Programsekretariatet vil følge tradisjonen og glede seg over påsken. Dermed er det cyber-abstinensene som vil avgjøre hvor sporadisk (om) bloggen oppdateres i løpet av påsken.
Vi tillater oss å antyde at Sunnmørsposten muligens kan være verd å titte i på Påskeaften...
fredag 30. mars 2007
Hvor mange hender trenger vi - egentlig?
10.000 nye hender (eller var det hoder?) ble lovet. Det er fortsatt uklart om dette skulle skje raskt eller over laaaaaaang tid. Det som egentlig er interessant å dvele ved, er imidlertid hva behovet vil være fremover. Hvilke hender vil vi trenge?
Noen har sammenliknet pleiebehovet med prognosene som ble laget den gang telefonsentralene eksisterte, hvor man måtte ringe og bli koblet videre ved hjelp av sentralbordamen. De som den gang så for seg at alle skulle få telefon, understrektet at da måtte man ansette M A N G E nye operatører. Hm, tenk om vi i dag i mobilens tidsalder, skulle være avhengig av å ringe via et sentralbord. Hvordan skulle vi håndtert SMS?
Kan vi trekke parallellen til pleiesektoren? Det er ingen tvil om at antall eldre og pleietrengende øker. Men er det slik at alt arbeid fortsatt må utføres som i dag? Eller er det utviklingsmuligheter innen dette yrket også?
Hva tror du? Hva er behovet i pleie og omsorgssektoren?
Noen har sammenliknet pleiebehovet med prognosene som ble laget den gang telefonsentralene eksisterte, hvor man måtte ringe og bli koblet videre ved hjelp av sentralbordamen. De som den gang så for seg at alle skulle få telefon, understrektet at da måtte man ansette M A N G E nye operatører. Hm, tenk om vi i dag i mobilens tidsalder, skulle være avhengig av å ringe via et sentralbord. Hvordan skulle vi håndtert SMS?
Kan vi trekke parallellen til pleiesektoren? Det er ingen tvil om at antall eldre og pleietrengende øker. Men er det slik at alt arbeid fortsatt må utføres som i dag? Eller er det utviklingsmuligheter innen dette yrket også?
Hva tror du? Hva er behovet i pleie og omsorgssektoren?
torsdag 29. mars 2007
Lønnsomt underskudd
Som regel når man får underskudd må man rydde opp. Den som tar opp lån må betale tilbake - med renter. Dette er hovedregelen. Vil du vite hva unntaket er?
S Y K E H U S F O R E T A K E N E
Foretakene fortsetter å gå med dundrende underskudd. Kun én styreleder har klart å holde budsjettbalanse. Hun ble belønnet med å få fyken, av regjeringen. Helsevesenet er viktig tilbud. Dermed er stortinget nødt til å putte inn flere hundre millioner kroner i ekstra driftstilskudd til helseforetakene. Saken ligger nå i stortinget og får vel bred om ikke full oppslutning.
Er det virkelig slik at helseforetakene ikke kan gå i økonomisk balanse? (Da må vi se bort fra tidligere Helse Sør som klarte det. Er det noe å lære derfra forresten?) Hva er egentlig problemet med helseforetakene og denne styringsreformen? Har vi for sentraliserte sykehusvesen? Bør det være flere mindre og lokale enheter? Dette er kanskje litt trauste spørsmål, men samtidig viktig. Det har jo å gjøre med å sikre helsetjenesten til befolkningen.
Hva mener du?
S Y K E H U S F O R E T A K E N E
Foretakene fortsetter å gå med dundrende underskudd. Kun én styreleder har klart å holde budsjettbalanse. Hun ble belønnet med å få fyken, av regjeringen. Helsevesenet er viktig tilbud. Dermed er stortinget nødt til å putte inn flere hundre millioner kroner i ekstra driftstilskudd til helseforetakene. Saken ligger nå i stortinget og får vel bred om ikke full oppslutning.
Er det virkelig slik at helseforetakene ikke kan gå i økonomisk balanse? (Da må vi se bort fra tidligere Helse Sør som klarte det. Er det noe å lære derfra forresten?) Hva er egentlig problemet med helseforetakene og denne styringsreformen? Har vi for sentraliserte sykehusvesen? Bør det være flere mindre og lokale enheter? Dette er kanskje litt trauste spørsmål, men samtidig viktig. Det har jo å gjøre med å sikre helsetjenesten til befolkningen.
Hva mener du?
onsdag 28. mars 2007
Narko til folket!
Det er lett å få inntrykk av at det er målet til venstresiden når man hører dem prøve å harselere over Høyres forslag til å bekjempe narkotikamisbruk. I dagens Aftenposten (papirutgaven) har Rune Gerhardsen et innlegg hvor han refser Høyre for å ville bekjempe narkotikamisbruk. Både han og andre "liberalister" sliter med å forholde seg til en helhet. Høyres narkotikapolitiske utvalg har nylig lagt frem forslag til en rekke tiltak, og foreslår bl.a.:
Poenget er at narkomane skal få hjelp til å få et verdigere liv, og helst komme ut av narkohelvete. For Høyre er det naturlig å være opptatt av narkomanes verdighet OG samtidig bekjempe misbruk og motarbeide nyrekruttering til miljøet.
