Jeppe kommer med stadig nye innspill. I innvandringsdebatten foreslår jeppe:
1. Slutt på kontantstøtten. Den holder kvinnene hjemme, og hindrer dermed det nødvendige skiftet i kjønnrollene for å få til en vestliggjøring.
2. Slutt på diskriminering. Dagens diskriminering i arbeidslivet ødelegger utrolig mye for samlivet - for den både radikaliserer, og den hindrer alternative rollemodeller fra å etablere seg.
3. Vekk med statskirken og finansiering av religiøse samfunn.
Nå er vel igrunnen "alle" enig om at diskriminering skal bekjempes (unntatt Valla/LO). Høyre har i dag programfestet skille mellom kirke/stat. Det ser nå ut til at kirken også selv vil skille seg. Diskusjonen er blant annet hvordan det skal skje? Skal grunnloven endres blant annet slik at det ikke lenger er krav om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken? Hvem skal eie milliardformuen som ligger i "Opplysningsvesenets fond". Kirken/staten? Skal kirken skilles, men likevel ha en særlov?
Og kontantstøtten. Skal vi fjerne den helt? Eller skal vi ta på alvor ønsket om valgfrihet? Skal foreldre få lov til å velge om de vil ha kontantstøtte, redusert arbeidstid eller barnehageplass? Det forutsetter både full dekning og at foreldrene får reell mulighet til å velge hvordan offentlige midler skal brukes.
onsdag 17. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Kontantstøtten må gå.
Det er mange feil med kontantstøtten:
Det er ikke full barnehagedekning - så da er ikke valgfriheten total. Den oppleves istedet som en illusjon - og kontantstøtten er et plaster på såret, om du vil.
Det er kræsj mellom målet om flere unger slik at vi ikke knekker under eldrebølgen, og målet om integrering. Når innvandrerkvinner sitter hjemme og lager unger, så er det på bekosting av jobbing og kontakt med det norske samfunnet. Kontantstøtten er altså et økonomisk incentiv mot integrering, og dermed friheten til innvandrerkvinnene.
Er friheten til norske kvinner viktigere enn friheten til innvandrerkvinnene?
Prinsipielt var kontantstøtten en god idé, men ikke alt går som det skal når ting skal fra det luftige hodet til den harde virkeligheten. Don't ride the dead horse!
Programsekretariatet: Kommentarer av denne typen "Nå er vel igrunnen "alle" enig om at diskriminering skal bekjempes (unntatt Valla/LO)", virker bare fordummende på en ellers seriøs diskusjon (hvor riktig/uriktig det enn må være).
Ad saken: Kontantstøtten har positive og negative sider. Kanskje den burde begrenses til perioden opp til barnet fyller 2 år?
Kirken trenger ingen særlov. Norge er et vestlig demokrati, tuftet på det verdigrunnlag som vår kristne kulturarv har gitt oss. Det er ikke sikkert at samfunnet har det samme forholdet til denne kulturarven om 50 år, men det er i så fall resultatet av at samfunnet utvikler seg. Det blir for dumt å forsøke å "sementere" samfunnsutviklingen ved å gå for en eller annen tullete særlov. Kulturarven kan ingen vedta, like lite som vi kan vedta fremtidig verdigrunnlag, vi kan forsøke å påvirke, men vi kan ikke vedta den.
OVF er tuftet på de gamle kirkegodsene som den katolske kirke samlet gjennom middelalderen, som kongen tok til seg i forbindelse med reformasjonen, og som ble grunnlovfestet som en økonomisk sikring av kirken og kirkelig opplysningsvirksomhet på 1800-tallet. OVF bør derfor følge med kirken.
Et mer interessant spørsmål er om kirken i samme slengen skal få vedlikeholdsansvaret for kirkebyggene (noe som idag er en kommunal oppgave), og om OVF har midler nok til å dekke de kostnadene DET ville medføre...
Det er en del synsing ute å går i kontantstøtte-debatten. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er indikasjoner som kan tyde på negative virkninger for deler av innnvandringsbefolkningen. Dette bør etter min mening undersøkes nærmere. Hvis 4-årskontrollen viser at antallet barn med dårlige norskkunnskaper har økt, bør vi revurdere standpunktet. Personlig tror jeg mer på en mellomløsning som går ut på at støtte kun utbetales der kommunen ikke kan tilby barnehageplass.
Vedr kirke/stat.
Høyre bør tenke seg nøye om før partiet inntar et endelig standpunkt til denne saken. Jeg minner om den siste høringsrunden som viste liten forståelse i befolkningen til et skille.
Høyre er et konservativt parti. Konservatismen kjennetegnes ved at man skal beholde de gode og velprøvede ordninger i samfunnet.
I stat / kirkedebatten har de sentrale aktørene glemt de emosjonelle sidene ved saken. De har alt for lettvint undervurdert menneskers behov for fastpunkter og tradisjoner. Kanskje spesielt i en flerkulturell tid hvor andre fremmede religioner gjør seg gjeldende - ja til og med på en skremmende måte - les: karikaturtegningene.
Den norske kirke representerer viktige holdeplasser i manges liv noe vi må respektere og ta inn over oss.
På den annen side er det utvilsomt gode grunner til å rydde litt opp i gamle grunnlovsbestemmelser. Kongen må få lov til selv å velge religion (eller ikke-religion) og regjeringens sammensetning må ikke være avhengig av medlemsskap i Den norske kirke.
Finnes det noen fornuftige mellomløsninger ? Kan man opprettholde statskirken men samtidig modernisere lovverket ?
I motsetning til mange, er jeg ikke redd for at Kongen i statsråd fortsatt skal utnevnte biskoper. Dette sikrer oss mot ekstreme utviklingstendenser i kirken - noe vi uansett ikke er tjent med.
En modernisert statskirke bør derfor vurderes som et alternativ til dagens standpunkt.
Legg inn en kommentar