Hva skal barnet hete

Det er interessant å se hvor kreftene brukes i debatten om fusjonen mellom Statoil og Hydros gass/oljedivisjon. Det burde være relevant å drøftet om det er viktig å etablere en stor sterk aktør som er i stand til å konkurrere i sitt marked som er globalt, eller om det er uheldig å få en dominerende aktør i vårt nasjonale marked. Engasjement er imidlertid et helt annet sted - nemlig navn.

Når ble det en politisk oppgave, for ikke si ideologisk og prinsippiell oppgave, å beslutte hva et navn - merkevare - skal være?

Det er mange ulike hensyn som kan vurderes. Tror vi at ledelsen i Statoil og Hydro vet hva de driver med? Resultatene hittil bekrefter vel det. Er kostnadene ved å skifte navn for å bidra til en felles kultur så store som noen hevder? Hva er i såfall gevinsten - det har jeg ikke sett at noen har ønsket å beregne.

Så kan man lurer på om denne navndebatten er svaret på regjeringens aktive næringspolitikk og statlig eierskapspolitikk....