Dette er venstresiden i mot? Kan du skjønne det? Vil de virkelig ikke hjelpe de narkomane; utover å gi økt adgang til narkotika gjennom å etablere frisoner?
Hva mener du er viktig i dette arbeidet? Er du enige i tiltakene Høyre foreslår? Hvilke andre tiltak mener du bør vurderes og hvorfor?
- videreføre satsing på tilpassede boliger for rusmisbrukere
-sørge for helseoppfølging med egne helsestasjoner for rusmisbrukere
- legge til rette for flere væresteder der misbrukere kan komme i kontakt med helsepersonell og annet hjelpeapparat
- etablere jobber for narkomane etter modell av "jobben", "lønn som forjent" og "=Oslo"
- Fortsette utdeling av Subutex og Metadon, men sørge for tettere oppfølging for å forhindre videreslag og bruk av stoffene sammen med andre narkotiske stoffer
- evaluere ordningen med utdeling av rene sprøyter for å avklare om ordningen fungerer etter målsetting om skadereduksjon
- ikke tillate fristeder for bruk av narkotika
avvikle ordningen med sprøyterom
Poenget er at narkomane skal få hjelp til å få et verdigere liv, og helst komme ut av narkohelvete. For Høyre er det naturlig å være opptatt av narkomanes verdighet OG samtidig bekjempe misbruk og motarbeide nyrekruttering til miljøet.
Dette er venstresiden i mot? Kan du skjønne det? Vil de virkelig ikke hjelpe de narkomane; utover å gi økt adgang til narkotika gjennom å etablere frisoner?
Hva mener du er viktig i dette arbeidet? Er du enige i tiltakene Høyre foreslår? Hvilke andre tiltak mener du bør vurderes og hvorfor?
tirsdag 27. mars 2007
Mer brann, mindre utslipp
Det tikket nettopp inn en nyhetsmelding fra SSB: Stadig mer ved i rentbrennende ovner. Kult tenkter jeg og leser:
Jeg har fått en sånn rentbrennede ovn. Sparedusj, sparepærer og tetningslister er også på plass. Hva annet bør man gjøre? Mulig det er litt banalt å stille disse spørsmålene. Samtidig er det nødvendig. Noen ganger bør det offentlige gripe inn med virkemidler. Subsidiering av mer rentbrennende ovner, gjør at folk velger det fremfor andre løsninger. Avgiftspolitikken har effekt. Regjeringen har nå sørget for at flere kjøper diselbiler. Det bidrar til redusert CO2 (bra), men økt NOX (dumt). Ikke helt vellykket med andre ord.
Hvilke tiltak mener du er viktig? Spiller dette egentlig noen rolle?
I 2006 brant hver nordmann i gjennomsnitt 300 kg ved i boligen sin.Nesten 40 prosent av veden ble brent i rentbrennende ovner, og denne andelen øker raskt. Nye ovner ga i 2006 Norge 0,9 TWh ekstra energi av den forbrente veden og reduserte svevestøv utslippet med 14 000 tonn!Dette er bra og det viser at hver og "can make a difference".
Jeg har fått en sånn rentbrennede ovn. Sparedusj, sparepærer og tetningslister er også på plass. Hva annet bør man gjøre? Mulig det er litt banalt å stille disse spørsmålene. Samtidig er det nødvendig. Noen ganger bør det offentlige gripe inn med virkemidler. Subsidiering av mer rentbrennende ovner, gjør at folk velger det fremfor andre løsninger. Avgiftspolitikken har effekt. Regjeringen har nå sørget for at flere kjøper diselbiler. Det bidrar til redusert CO2 (bra), men økt NOX (dumt). Ikke helt vellykket med andre ord.
Hvilke tiltak mener du er viktig? Spiller dette egentlig noen rolle?
La pappa være hjemme. Mor må jobbe!
Det vil antagelig bidra til å jevne ut lønnsforskjeller, skal vi tro gårdagens rapport fra Likelønnskommisjonen. Vel, det er satt litt på spissen - men problemstillingen er aktuell.
Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. I følge rapport fra likelønnskommisjonen tjener kvinner gradvis mindre enn menn dess flere barn hun får. Pussig nok er det motsatte tilfelle for mannen. Jo flere barn han får jo mer tjener han...
Nå er vel årsakene og sammenhengene litt anderledes. Noe henger fortsatt sammen med at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt: Kvinner velger "kvinneyrker" som gjerne er lavt betalt, og menn det motsatte. Hva gjør vi med dette? Må kvinnen selv ta ansvar for å velge andre typer jobber? Det er tross alt ingen hemmelighet at noen yrker er bedre betalt enn andre. Har man ikke seg selv å takke når man velger en dårlig betalt jobb?
Hva med omsorgspermisjon? Det er ikke vanskelig å se at de som er hjemme med barn kommer på etterskudd i lønnsutviklingen. Bør ikke da fedre i større grad "presses" til å være hjemme? Eller for å si det på en annen måte: Mindre av fødselspermisjonen må forbeholdes kvinnen. I Island har de visstnok gjort nettopp det og delt fødselspermisjonen i 3: 1/3 forbeholdt mannen, 1/3 forbeholdt kvinnen, mens den siste 1/3 kan de fordele som de vil.
