang og kan vokse vesentlig raskere (friskoler i USA har til nå typisk heller ikke hatt mulighet til å ta ut utbytte, men gode friskolekjedeoperatører der har fått tung økonomisk støtte fra utdanningsorienterte fond som Gates Foundation, Broad Foundation, New Schools Venture Fund, osv. - en kategori fond som dessverre ikke eksisterer i Norge). Men ekstremt viktig er det også at muligheten til å ta ut utbytte vil synliggjøre kostnadsstrukturer. En slik synliggjøring vil, ifølge erfaringen i flere land, føre til store besparelser for samfunnet. I USA er det f.eks. katolske skoler som driver for $6000 per elev med meget gode elevresultater og store offentlige skoledristikter som bruker $13000 per elev og hvis elevresultater er blant landets dårligste. En utbytte- og konkurransedrevet besparelse i Norge på 20% - 15 milliarder kroner i året - er ikke usannsynlig (samtidig som elevresultatene forbedres betraktelig).
En annen ting er at et fortsatt utbytteforbud ikke vil reflektere den realitet at de fleste elever vil få viktige deler av sin undervisning gjennom enkeltfags-utdanningstilbydere (som deler av "skole"-regelverket ikke gjelder for).
ENKELTSAK: KARAKTERKRAV TIL OPPTAK VED LÆRERHØYSKOLENE
Det vil være meget gunstig om karakterkravene ved lærerhøyskolene blir hevet til 4 mat./4 norsk allerede fra 2009/høst.
(flere perspektiver følger)
Om utviklingen i skolesektoren fremover (McKinsey-intervju):
"The education sector will undergo greater structural and policy change in the next few years than it has in the past 2,500 years.
Going forward the sector will be split into one sphere of subjects that are suitable for globalized high-touch instruction and another one comprising subjects which are domestic/local in nature or which require local equipment and a local physical presence, predicts Syring. He says that it will very soon be quite common for middle and high schoolers to receive, in a single day and enabled by ever better hardware and fiber-based Internet access, instruction from two or three subject specialist teachers who are not based locally and often based abroad, emphasizing that schools will hence become resource centers housing a combination of local and long-distance education. He adds that elementary school teachers, too, will increasingly be forced to specialize by subject in order to be able to compete. “Academic levels, a result of the caliber of curricula and teachers, will increase significantly, while expenditures, which on an inflation-adjusted basis have gone up several hundred percent over the decades, will decrease. The most demanding curricula and assessments around the world will prevail and be used by students in a number of countries, and the best subject teacher education programs in the world will set the global bar”, says Syring.
With respect to financing and choice Syring says that the sector will necessarily be all voucher funded, with teacher unions covering fewer teachers and focusing largely on maximizing voucher funding, and that the subject allocation and compensation of the significantly non-government-employed teachers in the globalized sphere will obviously be determined by a student demand that is based on easily available student performance data and recommendations for each teacher. “The conventional distinctions between monolithic public and private physical schools, in-school and after-school, and for-profit and not-for-profit will be replaced by the distinction between expenditure at the government mandated voucher level and private expenditure beyond that level".
Jeg har sett hurtig gjennom en del innlegg om skole. Det meste handler om hvor flinke elevene skal blie, hvor strenge lærere må være og hvilket nivå man forventer på klassene. Jeg savner litt om hvordan Høyre skal få dette til i dagens skoler. Her i Bergen faller mange av skolene fra hverandre. Det hjelper lite å være flink i en skole som faller ned. Hverken Hordaland Fylkeskommune eller Bergen Kommune evner å ruste opp skolebyggene. Det hjelper lite å sminke fjeset nå halve rumpen er bar. Hvor mye vil Høyre gjøre for å ruste opp den norske skolen og skolebyggene ? Norge er større enn Akersgata, Karl Johan og Drammensveien.
Fjerne krav om ett-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - denne typen utdanning er et stort hinder for å trekke til seg fagfolk og har vist seg å ikke føre til bedre elevresultater.
"Skolepolitikk er en av Høyres paradegrener." Men skal skolepolitikk fortsette å være det så må sektorperspektivet moderniseres (p.t. er det FrPs sektorperspektiv/skoleprogram som er det klart mest fremtidsrettede). Vi henviser forøvrig til Clemets glimrende http://www.civita.no/images/stories/PDFer/civita-notat_08_2008.pdf.
Erik:
Jeg må innrømmer at jeg ikke helt forstår hva du mener med "sektorperspektivet" ?
Legg inn en kommentar