I dag forteller DN om forsker Rolf Aaberg i SSB som har forsket på skattesystem i en årrekke. Han foreslår flat skatt, fjerning av bunnfradrag reduksjon av de laveste skattesatsene og økning av toppskatten. Skatteinntektene til staten beregnes å bli like store som i dag, men med større grad av fordeling.
Modellens har en toppskattesats i to trinn, hvor det første er 38% og neste 60% (alminnelig sats er 17%). Selv med toppskattesats på 60%, beregnes den faktiske skatten på lønnsinntekt 1 million kroner å bli lavere enn med dagens system. De aller fleste vil faktisk oppleve skattereduksjon, med unntak av dem som tjener under 60.000. De vil betale omtrent som med dagens system.
Det høres interessant ut med et system som oppleves mer rettferdig og er mer forståelig, som både stimulerer til økt jobb og dermed økte inntekter til staten, samtidig som det gir reell skattelette til arbeidstakerne. Politikken som finansminister Foss førte viste jo at skattelette stimulerte arbeidsinnsats og dermed inntektene til staten.
Reaksjonene på denne modellen vil være interessant. Kan vi også denne gangen regne med at noen vil avstå fra å se helheten og først og fremst hisse seg opp over skattelette til de rikeste?
tirsdag 2. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Flat skatt er flat skatt. Hvis Høyre går inn for flat skatt kan vi ikke smatidig sette en annen skatteprosent for noen i form av toppskatt, da blir det jo fortsatt progressiv beskattning.
Høyre har ikke tatt stilling til SSBs modell, enda. Hva synes du egentlig? Flat skatt, eller en-eller-annen form for progressiv beskatning som i dag?
Hehe,
Jeg begynte på et svar, men det ble litt i lengste laget; så jeg lot være.
Istedetfor skrev jeg et lite innlegg....
Herreruud: Bra innlegg du har skrevet. Programsekretariatet har ingen ting i mot å bruke skatt, flat og progressiv i samme setning. Synes også det er fornuftig at det stilles spørsmål ved etablerte sanneheter.
Skal man begi seg inn på en prisippiell debatt, kan man jo diskutere mange avgifter og indirekte skatter. All skatt og avgift har ikke til hensikt å finansiere fellesgoder. Noen synspunkter på det?
Her er jeg litt redd for å begi meg ut på tynn is - det er nok engang slik at jeg ikke vet nøyaktig hvilke avgifter som brukes til hva i det offentlige. Jeg må derfor gå utifra at alle avgifter går til det offentlige som en helhet og dermed til å dekke utgifter forbundet med det offentliges oppgaver.
Når det er sagt har vi et par avgifter her til lands jeg føler meg kvalifisert til å sette spørsmålstegn ved, henholdsvis dokumentavgiften og nrk-lisensen.
Da nrk-lisensen ble innført hadde det seg slik at å se på nrk var det eneste bruksområdet en tv i Norge hadde. Det var vel også slik at det var langt ifra alle som hadde tv, og at det sannsynligvis ikke fremsto som riktig å belaste mennesker for et produkt de ikke kunne benytte seg av. Jeg forstår tankegangen, men nå er situasjonen en ganske annen. En tv i Norge har langt, langt flere bruksområder enn å se på nrk, ja faktisk langt flere bruksområder enn å se på tv.
Personlig ser jeg ikke på tv. Så å si aldri. Nyhetene leser jeg i nettavisene, dersom jeg skulle kjede meg leser jeg en bok. Likefult eier jeg 3 tv'er. En i stua, en på soverommet og en på boden. Tv'en på boden er ikke i bruk, de to andre tv'ene bruker jeg som skjerm til pc'ene mine og til å se på film. Tv'en på soverommet har jeg ikke engang koblet til noen tv-kontakt. Det er ingen på soverommet. Likefullt betaler jeg tv-lisens.
Nå skal jeg være ærlig nok til å innrømme at dersom jeg mot formodning faktisk skulle skrudd på tv'en så ville det nok vært enten nrk eller national georaphics channel. Men det har seg likefullt slik at jeg ikke har kjøpt produktet.
For å sette ting på spissen så kan man faktisk si at det idag er forbudt å
- se på en leiefilm
- spille playstation
- bruke en tv som skjerm
- se på en hvilken som helst annen tv-kanal
uten også å kjøpe nrk.
Dette er ikke riktig.
Når det er sagt synes jeg det å ha en statsfinansiert og reklamefri tv-kanal ikke bare er riktig, men også nødvendig. Det er måten man henter inn finansieringen på jeg reagerer på. Ettersom teknologien har utviklet seg er situasjonen en helt annen enn den var da tv-lisensen ble innført. Da er det i tillegg ekstra provoserende når utviklingen ser ut til å gå motsatt vei, når nrk forsøker å få inn lisens for mobiltelefoner, datamaskiner og andre apparater som teknisk sett kan brukes til å se på nrk. Underforstått ligger alstå at nrk vedgår at det ikke lenger finnes apparater som kun kan brukes til å se på nrk, men et langt større spekter av apparater hvor det er et av mange potensielle bruksområder.
Min mening?
NRK bør uten tvil bestå, men som et offentlig tilbud man kan velge å benytte seg av eller ikke, på lik linje med statsstøtte til film og teater.
Legg inn en kommentar