Hva mener du? Likelønn?
Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. I følge rapport fra likelønnskommisjonen tjener kvinner gradvis mindre enn menn dess flere barn hun får. Pussig nok er det motsatte tilfelle for mannen. Jo flere barn han får jo mer tjener han...
Nå er vel årsakene og sammenhengene litt anderledes. Noe henger fortsatt sammen med at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt: Kvinner velger "kvinneyrker" som gjerne er lavt betalt, og menn det motsatte. Hva gjør vi med dette? Må kvinnen selv ta ansvar for å velge andre typer jobber? Det er tross alt ingen hemmelighet at noen yrker er bedre betalt enn andre. Har man ikke seg selv å takke når man velger en dårlig betalt jobb?
Hva med omsorgspermisjon? Det er ikke vanskelig å se at de som er hjemme med barn kommer på etterskudd i lønnsutviklingen. Bør ikke da fedre i større grad "presses" til å være hjemme? Eller for å si det på en annen måte: Mindre av fødselspermisjonen må forbeholdes kvinnen. I Island har de visstnok gjort nettopp det og delt fødselspermisjonen i 3: 1/3 forbeholdt mannen, 1/3 forbeholdt kvinnen, mens den siste 1/3 kan de fordele som de vil.
Hva mener du? Likelønn?
mandag 26. mars 2007
Fotballpøbler
Snart 2 dager etterpå, blir jeg fortsatt like sint når jeg tenker på lørdagens hendelse.
Vi skulle bare ha på TVen litt i bakgrunnen, for å følge med på landskampen på Ullevål. Plutselig ble vi mer opptatt av hva som skjedde der enn vi først hadde ment: kuler og krutt! Vel, ikke helt, men brann og røyk - bråk, uro og pøbelstreker.
Jeg tenker: Idrett er bra og fotball gleder mange - om man er på banen, sitter i sofaen eller står på sidelinja. Så ser vi bilder av unger som er vettskremte av pøblene som begynner å kaste stoler ned på banen.
Hva er dette!?
Hva skal vi gjøre?
Vi skulle bare ha på TVen litt i bakgrunnen, for å følge med på landskampen på Ullevål. Plutselig ble vi mer opptatt av hva som skjedde der enn vi først hadde ment: kuler og krutt! Vel, ikke helt, men brann og røyk - bråk, uro og pøbelstreker.
Jeg tenker: Idrett er bra og fotball gleder mange - om man er på banen, sitter i sofaen eller står på sidelinja. Så ser vi bilder av unger som er vettskremte av pøblene som begynner å kaste stoler ned på banen.
Hva er dette!?
Hva skal vi gjøre?
EU for fred, SV i mot
Denne helgen har vært politisk interessant på flere måter. EU feiret 50-års jubileum for Roma-traktaten. De som anerkjenner bakgrunnen for opprettelsen av EU, vet at drømmen om et fredelig Europa vokste frem etter 2 verdenskriger. Nå ønsket man forpliktende samarbeid og fred. Selv den mest trassige EU-motstander kan ikke benkte at det har vært fred mellom EU-landene i 50 år. Mellom land som opp gjennom historien har vært bitre fiender.
Det andre "happeningen" i helgen var SVs landsmøte - det først som regjeringsparti. Så vidt jeg har kunnet registrere var det ingen gratulasjoner å spore fra det landstmøtet, til 50-årigen. Norsk venstreside, godt representert ved SV, SP og S T O R E delere av AP, er standhaftige motstandere av EU: Ingen ting liker man. Ikke en gang hovedformålet for opprettelsen av EU. Kan du tenke deg noe så trist; med nebb og klør motarbeide det viktigste bidraget til fred i Europa i vår tid?
Kanskje er det ikke så rart? Man får jo innblikk i sjela til venstresiden når den snakker: Det er kamp og man skal sloss. Samarbeid er ikke noe nøkkelord i den politiske leiren.
Norge står fortsatt på utsiden og betaler. Trist som faen?
Det andre "happeningen" i helgen var SVs landsmøte - det først som regjeringsparti. Så vidt jeg har kunnet registrere var det ingen gratulasjoner å spore fra det landstmøtet, til 50-årigen. Norsk venstreside, godt representert ved SV, SP og S T O R E delere av AP, er standhaftige motstandere av EU: Ingen ting liker man. Ikke en gang hovedformålet for opprettelsen av EU. Kan du tenke deg noe så trist; med nebb og klør motarbeide det viktigste bidraget til fred i Europa i vår tid?
Kanskje er det ikke så rart? Man får jo innblikk i sjela til venstresiden når den snakker: Det er kamp og man skal sloss. Samarbeid er ikke noe nøkkelord i den politiske leiren.
Norge står fortsatt på utsiden og betaler. Trist som faen?
fredag 23. mars 2007
Knus valgfriheten - vekk med kontantstøtten
Så har vi igjen fått bekreftet at regjeringen vil stramme inn på valgfriheten - nå også for småbarnsfamilier. Finansministeren varsler at målet er at kontantstøtten skal vekk.
