Skilsmisse på tvers av landegrensene

Dette blir litt på siden av selve programdebatten igjen, men samtidig er dette en problemstilling som også vil kunne berører nordmenn. På tampen av fjoråret kom Programsekretariatet over en artikkel om følgende (ikke på nett): To personer er gift. De har forskjellig nasjonalitet, og bor i et tredjeland (dvs der ingen av dem har statsborgerskap). Dette er innad i EU. De har barn, men så skal de skilles. Skilsmisserettigheter er ikke samkjørte i EU, og varierer mellom landene. Problemstillingen er da følgende: Hvilket lands lov skal man skilles etter? Der paret bor, der en av dem har statsborgerskap, der de ble gift, eller?

Eksempelet som det skrives om i den aktuelle artikkelen (L'Express 11/12 2008) er om en nordmann og svenske som møttes i Norge, ble gift, fikk barn og flyttet til Paris. Så vil de skilles og reise hjem til hhv Sverige og Norge. De oppdager da dagens regler som innebærer at de må skilles etter fransk lov. Til tross for at det er land de om kort tid vil forlate og heller ikke har bodd lenge i. Dette er ikke et unikt eksempel. Årlig er det 350.000 giftemål hvor man vier personer med ulik nasjonalitet. Samtidig er det årlig 170.000 av disse giftemålene som ender med skilsmisse (tall iflg L'Express). Og da gjerne i et uvant juridisk territorium.

EU jobber nå med denne problemstillingen, så gjenstår å se hva løsningen til slutt blir. For de fleste er dette noe man heldigvis ikke berøres av. Men det er jo ingen grunn til å ikke tenke gjennom det likevel. Eller hva?