Det er delte meninger om kontantstøtten. For Høyre er valgfrihet en sentral verdi. Det betyr også at familier selv skal kunne velge hvordan de vil innrette egne liv. Dersom noen ønsker å være hjemme med barn, fremfor å sende dem i barnehage, så skal de få lov til det. Derfor er kontantstøtten et av flere virkemidler partiet støtter opp om.
Med den sittende regjeringen går nå denne valgmuligheten en sikker død i møte.
Ja til full barnehagedekning! Men hvorfor ikke også ja til kontantstøtte og mulighet til å være hjemme for dem som vil?
Hva mener du?
Det er delte meninger om kontantstøtten. For Høyre er valgfrihet en sentral verdi. Det betyr også at familier selv skal kunne velge hvordan de vil innrette egne liv. Dersom noen ønsker å være hjemme med barn, fremfor å sende dem i barnehage, så skal de få lov til det. Derfor er kontantstøtten et av flere virkemidler partiet støtter opp om.
Med den sittende regjeringen går nå denne valgmuligheten en sikker død i møte.
Ja til full barnehagedekning! Men hvorfor ikke også ja til kontantstøtte og mulighet til å være hjemme for dem som vil?
Hva mener du?
Regjeringen kun for de rike
I dag vedtar regjeringen i statsråd ny friskolelov. Det fremstilles som om den skal "stoppe" privatskoler. Tull og tøys.
Regjeringens lovvedtak betyr at friskolene får fortsette, men uten statsstøtte. Dermed blir skolepengene høyere. Konsekvensen av dette er at det kun er elever med god råd, med rike foreldre, som vil få reell mulighet til å velge andre undervisningsalternativer.
Litt sånn som statsministeren selv, som har fortid fra Steinerskolen. Dette er altså regjeringens sosialisme i praksis?! Steng vanlige folk ute. Begrens vanlige folks valgfrihet. La kun de rike slippe til.
Og dette er de rødgrønne stolte av?
Regjeringens lovvedtak betyr at friskolene får fortsette, men uten statsstøtte. Dermed blir skolepengene høyere. Konsekvensen av dette er at det kun er elever med god råd, med rike foreldre, som vil få reell mulighet til å velge andre undervisningsalternativer.
Litt sånn som statsministeren selv, som har fortid fra Steinerskolen. Dette er altså regjeringens sosialisme i praksis?! Steng vanlige folk ute. Begrens vanlige folks valgfrihet. La kun de rike slippe til.
Og dette er de rødgrønne stolte av?
torsdag 22. mars 2007
Sjukt fravær
SSB kan avsløre at sykefraværet igjen stiger, riktignok marginalt: Det totale fraværet har økt fra 6,7 til 6,8 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. Den lille økningen har likevel store konsekvenser. De som husker vet at regjeringen har bestemt at det skal spares inn hele 2,5 milliarder kroner på neste års budsjett ved å få ned sykefraværstallene.
Det legemeldte sykefraværet økte prosentvis mest i aldersgruppen 16-19 år, men her er det relativt få arbeidstakere. For aldersgruppen 20-24 år økte fraværet med hele 6,3 prosent og for aldersgruppen 25-29 år økte det med 1,4 prosent. Sykefraværet blant de eldre går samtidig ned.
Hva betyr dette? Er unge arbeidstakere ute av stand til å jobbe? Er de flinkere til å utnytte muligheten til å ta en ekstra fridag? Er det for lett å være sykemeldt?
På den andre side: Norge skal jo være best mulig på mange områder. Da er det vel kanskje riktig at vi skal ha verdens beste sykelønnsordning også? Ja, vi har jo råd til det....??
Det legemeldte sykefraværet økte prosentvis mest i aldersgruppen 16-19 år, men her er det relativt få arbeidstakere. For aldersgruppen 20-24 år økte fraværet med hele 6,3 prosent og for aldersgruppen 25-29 år økte det med 1,4 prosent. Sykefraværet blant de eldre går samtidig ned.
Hva betyr dette? Er unge arbeidstakere ute av stand til å jobbe? Er de flinkere til å utnytte muligheten til å ta en ekstra fridag? Er det for lett å være sykemeldt?
På den andre side: Norge skal jo være best mulig på mange områder. Da er det vel kanskje riktig at vi skal ha verdens beste sykelønnsordning også? Ja, vi har jo råd til det....??
Oljehandel bør skje i euro
Hvorfor ikke? Det er igjen interessant å lese nyhetene - hvor noen saker ser ut til å gå litt mot hverandre. Aftenposten kan fortelle at det er misnøye med euroen i Frankrike. I en mindre notis (finner den ikke på nett)mener noen SV-ere at Norge bør begynne å forhandle olje i euro og ikke dollar. Den tunge begrunnelsen er visstnok at EU er mindre slemt enn USA. For eller mot euro med andre ord.
Sakelig eller ikke, det interessante er å se hva markedet mener om euro versus dollar. En av indikatorene man kan se på, er sentralbankenes beholdning av valutareserver. Tall som tidligere har vært lagt frem, viser en utvikling hvor dollar skiftes ut med euro. Det kan tyde på økt tiltro til euro som stabil valuta, og avtagende tiltro til dollar. Samtidig vet vi at utenlandsgjelden til USA er E N O R M. I tillegg har det historisk vært ulik konjunktur for dollar og oljepris for nordsjøolje - på godt og vondt antagelig for norsk økonomi.
Uansett, valutamarkedet er kraftig endret etter at euroen ble innført, og det er liten tvil om at den er blitt en stabil global handelsvaluta. Når EU er vårt viktigste handelsmarked, bør det være relevant å stille spørmål ved det regimet vi har.
Skal for evig og alltid oljehandelen skje i/mot dollar? Hvorfor?
Sakelig eller ikke, det interessante er å se hva markedet mener om euro versus dollar. En av indikatorene man kan se på, er sentralbankenes beholdning av valutareserver. Tall som tidligere har vært lagt frem, viser en utvikling hvor dollar skiftes ut med euro. Det kan tyde på økt tiltro til euro som stabil valuta, og avtagende tiltro til dollar. Samtidig vet vi at utenlandsgjelden til USA er E N O R M. I tillegg har det historisk vært ulik konjunktur for dollar og oljepris for nordsjøolje - på godt og vondt antagelig for norsk økonomi.
Uansett, valutamarkedet er kraftig endret etter at euroen ble innført, og det er liten tvil om at den er blitt en stabil global handelsvaluta. Når EU er vårt viktigste handelsmarked, bør det være relevant å stille spørmål ved det regimet vi har.
Skal for evig og alltid oljehandelen skje i/mot dollar? Hvorfor?
onsdag 21. mars 2007
Inkompetente rådgivere i skolen
..er det et problem?
De siste dagene har deler av programkomiteens har møter med representanter fra arbeidstaker-, arbeidsgiver-, student- og elevorganisasjonene. En av problemstillingene alle er blitt utfordret på er: Hvordan møte fremtidig krav om kompetanse i arbeidslivet; ikke minst i lys av globaliseringen og den konkurransen næringslivet utsettes for?
Med forskjellig innfallsvinkel har alle påpekt behovet for å få bedre "samkjøring" mellom utdanning og næringsliv. Når diskusjonen har gått videre på denne linja, kommer vi inn på konkrete tiltak som rådgivningstjenesten i skolene. Den er ikke god nok, er et klart budskap. Det stilles ikke riktige krav til kompetanse som rådgiverne selv skal ha. For mange er opptatt bare av sosial rådgivning. Det er viktig nok, men erstatter ikke god faglig rådgvining.
Blant forslagene til tiltak er krav om at noen rådgivere bør ha næringslivsbakgrunn. Det bør være tettere samarbeid mellom skole og næringsliv - noen steder fungerer dette allerede. Det er antaglig også relevant å ha bakgrunn fra offentlig sektor - poenget er rådgivningskompetanse utover pedagogikk....Det er også andre tiltak som anses som viktige: Flere læreplasser, fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger, økt mulighet til å variere opplæringen uten for stort press på teori.
Så kommer selvsagt også uttalelsen om at det er for mange dårlige lærere. Jeg tror det kan være lurt å si at vi har mange gode lærere, men det må stilles tydelige krav til fagkompetanse og egnethet. Lærerutdanningen må aldri bli et arbeidsmarkedstiltak. Det fortjener ingen,i allefall ikke elvene.
Vel - dette var i grunnen litt av hvert om egentlig et omfattende tema. Noe må det vel være fristende å kommentere. Eller er skolen, yrkesopplæringen og ikke minst rådgivningstjenesten i dag perfekt?
De siste dagene har deler av programkomiteens har møter med representanter fra arbeidstaker-, arbeidsgiver-, student- og elevorganisasjonene. En av problemstillingene alle er blitt utfordret på er: Hvordan møte fremtidig krav om kompetanse i arbeidslivet; ikke minst i lys av globaliseringen og den konkurransen næringslivet utsettes for?
Med forskjellig innfallsvinkel har alle påpekt behovet for å få bedre "samkjøring" mellom utdanning og næringsliv. Når diskusjonen har gått videre på denne linja, kommer vi inn på konkrete tiltak som rådgivningstjenesten i skolene. Den er ikke god nok, er et klart budskap. Det stilles ikke riktige krav til kompetanse som rådgiverne selv skal ha. For mange er opptatt bare av sosial rådgivning. Det er viktig nok, men erstatter ikke god faglig rådgvining.
Blant forslagene til tiltak er krav om at noen rådgivere bør ha næringslivsbakgrunn. Det bør være tettere samarbeid mellom skole og næringsliv - noen steder fungerer dette allerede. Det er antaglig også relevant å ha bakgrunn fra offentlig sektor - poenget er rådgivningskompetanse utover pedagogikk....Det er også andre tiltak som anses som viktige: Flere læreplasser, fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger, økt mulighet til å variere opplæringen uten for stort press på teori.
Så kommer selvsagt også uttalelsen om at det er for mange dårlige lærere. Jeg tror det kan være lurt å si at vi har mange gode lærere, men det må stilles tydelige krav til fagkompetanse og egnethet. Lærerutdanningen må aldri bli et arbeidsmarkedstiltak. Det fortjener ingen,i allefall ikke elvene.
Vel - dette var i grunnen litt av hvert om egentlig et omfattende tema. Noe må det vel være fristende å kommentere. Eller er skolen, yrkesopplæringen og ikke minst rådgivningstjenesten i dag perfekt?
tirsdag 20. mars 2007
Påsken må avvikles
hm.. mon tro om det vil bli et krav dersom det blir skille mellom kirke og stat? Da vil det vel være unaturlig å ha spesielle religiøse helligdager kun av hensyn til en religion. Bør vi i såfall gjøre som franskmenn og amerikanere - avvikle det meste av slike helligdager bl.a. Kristi himmelfartsdag, pinse og noen av juledagene (vi kan jo beholde de meste og skylde på tradisjon og nissen)?
Prinsipielt er dette relevante spørsmål. På den andre siden kan man prøve å gjøre som AP; ri to hester som drar i hver sin retning. Det foreligger nå forslag om at AP skal gå inn for å avvikle kristendommen som statsreligion. Greit nok. Men samtidig skal staten bestemme over kirken. Inkonsekvent og uprinsipielt. Så sukres pillen med at kirken etterhvert skal kunne bestemme mer i eget hus, dersom de kan vise til at de er blitt mer demokratisk. Og dette kommer fra AP! Partiet for påtvungne meninger (de kaller det likhet - alle skal være og mene det samme), partipisk og beslutninger hvor "noen av oss har snakket sammen". H J E L P.
Problemstillingen er interessant og har flere konsekvenser enn man første tenker på. Dersom det blir et skille mellom kirke og stat - hva da med formålsparagrafen i grunnskolen og barnehagen? Den må vel endres. I dag sier den at opplæringen skal bygge blant annet på den kristne kulturarv. Bør man kanskje heller velge menneskerettigheter og universelle verdier? Litt ullent kanskje. Hva mener du?
Prinsipielt er dette relevante spørsmål. På den andre siden kan man prøve å gjøre som AP; ri to hester som drar i hver sin retning. Det foreligger nå forslag om at AP skal gå inn for å avvikle kristendommen som statsreligion. Greit nok. Men samtidig skal staten bestemme over kirken. Inkonsekvent og uprinsipielt. Så sukres pillen med at kirken etterhvert skal kunne bestemme mer i eget hus, dersom de kan vise til at de er blitt mer demokratisk. Og dette kommer fra AP! Partiet for påtvungne meninger (de kaller det likhet - alle skal være og mene det samme), partipisk og beslutninger hvor "noen av oss har snakket sammen". H J E L P.
Problemstillingen er interessant og har flere konsekvenser enn man første tenker på. Dersom det blir et skille mellom kirke og stat - hva da med formålsparagrafen i grunnskolen og barnehagen? Den må vel endres. I dag sier den at opplæringen skal bygge blant annet på den kristne kulturarv. Bør man kanskje heller velge menneskerettigheter og universelle verdier? Litt ullent kanskje. Hva mener du?
mandag 19. mars 2007
Kua mi jeg takker deg
Det jeg virkelig lurer på nå, er om det er bloggere der ute som bryr seg om landbrukspolitikk? Vil det komme noen kommentarer i det hele tatt på denne posten?
Hva skal vi gjøre med landbruket i Norge? Er det viktig å holde hele landet i hevd - og skal det gjøres med landbrukspolitikk? Kan vi få mere konkurranse inn i landbruket - er det forresten noe poeng? Hvordan kan man stimulere til mer utvikling á la "Skinka fra Skjåk". Folk vil ha kvalitetsvarer,hvorfor satser ikke norske bønder mer på det?
Forøvrig er det interessant å tenke over at norske bønder opp gjennom historien har vært selvstendig næringsdrivende og levd av egen produksjon og innsats. I stadig større grad opplever vi at bøndene er mer og mer avhengig av statlige overføringer.
Hvor sunt er det?
Hva skal vi gjøre med landbruket i Norge? Er det viktig å holde hele landet i hevd - og skal det gjøres med landbrukspolitikk? Kan vi få mere konkurranse inn i landbruket - er det forresten noe poeng? Hvordan kan man stimulere til mer utvikling á la "Skinka fra Skjåk". Folk vil ha kvalitetsvarer,hvorfor satser ikke norske bønder mer på det?
Forøvrig er det interessant å tenke over at norske bønder opp gjennom historien har vært selvstendig næringsdrivende og levd av egen produksjon og innsats. I stadig større grad opplever vi at bøndene er mer og mer avhengig av statlige overføringer.
Hvor sunt er det?
Skole for fremtiden
... blæh....skikkelig ullen målsetting "skole for fremtiden". Spøk til side. Etter at Høyre i regjering fikk innført Kvalitetsreformen, har norsk skolepolitikk fått et helt annet innhold enn tidligere. Nå innser tilogmed sosialister at det er nødvendig å snakke om kvalitet - og å måle resultater for å kunne gi riktig undervisning.
Det blir stadig mer aktuelt også å se barnehagen som et ledd i barns opplæring. Det betyr mer pedagogikk og "lek & læring" i barnehagene - hvor det også snakkes om kvalitet i innholdet. Så er vi åpenbart på vei mot heldagsskolen. Er det bare greit?
Men altså hvor går vi videre i utviklingen av skolepolitikken? Både mht innhold i barnehagen, tettere kobling mellom barnehage og skole og mer kvalitet og tilpasset undervisning i skolen.
Hva skal vi mene med tilpasset undervisning? Toppidrettsgymnas og dyrking av idrettstalenter er ukontroversielt. Hvorfor er det så ugreit å dyrke frem realfags-eller språktalenter?
Er skolepolitikken i ferd med å bli distriktspolitikk? Hvorfor er det på død og liv viktig å ha universiteter over hele landet? Burde man ha ambisjoner om å dyrke frem ett knallbra universitet; som ville være blant de 5 beste i Europa - verden?
Det blir stadig mer aktuelt også å se barnehagen som et ledd i barns opplæring. Det betyr mer pedagogikk og "lek & læring" i barnehagene - hvor det også snakkes om kvalitet i innholdet. Så er vi åpenbart på vei mot heldagsskolen. Er det bare greit?
Men altså hvor går vi videre i utviklingen av skolepolitikken? Både mht innhold i barnehagen, tettere kobling mellom barnehage og skole og mer kvalitet og tilpasset undervisning i skolen.
Hva skal vi mene med tilpasset undervisning? Toppidrettsgymnas og dyrking av idrettstalenter er ukontroversielt. Hvorfor er det så ugreit å dyrke frem realfags-eller språktalenter?
Er skolepolitikken i ferd med å bli distriktspolitikk? Hvorfor er det på død og liv viktig å ha universiteter over hele landet? Burde man ha ambisjoner om å dyrke frem ett knallbra universitet; som ville være blant de 5 beste i Europa - verden?
fredag 16. mars 2007
Tvangsflytting
..det virker som om det er førende for distriktspolitikken til kommunalministeren. Man får lett følelsen av at hatet hennes til byene er så stort at ethvert middel skal brukes for å tvangsflytte folk ut i distriktene.
Ja, flyttemønsteret i Norge viser sterk sentralisering. Fraflyttingen fra Nord-Norge har økt, mens tilflyttingen til universitets- og høyskolebyer er dramatisk. Dette er jo problematisk for distriktene. Skal man respektere individets frihet til å velge å bo? Om det er hovedstad eller et lite tettsted.
Høyre lanserte for en stund siden en rapport om distriktspolitiske tiltak. Den tar for seg skogbruk, jordbruk og fiskenæringene,samtidig som den peker på en rekke andre forhold som er viktig for å stimulere levedyktige lokalsamfunn.
Det må være lov til å spørre om målet fortsatt skal være "hus på hvert nes og knaus", eller om det kanskje heller bør satses på regionale sentra i hele landet? Hva er i såfall viktig? Infrastruktur kommer man vel ikke unna? Eiendeomsrett er et annet tema.
Hva mener du er viktig for norsk distriktpolitikk?
Ja, flyttemønsteret i Norge viser sterk sentralisering. Fraflyttingen fra Nord-Norge har økt, mens tilflyttingen til universitets- og høyskolebyer er dramatisk. Dette er jo problematisk for distriktene. Skal man respektere individets frihet til å velge å bo? Om det er hovedstad eller et lite tettsted.
Høyre lanserte for en stund siden en rapport om distriktspolitiske tiltak. Den tar for seg skogbruk, jordbruk og fiskenæringene,samtidig som den peker på en rekke andre forhold som er viktig for å stimulere levedyktige lokalsamfunn.
Det må være lov til å spørre om målet fortsatt skal være "hus på hvert nes og knaus", eller om det kanskje heller bør satses på regionale sentra i hele landet? Hva er i såfall viktig? Infrastruktur kommer man vel ikke unna? Eiendeomsrett er et annet tema.
Hva mener du er viktig for norsk distriktpolitikk?
torsdag 15. mars 2007
Varm eller kald omsorg?
Egentlig et dustet spørsmål, men venstresiden ynder å fremstille denne muligheten. Vel, de får svare for seg selv. En av Høyres valgkampsaker i år er "kvalitet i omsorgen." Også i politikkarbeidet frem mot 2009 er utviklingen av helsepolitikken et sentralt tema.
Noen er mest opptatt av å telle antall ansatte - uten at snakke om hvilken jobb de skal gjøre og hvilken kompetanse de skal ha. Høyre snakker derimot om kvalitet og kompetanse som nøkkelelementer i omsorgspolitikken. Noen forslag som er til debatt i Høyre er:
- alle ansatte skal ha fagkompetanse
- sikre tilbud av eldresentre
- styrke den hjemmebaserte omsorgen slik at flere får reell mulighet til å bo hjemme
- kommunene må ha plan for å redusere antall deltidsstillinger
- flere må få tilbud om brukerstyrt personlig assistanse
- omsorgslønn må være et alternativt tilbud for dem som påtar seg tyngende omsorgsoppgaver
Dette er noen av forslagene som ligger på bordet. Hva synes du om dem? Hva mener du er viktig å gjøre for å bidra til god omsorgspolitikk - kvalitet i omsorgen?
Noen er mest opptatt av å telle antall ansatte - uten at snakke om hvilken jobb de skal gjøre og hvilken kompetanse de skal ha. Høyre snakker derimot om kvalitet og kompetanse som nøkkelelementer i omsorgspolitikken. Noen forslag som er til debatt i Høyre er:
- alle ansatte skal ha fagkompetanse
- sikre tilbud av eldresentre
- styrke den hjemmebaserte omsorgen slik at flere får reell mulighet til å bo hjemme
- kommunene må ha plan for å redusere antall deltidsstillinger
- flere må få tilbud om brukerstyrt personlig assistanse
- omsorgslønn må være et alternativt tilbud for dem som påtar seg tyngende omsorgsoppgaver
Dette er noen av forslagene som ligger på bordet. Hva synes du om dem? Hva mener du er viktig å gjøre for å bidra til god omsorgspolitikk - kvalitet i omsorgen?
Greit å kaste stein!
Nettavisen kan fortelle at Venstres Olav Thommessen har vært i Paris sammen med VG og tittet på fransk ungdom. (Var det VG som betalte reisen og foreslo opplegget montro?) Resultatet var at Thommessen og VG ble steinet. Jeg tviler på at ungdommen ante hvem de kastet på.
Ja, arbeidsledigheten i Frankrike er høy særlig blant yngre arbeidstakere. Det er krevende integrasjonsutfordringer og stedvis vanskelige sosiale forhold. Forsvarer det fysisk angrep - attac - på andre mennesker? Er det virkelig nøkkelen til å ta tak i disse problemene: Å prøve å skade folk man ikke liker? For ikke å si: Skade folk man ikke aner noe om?
Heldigvis er situasjonen anderledes i Norge, men det er ofte nok krav om å akseptere uansvarlige handlinger. Av en eller annen grunn skal voldshandlinger forstås. Jeg lurer på hvor langt vi skal gå - inntil noen forstås ihjel?
En skremmende og ubehagelig opplevelse. Men jeg skjønner på en måte reaksjonene deres. De opplever en ekstrem følelse av håpløshet og depresjon, og så kommer vi og titter på, som om det var en dyrehage, sier Thommessen til VGSkjønner på en måte reaksjonen!? Er det greit å kaste stein for å skade andre - uansett situasjon? Blir noesomhelst bedre av det?
Ja, arbeidsledigheten i Frankrike er høy særlig blant yngre arbeidstakere. Det er krevende integrasjonsutfordringer og stedvis vanskelige sosiale forhold. Forsvarer det fysisk angrep - attac - på andre mennesker? Er det virkelig nøkkelen til å ta tak i disse problemene: Å prøve å skade folk man ikke liker? For ikke å si: Skade folk man ikke aner noe om?
Heldigvis er situasjonen anderledes i Norge, men det er ofte nok krav om å akseptere uansvarlige handlinger. Av en eller annen grunn skal voldshandlinger forstås. Jeg lurer på hvor langt vi skal gå - inntil noen forstås ihjel?
onsdag 14. mars 2007
Runder av med 500.000
Det er nesten ikke til å unngå å få med seg noe av alle debattene på TV og i aviser om dagen, om forholdene i LO. Dessverre slumses det med fakta noen ganger. På gårsdagens "Standpunkt" hevdet en av deltakeren freidig at "LO har snart 1 million medlemmer som er yrkesaktive". Sludder.
Faktum er at LO i dag har ca 830.000 medlemmer, hvor drøyt 500.000 er yrkesaktive. Resten er pensjonister eller studenter. Også Akademikerne, Unio og YS opererer med bruttotall og nettotall, men ikke med like store foreskjeller.
Norge har over 2 millioner arbeidstakere - Y R K E S A K T I V E. Akademikerne, Unio,YS og andre uavhengige forbund representerer ca 500.000 arbeidstakere. Dvs at ca halvparten av arbeidstakerne i Norge er organisert i et-eller-annet forbund.
Riktignok representerer LO ca 25% av arbeidstakerne,men hva med de 75% andre? Er det virkelig helt greit at regjeringen primært lytter til én organisasjon,"bare fordi sånn har det vært i 100 år"? Hallo: Har ikke de siste måneders hendelser vist at ikke alt som kommer fra Youngstorget er eksempel til etterfølgelse....
Faktum er at LO i dag har ca 830.000 medlemmer, hvor drøyt 500.000 er yrkesaktive. Resten er pensjonister eller studenter. Også Akademikerne, Unio og YS opererer med bruttotall og nettotall, men ikke med like store foreskjeller.
Norge har over 2 millioner arbeidstakere - Y R K E S A K T I V E. Akademikerne, Unio,YS og andre uavhengige forbund representerer ca 500.000 arbeidstakere. Dvs at ca halvparten av arbeidstakerne i Norge er organisert i et-eller-annet forbund.
Riktignok representerer LO ca 25% av arbeidstakerne,men hva med de 75% andre? Er det virkelig helt greit at regjeringen primært lytter til én organisasjon,"bare fordi sånn har det vært i 100 år"? Hallo: Har ikke de siste måneders hendelser vist at ikke alt som kommer fra Youngstorget er eksempel til etterfølgelse....
Abonner på:
Innlegg (Atom)
